Hemoroider

Behandlingsprogram, Kirurgisk klinikk

 

Symptomer på hemoroider er frisk rødt blod fra endetarmen i forbindelse med avføring, smerter ved avføring og endetarmskløe/svie.
De fleste av de som har hemoroider skal behandles konservativt, dvs. at det ikke er nødvendig med operasjon. Tilstanden er svært vanlig, ufarlig og gir oftest milde symptomer. Plagene kommer i perioder, og kan variere mye over tid. Symptomene er avgjørende for når operasjonsindikasjon stilles.

Innledning

 

Når egenbehandling er forsøkt og dette ikke hjelper kan det vurderes ulike operasjonsmetoder som strikk, ligatur (ombinding) eller operasjon.

Egenbehandling av hemoroider

Klassiske råd for å begrense hemoroideplager består i fiberrik diett, regelmessig mosjon og minst mulig pressing ved toalettbesøk. Hemoroidesalver som inneholder svake steroider kombinert med smertestillende komponent har ofte god symptomatisk effekt ved periodevise plager. Midler som bløtgjør avføringen gir symptomlindring.  Ved akutt, smertefull hevelse av hemoroide med levret blod (trombosert hemoroide) kan det bli nødvendig å lage et snitt i hemoroiden slik at blodlevrer tømmes ut.

Inndeling av hemoroider

  • Grad 1 blør bare, buker ikke ut og ses ikke ved inspeksjon av endetarmen, men de kan påvises ved kikkertundersøkelse
  • Grad 2 buker ut når du presser, men glir tilbake av seg selv
  • Grad 3 buker ut konstant og må skyves inn
  • Grad 4 buker ut og lar seg ikke skyve på plass (sjelden tilstand)

Blødning er det hyppigste symptomet ved grad 1-2 hemoroider, mens slimutskillelse, smerter, kløe, irritasjon og hygieneproblemer er de hyppigste symptomer ved grad 3-4 hemoroider, symptomer kommer og går. Ved hemoroider grad 4 kan det også bli lekkasjeproblem. 

 


 

Henvisning og vurdering

 

Pasienter (og mange leger) kaller gjerne alle anale symptomer hemoroider. Pasienter med usikker diagnose eller betydelige plager bør henvises av fastlege til kirurg.

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Utredning

 

Friskt blod i forbindelse med avføring skal undersøkes nærmere med kikkertundersøkelse i endetarmsåpningen (anoskopi) og 15-20 cm opp i tarmen (rektoskopi). Hvis ikke åpenbar blødningskilde sees må resten av tykktarmen også undersøkes (coloskopi). 

Smerter og svie/kløe ved avføring skal undersøkes på samme måte. 

 
Les mer om  Koloskopi

Koloskopi

Med koloskopi blir tykktarmen din undersøkt. Dette blir gjort for å kunne påvise sykdommer i tykktarmen, og nederste del av tynntarmen, som for eksempel betennelse eller sår. Vi kan ta vevsprøve (biopsi) fra slimhinna, fjerne polypper og behandle blødninger.

Med koloskopi blir tykktarmen din undersøkt. Utstyret ligner på en slange, omtrent like tykk som pekefingeren, og det inneholder et videokamera. 

 

1. Før

Det er svært viktig at du leser godt det som står om forberedelser i innkallingsbrevet!

Tarmtømmingen er helt avgjørende for resultatet. 
I innkallingsbrevet står det om:

  • Hvordan du som tar blodfortynnende medisiner må stoppe inntak av det i forkant av undersøkelsen.

  • Om du bruker viktige medisiner om morgenen, for eksempel hjerte eller lungemedisin, skal du ta disse sammen med vann slik du ellers bruker å gjøre.

  • Om du har diabetes, sukkersyke, skal du ikke ta morgenmedisin, insulin eller diabetestabletter, før undersøkelsen er utført. Ta med deg mat slik at du har noe å spise 1 time etter undersøkelsen. Vi prioriterer så du blir undersøkt tidlig på dagen. Dette for at du skal unngå unødige svinginger i blodsukkeret.

Hvis ikke annet står i innkallingen din, skal du 5 dager før kolonoskopien stoppe all bruk av jerntabletter/mikstur, multivitamintabletter, brød og frokostblandinger med hele korn, frørik frukt og grønnsaker. Dette fordi disse produktene kan bli liggende igjen i tarmen, selv etter at den er tømt.

