Nå har et tverrfaglig team sett på
både fysiske og mentale risikofaktorer for å kunne gi pasienter en
mer treffsikker prognose, behandling
og oppfølging.
Vanlig skade som rammer mange
Fremre korsbåndskader er vanlig i
idrett, men rammer også folk flest.
Årlig pådrar omtrent 4000 nordmenn seg en slik skade, som kan
medføre store endringer i både funksjonsnivå og livskvalitet. Halvparten
av disse finner man indikasjon for
å operere.
Selv med operasjon risikerer mange
nedsatt funksjon og utvikling av
tidlig slitasjegikt. For tidlig retur til
idrett kan være én av faktorene til
nye skader og sviktende funksjon,
men det har generelt vært lite
kunnskap om alle risikofaktorene for
dårlig resultat etter behandling.
Ønsker bedre prognose
I Forskningsgruppe for Artroskopi og
Idrettstraumatologi på Haraldsplass
Diakonale Sykehus har et tverrfaglig
team bestående av ortopeder og
fysioterapeuter sammen sett på
denne utfordringen, med mål om å
øke andelen pasienter som kan komme
tilbake til sitt ønskede aktivitetsnivå, og samtidig redusere risikoen
for nye skader.
– Vi ønsker å bidra til at flere kan
få normal funksjon, og vi ønsker å
redusere andelen som utvikler individualiserende slitasjegikt og behov
for kneproteser som resultat av sin
skade, sier overlege og førsteamanuensis Eivind Inderhaug.
Unik innsikt
Etter å ha fulgt en stor gruppe aktive
håndball-, fotball- og basketballspillere
gjennom en hel idrettskarriere har
teamet fått en unik innsikt i hvordan
idrettsutøverne har fungert etter
korsbåndoperasjon både på kort og
lang sikt (30 år).
– Relativt mange returnerte til idrett
(83 prosent) men bare 53 prosent
kom tilbake til det samme nivået som
de var på før skaden. Vi så også at
retur til idrett hadde sin pris,
ettersom så mange som 28 prosent
pådro seg en ny korsbåndsskade i
det motsatte kneet i oppfølgingsperioden, sier Line Lindanger, lege i
spesialisering.
Mer målrettet behandling
Videre fant forskerne at 1 av 10
måtte reopereres for korsbåndssvikt
i det samme kneet, slik at den samlede
risikoen for ny skade ved retur til
idrett var på hele 38 prosent.
– Dette er viktig informasjon som
brukes til å la pasientene ta veloverveide valg dersom de utsettes for en
slik skade, sier spesialfysioterapeut
og PhD-kandidat Anne Gro Heyn
Faleide.
I prosjektet har hun arbeidet med
pasientenes mentale reaksjoner,
noe som har bidratt til økt fokus
på et tidligere neglisjert område.
Nå kartlegger hun hvor mentalt
klar pasienten er, for bedre å kunne
se hele pasienten og ikke bare det
fysiske bildet.
– Vi utvikler nå et testbatteri som
kan brukes for å avdekke både den
fysiske og mentale sårbarheten i
den postoperative rehabiliteringen.
Med dette kan vi gi mer målrettet
behandling og oppfølging, for å øke
andelen pasienter som kan komme
tilbake til ønsket aktivitetsnivå, og
samtidig redusere risikoen for nye
skader, sier Faleide.
FAKTA
- Langtidsoppfølging av pasienter med korsbåndskader for å bedre prognose og skreddersy behandlingsopplegg med mål om å forhindre nye skader.
- Forskningsfunn fra gruppen har endret operasjonsmetoder og radiologiske metoder for korsbåndpasientene.
- Forskningsgruppe for Artroskopi og Idrettstraumatologi (FAIT), Haraldsplass Diakonale
Sykehus, en tverrfaglig forskningsgruppe med
medlemmer fra ortopedi, fysioterapi og radiologi.
Prosjektleder er Eivind Inderhaug.
- Samarbeidspartnere: Universitetet i Bergen,
Høgskulen på Vestlandet og Helse Bergen.
Publikasjoner
- Return to Play and Long-term Participation in
Pivoting Sports after Anterior Cruciate Ligament
Reconstruction. American Journal of Sports
Medicine 2019
- Anterior cruciate ligament - return to sport after
injury scale: Validation of the Norwegian language
version. Knee Surgery, Sports Traumatology,
Arthroscopy 2020
Denne artikkelen finner du i "Forskning og innovasjon til pasientens beste - Nasjonal rapport fra spesialisthelsetjenesten 2019".