Operasjon av meniskskade, akutt - indre

Menisken på innsiden av kneet (mediale menisk) er en viktig støtdempende struktur i kneleddet. Det er derfor svært viktig å reparere skader i indre menisk når det er mulig, for å unngå tidlig utvikling av slitasje i kneet.

Meniskene ligger som to små støtdempere inne i kneet. En meniskskade er en liten eller stor rift i en av meniskene.

Les mer på helsenorge.no

En indre meniskskade er vanligere enn skade på den ytre (laterale) menisken, fordi den er fastere festet i leddkapselen. En akutt indre meniskskade kan ofte skje samtidig med en fremre korsbåndskade.

Symptomer på en indre meniskskade:

smerte
hevelse og stivhet som øker på over de første dagene
følelse av at kneet hekter seg opp eller låser seg

Henvisning og vurdering

Dersom du har en meniskskade, og opplever låsninger i kneet, bør du henvises for utredning og behandling.

I henvisningsteksten ønsker vi informasjon om:

navn og fødselsdato
om pasienten ønsker operativt tilbud
vekt og høyde, dersom operasjon kan være aktuelt
akutt skade eller snikende debut
- Symptomer og varighet
- Detaljert angivelse av smerter (lokalisering, utstrålende, eventuelle smerter andre steder)
- eventuelle tidligere operasjoner
- funn ved klinisk undersøkelser: bevegelsesutslag, svikt, låsning, stabilitet, hevelse, kraft, nerveutfall?
bildediagnostikk:
- Resultat av bildediagnostikk, når og hvor er dette utført?
- Pasienter over 50 år med smerteplager
  - røntgen med belastning er førstevalg – artrosevurdering.
  - MR kun hos pasienter med sikre mekaniske plager og/eller yngre med akutte oppståtte plager.
behandling utført og effekt av denne (for eksempel fysioterapi)
yrke og sykemeldingsstatus
faste medikamenter
andre sykdommer
behov for tolk

Før

Diagnostisering av en meniskskade

Vi undersøker og tester kneet før vi kan sette en diagnose. Deretter bestemmer vi sammen den beste behandlingen for skaden. MR-undersøkelse av kneet kan være nyttig for å se hvor stor skaden er, og hva slags skade det er.

Dersom du har en meniskskade som bør repareres, og eventuelt også tilleggsskader, blir du anbefalt operasjon.

Operasjonsdagen møter du fastende (fra midnatt dagen før). Du vil så bli klargjort for operasjon.

Faste

Før operasjonen/undersøkelsen må du faste. Hvis du ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.

De siste 6 timene før operasjon/undersøkelse skal du ikke spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. De siste 2 timene skal du unngå drops og tyggegummi, snus og røyk, fordi dette kan øke mageinnhold og magesyre. Frem til 2 timer før kan du drikke klare væsker: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk. Du kan svelge medisiner med et lite glass vann inntil 1 time før. Du kan pusse tenner og skylle munnen når som helst.

Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før
Klare væsker, drops og tyggegummi, snus og røyk: Stoppes 2 timer før

Hvis du likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke en bestemt mengde næringsdrikk.

Hvis andre regler gjelder for deg, vil du få beskjed om dette.

Under

Selve operasjonen foregår som regel i narkose.

Under operasjonen undersøkes kneet med leddkikkert, og vi verifiserer skaden i menisken. Dersom menisken er mulig å reparere, vil den sys fast til leddkapselen. Hvis menisken ikke er mulig å reparere, vil vi fjerne det ødelagte meniskvevet.

Etter

Etter operasjonen blir du liggende på sykehuset til du er godt mobilisert på krykker, og kun har moderate smerter. Du vil vanligvis bli utskrevet samme dag eller dagen etter operasjon.

Du vil bli grundig informert om opptrening, og få utlevert oversikt over hvilke øvelser du skal gjøre.

Dersom du har fått reparert menisken, skal du bruke krykker i 6–8 uker, og du kan bare støtte foten nedi bakken når kneet er strakt. Ved utreise vil du få henvisning til fysioterapeut. Du kan ikke sitte på huk de første 4 månedene, og vi anbefaler at du venter med vridningsaktiviteter i 6 måneder etter operasjonen.

Dersom vi kun har trimmet menisken, skal du kun bruke krykker i 3 dager, og så kan du belaste det smertene tillater. Du kan være tilbake i fysisk aktivitet etter cirka 2 uker.

Håndtering av bandasje

Bandasjen blir som regel skiftet på før du reiser hjem. Det blir da lagt på en vanntett bandasje du kan dusje med. Dersom bandasjen er tørr, hel og tett skal denne ligge på i 14 dager. Dersom bandasjen ikke blir skiftet, må du skifte til vanntett bandasje før du skal dusje, tidligst 48 timer etter operasjon. Pass på at du er ren på hendene ved bandasjeskift. Ny bandasje får du kjøpt på apoteket.

Ved sting skal disse fjernes hos fastlegen etter cirka 14 dager. Ved stripset sår kan disse ligge på etter fjerning av bandasje, til de faller av selv. Dersom de ligger på mer enn én uke etter at bandasjen er fjernet, kan stripsene også fjernes.

Dersom det er brukt selvabsorberende sting, kan du se en knute som stikker ut. Denne kan klippes inntil huden etter 14 dager om den ikke har falt av.

Hvilke typer sting du har, står beskrevet i operasjonsbeskrivelsen.

Håndtering av bandasje og sår:

Bandasjen blir som regel skiftet på før utreise til hjemmet. Det blir da lagt på en vanntett bandasje du kan dusje med. Dersom bandasjen er tørr, hel og tett skal denne ligge på i 14 dager.

Ved suturer skal disse fjernes hos fastlegen etter ca 14 dager. Du må selv bestille time til dette.

Ved stripset sår kan disse ligge på etter fjerning av bandasje, og til de faller av av seg selv. Dersom de ligger på mer enn en uke etter bandasjen er fjernet, kan stripsene også fjernes.

Dersom det er brukt selvabsorberende suturer, kan det sees en suturknute som stikker ut. Denne kan kan klippes inntil huden etter 14 dager om den ikke har fallt av.

Hvilke type suturer du har, står beskrevet i operasjonsbeskrivelsen.

Du må være oppmerksom på infeksjonstegn. Det kan være

Siving/puss fra såret
Rødme, hevelse
Økende smerter
Feber

Dersom du opplever dette ønsker vi at du tar kontakt med sykehuset.

Vær oppmerksom

Kontakt avdelingen om du får noen av disse plagene:

tung pust
blødning i såret
væsking fra såret
økende hevelse, rødhet eller smerte fra såret
økende hevelse i ett eller begge beina
sykdomsfølelse/nedsatt allmenntilstand
svimmelhet eller besvimelse
feber

Operasjon av meniskskade, akutt - indre

Informasjon fra Helsenorge

Symptomer på en indre meniskskade:

Henvisning og vurdering

Henvisningsrutiner for helsepersonell

Før

Før Vis mer

Diagnostisering av en meniskskade

Faste

Under

Under Vis mer

Etter

Etter Vis mer

Håndtering av bandasje

Vær oppmerksom

Kontakt avdelingen om du får noen av disse plagene: ​

​Blir du akutt syk, ring 113.

Kontakt avdelingen om du får noen av disse plagene:

Blir du akutt syk, ring 113.