2. Under

Selve undersøkelsen varer vanligvis mellom 15 - 30 minutter. Koloskopiet føres inn i tykktarmen. Skopet har kamera, lys og en arbeidskanal som det kan tas vevsprøver med. Skopet trekkes så langsomt tilbake og vi får da sett innsiden av hele tykktarmen.

Det er viktig at du konsentrerer deg om å puste normalt og ikke stramme musklene i magen.

Når skopet blir ført forbi svinger på tarmen kan du kortvarig kjenne knipliknende smerte. Sykepleier holder ofte et trykk på magen din for å minske ubehaget.

Avslappende og/eller smertelindrende medisiner bruker vi av og til. Hvis du på forhånd tror du trenger dette, gi beskjed når du melder deg. 

Du må gjerne ha med følge.

Hvis du har fått smertestillende eller avslappende medisiner kan du kjøre bil tidligst dagen etter undersøkelsen.

3. Etter

Vanligvis reiser du fra sykehuset rett etter undersøkelsen.

Har du fått medisiner, og det eventuelt er utført behandling, vil vi ofte at du skal være til observasjon 1-2 timer etter behandlingen.

Etter undersøkelsen vil det være litt CO2-gass igjen i tarmene dine, derfor kan du kjenne deg litt oppblåst eller få litt mageknipe etter undersøkelsen.

Dersom det er tatt vevsprøve i forbindelse med undersøkelsen sendes disse til nærmere undersøkelse i mikroskop.

Resultat av undersøkelsen

Resultatet av undersøkelsen, forslag til videre utredning og/eller behandling, får du som regel vite med en gang.

Legen som undersøker deg sender også brev til fastlegen din, hvor han sammenfatter resultatet av undersøkelsen.

Er du innlagt på sykehuset, og skal ha koloskopiundersøkelse, vil du få oppfølging på den avdelinga du hører til. Skriftlig rapport blir sendt til avdelingen din rett etter at undersøkelsen er ferdig.

Oppfølging

Oppfølging hos fastlege.

Vær oppmerksom

Skader på tykktarmen av selve instrumentet skjer svært sjelden.

Faren for komplikasjoner er størst hvis det blir utført behandling, for eksempel at vi må fjerne store polypper eller må blokke trange partier.

Hvis du får magesmerter som øker på, eller tegn på blødning, må du raskt ta kontakt med sykehuset.

Haraldsplass Diakonale Sykehus
Besøksadresse
Ulriksdal 8 (Google maps)
5009 Bergen
Telefon
55978500
mandag - fredag 06:30-22:30
lørdag - søndag 07:00-22:00
Resepsjonen er åpen mellom 6.30 og 22.30 på hverdager, og mellom 7.00 og 22.00 på lørdag og søndag.
Kirurgisk poliklinikk
Telefon
Kirurgisk Poliklinikk: 55978800
Mandag - fredag: 08:00-11:00 12:00-14:30
E-post
Postadresse
Kirurgisk poliklinikk
Postboks 6165
5892 Bergen
Koloskopi

 
Les mer om  Rektoskopi

Rektoskopi

 

Rektoskopi er en undersøkelse av endetarmen og eventuelt nedre del av tykktarmen. Undersøkelsen foregår vanligvis med et stivt, gjennomsiktig rør (rektoskop) som har en lyskilde, slik at legen kan inspisere endetarmen og dens slimhinne.

 

 

1. Før

 

Før rektoskopi er det viktig at tarmen er godt tømt for avføring. Hvordan og når du skal tømme tarmen vil du få beskjed om i innkallingsbrevet. Ofte blir det anbefalt at du tar et miniklyster 1 - 2 timer før undersøkelsen.

2. Under

 

Rektoskopi er en undersøkelse av endetarmen og utføres av en lege som et ledd i utredningen. Du blir satt i en gynekologstol og legen føre skopet innover i endetarmen, og eventuelt opp i nedre del av tykktarmen. For å få til dette blåser legen inn litt luft via en ballong som er festet til skopet. Ved luftinnblåsingen vil tarmen utvide seg foran skopet, og det blir enklere å føre det innover.

Under uttrekkingen av rektoskopet inspiserer legen slimhinnen grundig, gjerne med sirkulerende bevegelser for å sikre seg at han får inspisert hele omkretsen av tarmhulen. Ofte blåses det inn luft for å gi bedre oversikt. Dette kan oppleves litt ubehagelig fordi det kan sprenge på. Ved påvisning av forandringer kan legen ta vevsprøver med en biopsitang.

