Prøvetakning, generell veiledning

​Pasien​tforberedelse

En del blodprøver og urinprøver har spesielle krav til pasientforberedelser.

Faste: Noen analyser krever at prøven er tatt fastende, det vil si at pasienten ikke skal ha spist, drukket eller røykt de siste 12 timene. Eksempler på slike analyser er triglyserider, glukose, glukosebelastning, laktosebelastning og transferrinmetning.

Legemiddelfaste: Prøver til legemiddelanalyser bør tas før neste dose.

Tidspunkt for prøvetaking: Noen analyser har stor døgnvariasjon, f.eks. s-jern og s-kortisol. Ved flere prøvetakinger på samme pasient, bør en standardisere prøvetakingstidspunktet.

Kroppsstilling ved prøvetaking: Kroppsstillingen under prøvetakingen kan påvirke konsentrasjonen av høymolekylære stoff, blodceller og proteinbundne komponenter. Konsentrasjonen er høyere i stående enn i liggende stilling. Pasienten bør sitte i ro i 15 minutter før blodprøvetaking.

Fysisk aktivitet: Trening kan påvirke blodprøveresultatene.

Stress: Fysisk og psykisk stress påvirker konsentrasjonen av en rekke substanser i blodet. Informasjon om spesielle prosedyrer knyttet til pasientforberedelser, prøvetaking, prøverør og prøvevolum er beskrevet for den enkelte analyse i laboratoriets analyseoversikt. Fargekodene på rekvisisjonsskjema vil i tillegg indikere hvilke type glass de ulike analyser krever.

Det er prøvetaker sitt ansvar å forvisse seg om at prøvene blir tatt av riktig pasient. Pasienten eller en pårørende skal bekrefte pasientens fulle navn og fødselsdato.

Pasienten bør sitte i ro i ca. 15 minutter før blodprøven tas.​

​Merking av glass

Merk glassene med pasientens navn og fødselsdato, eller bruk de ferdigtrykte barkodeetikettene som tilhører rekvisisjonen. 

NB! Alle prøver til blodbank (immunhematologiske undersøkelser) skal merkes med fullt navn og personnummer og prøvetaker sin signatur.

Merkingen av prøveglass må stemme overens med opplysningene på rekvisisjonsskjemaet (barkode, navn, personnummer, prøvedato og prøvemateriale). 

Det er viktig å merke selve prøveglasset, ikke korken, transporthylsen eller lignende. Glasset merkes i forkant eller umiddelbart etter prøvetaking.

Anbefalt rør-rekkefølge:

1. Rør til spormetaller 
2. Koagulasjonsrør    
3. Rør med tilsetning (rød og orange kork)
4. Gel-rør (SST-rør og RST rør)
5. Heparinrør 
6. EDTA-rør 
7. Senknings-rør

Blanding av prøverør

SST-rør, serumrør med rød kork og RST-rør (orange kork) vendes forsiktig 6 ganger, koagulasjonsrør vendes forsiktig 3-4 ganger mens øvrige glass vendes 8-10 ganger.

Sentrifugering av prøverør

  • SST-rør må koagulere i minst 30 minutter, maksimum 2 timer, og deretter sentrifugeres ved 1700 g i 10 min
  • Serumrør med rød kork må koagulere i ca 60 minutter, og deretter sentrifugeres ved 1300 g i 10 min
  • RST-rør må koagulere i minst 5 minutter, og deretter sentrifugeres ved 1700 g i 10 min

Etter at gelrør er sentrifugert skal gelen ligge som et kompakt lag vannrett over blodlegemene. Dersom serumet er blodtilblandet etter sentrifugering, må supernatanten avpipetteres og resentrifugeres. Gelrør skal ikke utsettes for temperatur over romtemperatur, og må ikke benyttes etter utgått holdbarhet.

Ved bruk av vakumrør uten gel må serum avpipetteres med en engangspipette over i plastrør. Unngå å få med blodlegemer. Hvis blodlegemer følger med, er resentrifugering nødvendig.

PPT-rør til framstilling av EDTA-plasma kan sentrifugeres umiddelbart etter prøvetaking. Rør sentrifugeres ved 1300 g i 10 minutter.

Mulige preanalytiske feilkilder

  • Pasientidentifikasjon
  • Pasientforberedelser:
    En del analyser krever at pasient er fastende eller må utelate å ta en del medikamenter. Både fysisk og psykisk stress påvirker konsentrasjonen av en rekke substanser i blodet. Noen analyser har stor døgnvariasjon. Følg de anvisninger som er angitt under den enkelte analyse.
  • Prøvetaking:
    For lang stasetid kan føre til utsiving av plasma fra blodbanen og dermed påvirke konsentrasjonen av enkelte analytter. Feil rekkefølge på rør kan føre til overføring av tilsetningsstoffer fra rør til rør. Utilstrekkelig blanding av rør kan føre til at analyseresultat blir feil. Utilstrekkelig fylling av rør kan gi fortynningsfeil og dermed feil analyseresultat.
  • Prøvebehandling:
    Faktorer som kan påvirke er henstand før sentrifugering, sentrifugering, avpipettering og feilmerking.
  • Transport:
    For eksempel feil temperatur.
  • Holdbarhet:
    Sjekk holdbarhet for hver enkel analytt i analyseoversikten.

Prøver som blir avvist

  • En prøve kan bli avvist hvis den ikke tilfredsstiller preanalytiske krav. 
  • En prøve vil bli forkastet ved
  • Manglende pasientidentifikasjon
  • Feil prøvemateriale
  • Feilbehandlet prøvemateriale: f.eks. prøver til homocystein som ankommer laboratoriet usentrifugert
  • Koagel i hematologi- og koagulasjonsprøver
  • For gammelt prøvemateriale
  • Feil prøvevolum (koagulasjonsanalyser)

En prøve kan bli forkastet ved:

  • Hemolyse i prøven (avhengig av hemolysegrad og analyse)
  • Lipemi ​
Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.