Glukosebelastning

Medisinsk biokjemi

Alternativ analysenavn: Glukosetoleransetest.

Pasientforberedelser

Pasienten må være fastende (ikke spist de siste 8-14 timene), ha inntatt normal kost de siste dagene, vært i normal fysisk aktivitet og ikke vært akutt syk. Dersom fastende glukose er ≥ 7,0 mmol/l gjennomføres ikke glukosebelastningen. Prøve til glukosebelastning tas fastende og etter 2 timer etter inntak av glukose.

Alt innholdet (82,5g) i pakken med glukosemonohydrat løses opp i 250-300 ml. vann. Pasienten skal drikke oppløsningen innen 5 minutter. Pasienten skal fortsette å faste og holde seg mest mulig i ro, røyking er heller ikke tillatt.

Prøvemateriale

Serum.
Rør med gel fylles til angitt volum, og blandes 6 ganger umiddelbart etter prøvetaking.
Bør sentrifugeres senest en time etter prøvetakning.

Holdbarhet

4 dager i kjøleskap.

Svarrapporteringstid

Utføres daglig.

Indikasjon

Diagnostikk av diabetes mellitus når klinikk og målinger av fastende glukose ikke har gitt et entydig svar.

Glukosebelastning er en av flere mulige undersøkelser for å diagnostisere diabetes.

Referanseområde

Diagnose:

Glukosekonsentrasjon (mmol/L)

serum / plasma

Diabetes Mellitus

Fastende verdi:

og / eller 2-timers verdi:

≥ 7,0

≥ 11,1

Nedsatt glukosetoleranse

Fastende verdi:

og 2-timers verdi:

< 7.0

≥ 7,8 og ≤ 11,1

Hvis pasienten ikke har symptomer eller det ikke foreligger klinisk mistanke om diabetes, kreves to glukoseverdier over de diagnostiske grensene før diagnosen stilles. Dersom to forskjellige diagnostiske tester er benyttet og bare en påviser diabetes gjentas testen som har gitt et resultat over den diagnostiske grensen. Diagnosen stilles hvis denne testen også er over diagnostisk grense.

Svangerskapsdiabetes: i følge WHO skal pasienter som ved glukosebelastning får totimers glukose > 7,8 mmol/L klassifiseres og behandles som om de har diabetes under svangerskapet.