Radiolog som beskriver en undersøkelse på en PC (foto).

Radiologiske tjenester

Her finner du informasjon om CT-, MR-, røntgen- og ultralydundersøkelser som gjelder inneliggende og polikliniske pasienter.

Radiologisk avdeling

Vi gjennomfører CT-, MR-, røntgen- og ultralydundersøkelser både på inneliggende og eksterne pasienter. 

Du kan selv bestemme hvor du skal gjennomføre en undersøkelse.

Her finner du oversikt over ventetider

Sva​​rtider

Svartidene vil kunne variere avhengig av hvor omfattende undersøkelse du har vært gjennom eller hvor høy produksjon avdelingen har. Normalt ligger svartiden på rundt 1-3 uker.

Pris for egenandel er 275 kr. 

Avbestiller du ikke timen din innen 24 timer før undersøkelsen eller uteblir fra avtalt time får du et gebyr på 1544 kr. 

 

Rekvisisjonen kan sendes elektronisk, via faks eller post til radiologisk avdeling. 

Rekvisisjoner til MR, CT og ultralyd blir vurdert av radiolog.

Når rekvisisjonen er vurdert blir den lagt til timetildeling og det blir sendt ut innkallingsbrev med informasjon til pasienten.

Rekvisisjoner til røntgenundersøkelser blir satt opp til time fortløpende per brev eller telefon.

Elektronisk og papirrekvisisjon.

Røntgenundersøkelser og behandlinger kan kun foretas fra helsepersonell med henvisningsrett (leger, tannleger, kiropraktorer) og henvisninger skal være vurdert opp mot faglige retningslinjer, standardisert utredningsløp og/eller henvisningskriterier.

Dersom du som pasient er gravid når en røntgen- eller CT-undersøkelse skal gjennomføres, er det viktig å informere om dette. Om det ikke er mage eller bekken som skal undersøkes, pleier ikke graviditet være til hinder for undersøkelsen. For gravide kvinner medfører det tilnærmet ingen risiko for foster om en tar røntgen av hode, armer, bein, lunger eller tannrøntgen. Selv om vi ønsker å unngå bestråling av foster, må en graviditet heller ikke være til hinder for å utrede en potensiell alvorlig tilstand. Vanligvis er ikke stråledosene innen diagnostikk i en slik størrelsesorden at den fører til akutte skader på foster. For at du skal føle deg trygg, kan det likevel være greit at den radiologiske avdelingen vurderer størrelsen på dosen dersom foster blir bestrålt.

Bør du avbestille timen dersom du er gravid?

Ultralyd: Ingen forholdsregler.

MR: Ut fra de kunnskaper en har i dag, er det ingen fare for mor eller foster/barn å bli undersøkt med MR. Likevel anbefaler en at undersøkelsen utsettes til etter fødselen dersom det er medisinsk forsvarlig å vente.

Røntgen, gjennomlysning, CT: Dersom undersøkelsen ikke omfatter mage/bekken området kan du gjennomføre undersøkelsen. Dersom du skal undersøke mage/bekken området skal det gjøres en ekstra vurdering av den medisinske begrunnelsen for å gjennomføre undersøkelsen opp mot stråledose til fosteret. En røntgenundersøkelse skal alltid være berettiget, men dersom det er noe som kan vente til etter fødsel bør du og/eller din lege vurdere det. Husk at fokus på stråledose ikke må være til hinder for at alvorlige tilstander skal utredes.

Nukleærmedisin: Hvis du er gravid eller tror du er gravid er det viktigheten av undersøkelsen som avgjør om undersøkelsen gjennomføres eller avventes. Ta kontakt med avdelingen på forhånd.

Nyttige lenker:

Direktoratet for Strålevern og Atomsikkerhet - helserisiko ved røntgen og nukleærmedisinske undersøkelser

Direktoratet for Strålevern og Atomsikkerhet om røntgenstråling ved graviditet

Direktoratet for Strålevern og Atomsikkerhet - Spørsmål og Svar om stråling

 

 

Naturlig bakgrunnsstråling:

Vi blir alle utsatt for stråling i hverdagen. Dette er blant annet kosmisk stråling fra verdensrommet, elektromagnetisk stråling fra solen og stråling fra radioaktive grunnstoffer i jordskorpen. Denne strålingen kaller vi gjerne for bakgrunnsstråling. I Norge er den naturlige bakgrunnsstrålingen 3-4 milliSievert (mSv). Det største bidraget til gjennomsnittsdosen kommer fra Radon. Når man oppholder seg i et fly får man mer stråling fra atmosfæren enn ellers. En vanlig flyreise tilsvarer ca. 4 dager med naturlig bakgrunnsstråling.

Medisinsk strålebruk:

I tillegg til den naturlige bakgrunnsstrålingen, bruker vi også stråling i medisinsk diagnostikk, for eksempel ved røntgenundersøkelser. Strålingen man mottar ved en medisinsk undersøkelse er liten. Vi etterstreber å holde stråledosene så lave som mulig, samtidig som den diagnostiske informasjonen må bli ivaretatt. Stråledosen blir tilpasset størrelse og alder, slik at barn får mindre stråling enn voksne. MR og UL er ikke strålebelastende. 

Risiko ved bruk av stråling:

Helserisikoen ved stråling i helsevesenet er generelt liten. Om vi sammenligner noen vanlige undersøkelser med hvor mye bakgrunnsstråling vi mottar hver dag, får vi følgende:

  • CT mage tilsvarer ca. 4 år med naturlig stråling
  • CT lunger tilsvarer ca. 3,5 år med naturlig stråling
  • Røntgen bekken tilsvarer ca. 3 måneder med naturlig stråling
  • Røntgen lunger tilsvarer noen dager med naturlig stråling

Tallene er hentet fra Direktoratet for Strålevern og Atomsikkerhet, se tabell under for videre sammenlikninger.

Risiko for noen vanlige røntgenundersøkelser

For å et bilde av den omtrentlige risikoen fra ulike typer røntgenundersøkelser, er de gjennomsnittlige stråledosene sammenliknet med gjennomsnittlig bakgrunnsstråling i tabellen under.

Naturlig bakgrunnsstråling er stråling vi har rundt oss til enhver tid. Denne strålingen kommer først og fremst fra radon og thoron i luften, fra naturlig forekomst i mat og drikke, jordsmonn og bygninger, og fra verdensrommet. Naturlig bakgrunnstråling er ca. 5,1 millisievert per år (mSv/år), men den vil variere fra sted til sted, blant annet på grunn av forskjellige radonnivå. ​

Berettigelse, nytte og risiko: 

Et viktig prinsipp innen røntgen er berettigelse. Med det mener man at nytten av en røntgenundersøkelse skal være større enn en eventuell risiko. Et godt spørsmål om det er farligere å gjøre undersøkelsen enn å la være. Selv om man blir bestrålt, skal 

 




Sist oppdatert 12.03.2024