 

3. Etter

 

Etter undersøkelsen kan du reise hjem.

Vær oppmerksom

 

Det er sjelden at det forekommer komplikasjoner etter rektoskopi. Hvis det blir tatt vevsprøver, hender det imidlertid at det kan blø litt. Ved kraftig blødning, må du kontakte legen eller sykehuset.

Ytterst sjelden kan det gå hull på tarmen i forbindelse med undersøkelsen. Risikoen for dette er størst ved store betennelsesforandringer i tarmen.

Haraldsplass Diakonale Sykehus
Besøksadresse
Ulriksdal 8 (Google maps)
5009 Bergen
Telefon
55978500
mandag - fredag 06:30-22:30
lørdag - søndag 07:00-22:00
Resepsjonen er åpen mellom 6.30 og 22.30 på hverdager, og mellom 7.00 og 22.00 på lørdag og søndag.
Kirurgisk klinikk
Telefon
55978500
Postadresse
Postboks. 6165

5892 Bergen

Rektoskopi

 

Rektaleksplorasjon – fingerundersøkelse av endetarmen

Undersøkelse av endetarmen med finger for å kjenne etter oppfylninger. Undersøkelsen krever ikke tømming.

Anoskopi - kikkertundersøkelse

Anoskopi er en kikkertundersøkelse av endetarmsåpningen og noen cm innover. Undersøkelsen krever sjelden tømming.

Dersom kirurgen anbefaler strikkbehandling, kan dette gjøres samtidig med utredningen.

2. Behandling

 

Behandling av hemoroider med strikk er en velprøvd metode og et godt førstevalg ved mindre hemoroider. Ved større hemoroider finnes det flere operasjonsmetoder.

Operasjonen kan gjøres uten overnatting på sykehuset og tar ca 30 min.

 

 
Les mer om  Hemoroider - operasjon

Hemoroider - operasjon

 

Når egenbehandling er forsøkt og dette ikke hjelper kan det vurderes operasjon. Operasjon gjøres vanligvis uten overnatting på sykehuset. 

 

Tradisjonell operasjonsmetode er godt egnet ved ytre hemoroider, kombinerte, og interne hemoroider grad 3-4.

Inndeling av hemoroider

  • Grad 1 blør bare, buker ikke ut og ses ikke ved inspeksjon av endetarmen, men de kan påvises ved kikkertundersøkelse

  • Grad 2 buker ut når du presser, men glir tilbake av seg selv

  • Grad 3 buker ut konstant og må skyves inn

  • Grad 4 buker ut og lar seg ikke skyve på plass (sjelden tilstand)

Blødning er det hyppigste symptomet ved grad 1-2 hemoroider, mens slimutskillelse, smerter, kløe, irritasjon og hygieneproblemer er de hyppigste symptomer ved grad 3-4 hemoroider, symptomer kommer og går. Ved hemoroider grad 4 kan det også bli lekkasjeproblem.

1. Før

 

Du må tømme tarmen før operasjonen ved hjelp av miniklyster. Følg anvisninger i innkallingen fra sykehuset.

2. Under

 

Narkose ev. ryggbedøvelse (spinalbedøvelse) benyttes oftest, men kun én hemoroide kan greit fjernes i lokalbedøvelse.

Hemoroide med overliggende hud fjernes, og det settes sting ved basis av hemoroiden. Inntil tre større hemoroider kan fjernes i en seanse. Såret rundt endetarmen blir som et kløverblad i form.

 

3. Etter

 

Ikke ubetydelige smerter er vanlig etter operasjonen. Du får med deg resept på smertestillende tabletter. Du blir observert noen timer etter narkosen, får mat og drikke og sjekk på at du får latt vannet før du kan reise hjem. 

Tilhelingstiden er ofte flere uker.

Det er vanligvis ikke behov for spesiell kontroll på sykehuset. Hvis flere og store hemoroider er operert kan det være behov for å gjenta prosedyren etter en tid. Det blir da avtalt kontroll på poliklinikk etter 6-8 uker i første omgang. Dine plager etter første operasjon er avgjørende for om nytt inngrep er nødvendig.

Behov for sykemelding må vurderes individuelt.

Smerter ved avføring er vanlig etter operasjonen. Bruk av smertestillende tabletter må påregnes i flere dager. Etter hver avføring anbefales bruk av hånddusj for rengjøring og ev. et mykt toalettpapir med god sugeevne kan dyttes mot sårflaten uten å gni.

Vær oppmerksom

 

Etter operasjonen er det viktig å unngå forstoppelse. Bruk av et lett avføringsmiddel, for eksempel Visiblin, Movikol eller Parafin er nødvendig til avføringen er kommet greit i gang uten behov for å trykke. Det er normalt med litt friskt blod i forbindelse med avføring de første dagene.

Det er liten risiko for komplikasjoner, men alvorlig blødning kan forekomme spesielt hos pasienter som bruker blodfortynnende medisiner. Ta kontakt med sykehuset dersom blødningen ikke stopper.

Haraldsplass Diakonale Sykehus
Besøksadresse
Ulriksdal 8 (Google maps)
5009 Bergen
Telefon
55978500
mandag - fredag 06:30-22:30
lørdag - søndag 07:00-22:00
Resepsjonen er åpen mellom 6.30 og 22.30 på hverdager, og mellom 7.00 og 22.00 på lørdag og søndag.
Kirurgisk klinikk
Telefon
55978500
Postadresse
Postboks. 6165

5892 Bergen


 

 

Strikkbehandling

Strikkbehandling av hemoroider er et velprøvd og godt førstevalg ved behandling av mindre hemoroider. Behandlingen utføres ofte samtidig som du er til undersøkelse på poliklinikk.

Før: Det kan være behov for at du tar miniklyster før undersøkelse på poliklinikk. Følg anvisninger i innkallingen du mottar fra sykehuset. Strikkbehandling er lite smertefullt og kan gjøres uten bedøvelse.

Under: Kirurgen fester gummistrikk rundt slimhinnen som dekker hemoroiden. Når strikken er på blåser slimhinnen som dekker hemoroiden seg opp, blodforsyningen i slimhinnen strupes og strikken med slimhinne faller av etter 10-12 dager. Det gjenstår da et lite arr der strikken har sittet og dette arret fikserer slimhinnen slik at hemoroiden ikke siger ned.

Etter: Gummistrikken faller av etter 10-12 dager og følges ofte av en liten frisk blødning. Det er vanligvis ikke behov for spesiell kontroll. Hvis det er flere og store hemoroider kan det være behov for å gjenta prosedyren etter en tid. Det blir da avtalt kontroll på poliklinikk etter 6-8 uker i første omgang. Pasientens plager etter første operasjon er avgjørende for om nytt inngrep er nødvendig.

3. Oppfølging

 

Du blir observert noen timer etter narkosen, får mat og drikke og sjekk på at du får latt vannet før du kan reise hjem.

Det er vanligvis ikke behov for spesiell kontroll. Hvis det er flere og store hemoroider kan det være behov for å gjenta prosedyren etter en tid.  Det blir da avtalt kontroll på kirurgisk poliklinikk etter 6-8 uker i første omgang. Pasientens plager etter første operasjon er avgjørende for om nytt inngrep er nødvendig.
 
Etter operasjonen (alle metoder) er det viktig å unngå forstoppelse. Bruk av et lett avføringsmiddel for eksempel Visiblin, Movikol eller Parafin er nødvendig til avføringen er kommet greit i gang uten behov for å trykke.  Det er normalt med litt friskt blod i forbindelse med avføring de første dagene.
 
Smerter ved avføring er særlig uttalt etter tradisjonell operasjon. Bruk av smertestillende tabletter må påregnes i flere dager. Etter hver avføring anbefales bruk av hånddusj for rengjøring og ev. kan et mykt toalettpapir med god sugeevne dyttes mot sårflaten uten å gni. 
 
Litt frisk blødning i forbindelse med avføring de første dagene etter operasjon er vanlig. Ved kraftig og vedvarende blødning må kirurg kontaktes.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

 

Etter operasjonen er det viktig å unngå forstoppelse. Bruk av et lett avføringsmiddel, for eksempel Visiblin, Movikol eller Parafin er nødvendig til avføringen er kommet greit i gang uten behov for å trykke. Det er normalt med litt friskt blod i forbindelse med avføring de første dagene.

Det er liten risiko for komplikasjoner, men alvorlig blødning kan forekomme spesielt hos pasienter som bruker blodfortynnende medisiner. Ta kontakt med sykehuset dersom blødningen ikke stopper.

Kontakt

Kirurgisk klinikk
Telefon
55978500
Postadresse
Postboks. 6165

5892 Bergen

Haraldsplass Diakonale Sykehus
Besøksadresse
Ulriksdal 8(Google maps)
5009 Bergen
Telefon
55978500
mandag - fredag 06:30-22:30
lørdag - søndag 07:00-22:00
Resepsjonen er åpen mellom 6.30 og 22.30 på hverdager, og mellom 7.00 og 22.00 på lørdag og søndag.

Praktisk informasjon

Apotek

Nærmeste apotek til Haraldsplass Diakonale Sykehus er Apotek1 Ulriksdal.      

Adresse: Ulriksdal 2, 5009 Bergen.

Gratis parkering i 30 minutter.  Begrenset antall plasser.

Finn Apotek 1 Ulriksdal på kartet (ekstern lenke).

Telefon: 55207240 
Telefaks: 55207241 
E-post: apotek1.ulriksdalen@apotek1.no

Besøk apotekets hjemmeside her (ekstern lenke).​

Besøkstider og telefontider

​Besøkstider

Besøkstid ved sykehuset er mellom 17.00 og 20.00, alle ukedager. Pasienter kan også ta i mot besøk i sykehusets fellesrom utenom visittidene.

Barn er velkommen sammen med voksne. Personer med feber, forkjølelse eller andre infeksjoner bør ikke besøke innlagte pasienter. Ved tvil kan personalet rådspørres.

For enkelte avdelinger gjelder egne besøksregler.

Telefontider

Resepsjonen er åpen mellom 06:30 og 22:30 på hverdager, og mellom 07:00 og 22:00 på lørdag og søndag.

Internett

Pasienter og besøkende kan bruke gratis trådløst internett på sykehuset.

​Tilgang til gjestenettet på sykehuset

  • Koble til nettverket "gjest.ihelse.net".

  • Åpne nettleseren din (Safari, Chrome, Firefox, Internet Explorer etc.) for å få opp påloggingssiden.

Slik kobler du deg på som ny bruker

  • Velg «registrer deg».

  • Les gjennom vilkårene og godkjenn.

  • Skriv inn mobilnummeret du ønsker påloggingsinformasjon sendt til og opprett konto. 

  • Du vil motta en SMS og blir automatisk sendt til påloggingssiden. Her kan du logge inn med ditt brukernavn og passord.

  • Tilgangen du får til internett varer i 24 dager. Etter det må du be om nytt brukernavn og passord. 

For eksisterende bruker (siste 24 dager)

  • Se tekstmelding du har fått med brukernavn og passord

  • Skriv inn brukernavn og passord og trykk send inn

Årsaken til at du må logge inn er krav til sikkerhet i sykehusnettverket.

Sykehuset benytter samme type løsning som flyplasser og hotell.

Kart over sykehusområdet

Kart over sykehusområdet ved Haraldsplass Diakonale Sykehus

1. Søstrenes borettslag
2. Betjeningsbolig, administrasjon
3. Appendix
4. Haraldsplass Diakonale Sykehus
5. Hovedinngang
6. Sjelesorgsenteret og Søsterhjemmet
7. Bårekapellet
8. Drengestuen
9. Administrasjon for Bergen Diakonissehjem
10. Lysthuset 
11. Regines Minne, utleierom 
12. Diakonissehjemmets Høgskole​

Kiosk, kantine og mattilbud

​​Pasienter og pårørende er hjertelig velkomne til å bruke kantinen i 7. etasje. Sykehuset har også en kiosk i 1. etasje, der du kan få kjøpt noe mat, i tillegg til vanlige kioskvarer, blomster og kort.

​Åpningstider, kantine: 
Mandag-fredag: 08:00-14:30 
Lørdag og søndag: stengt.

Åpningstider, kiosk: 
Mandag-fredag: 10:20-20:00
Lørdag: 11:00-19:30
Søndag: 12:00-20:00

Dagligvarebutikk i nærområdet:

Rema1000 Haukelandsveien (ekstern lenke).

Ca. 5 minutters gange fra sykehusets hovedinngang.

Mandag-fredag: 07:00-22:00

Lørdag: 08:00-20:00

Søndag: Stengt

Overnatting

Prestetjenester

​​​​​​​​Vi ønsker å møte den enkelte med respekt. Som sykehusprester har vi bred erfaring og høy kompetanse i å samtale med mennesker i ulike livssituasjoner.

Her kan du lese mer om prestetjenester.​