15 år med samarbeid som har forandret liv – og helsehjelp

– Jeg blir faktisk litt emosjonell, sier spesialsykepleier Aina Drengenes, som har vært tett på prosjektet siden starten. – Det har vært utrolig lærerikt, og det har betydd enormt mye både for oss og for dem vi har samarbeidet med.

Samarbeidet mellom Haraldsplass diakonale sykehus og Nkhoma Hospital i Malawi startet i 2010. Malawi regnes som et av verdens minst utviklede land og er samtidig Afrikas tettest befolkede. Over halvparten av befolkningen lever i fattigdom.

– Det første besøket til Malawi var veldig oververveldende. Jeg visste lite om hva jeg kom til.

Utenfor sykehuset var det lange køer med mennesker som trengte akutt hjelp. Sykehuset hadde ikke et system for å sortere pasienter etter hastegrad (triagering), og de sykeste pasientene kunne dø mens de ventet.

– Vi var vitne til mye smerte. Det var helt forferdelig. Mange led med store smerter fordi man ikke brukte smertelindring slik det burde vært brukt, sier Aina.

Det ble etablert både akuttrom og overvåkningsrom. Smertelindring fikk økt fokus – et helt nødvendig løft.

Palliasjon og nye behov

I 2015 tok samarbeidet en ny vending. Nkhoma ønsket hjelp til å bygge opp mer kompetanse på palliasjon og lindrende behandling – et område også vi i Norge stadig utvikler. Det ble starten på et nytt, gjensidig nyttig samarbeid der også Hospice Lovisenberg deltok de første fire årene.

Fra 2016 til 2022 ble det bygget opp et solid system for palliasjon, med oppsøkende virksomhet og kurs. Over 600 personer har vært på opplæring – inkludert landsbyhøvdinger og tradisjonelle healere, som er viktige autoriteter i lokalsamfunnet.

– Før kunne man få beskjed om at man skulle hjem for å dø – uten engang å få vite at man hadde kreft. Nå finnes det et støtteapparat og kunnskap, og pasientene får en helt annen behandling. 

Livsstilssykdommer og fattigdom

I 2023 ble det startet et nytt prosjekt med fokus på sammenhengen mellom livsstilssykdommer og palliasjon. Mange dør av sykdommer som kunne vært forebygget – men kunnskap og helsehjelp er mangelvare.

– I Malawi er du egentlig personlig konkurs den dagen du får en livsstilssykdom som for eksempel diabetes. Valget står da mellom livsviktige medisiner eller mat og utdanning til dine barn.

– Mange oppsøker ikke lege før de ikke klarer å gå – og kanskje ikke engang da. Vi har jobbet med å formidle viktigheten av forebygging, sier Aina.

Prosjektgruppen fra Norge etablerte kurs i samarbeid med personell fra Nkhoma i kosthold, livsstil og sykdom. Disse ble godt mottatt.

En utfordrende virkelighet

Samtidig har prosjektet vært preget av store utfordringer. Kriminelle aktører tjener store summer på falske legemidler, noe som er med på å bryte tilliten til moderne behandling.

– I starten av prosjektet kjøpte vi inn oksygenkonsentratorer for å hjelpe de aller sykeste pasientene. Dessverre døde flere av dem, ikke på grunn av oksygenet, men fordi de kom for sent til behandling og var kritisk syke. Likevel spredte det seg et rykte om at det var oksygenet som tok liv – og at man burde holde seg unna.

Sammenliknet med Norge finnes det ikke støtteordninger i Malawi til medisiner. Det er periodevis store mangler på livsviktige medisiner på grunn av både finansiering og leveringsutfordringer i en urolig verden. 

– Vi har opplevd perioder med nesten tomme medisinskap. HIV-medisiner var forventet å gå tomme innen to måneder da vi var der sist.

Langvarig samarbeid med sykehuset i Malawi

Haraldsplass har i en årrekke vært mentor og støttespiller for sykehuset i Nkhoma, Malawi. Et sentralt mål har vært å sikre lokalt eierskap og bidra til varige endringer.

– Vi har hele tiden vært opptatt av likeverdig samarbeid og å bidra til hjelp til selvhjelp. Fordi vi har jobbet sammen over lang tid, er det lettere å gi hverandre tilbakemeldinger og føre ærlige samtaler. De har besøkt oss her, og vi har vært hos dem. Det bygger tillit og forståelse på tvers av kulturer, sier Aina.

Prosjektet har blitt finansiert gjennom basarer, gaver fra privatpersoner og støtte fra blant andre Grieg Foundation. I tillegg har mange privatpersoner bidratt med klær og utstyr. 

Prosjektperioden med fokus på palliasjon og livsstilssykdommer går ut i 2025, men Haraldsplass er i dialog om videre samarbeid.

– Dette har vært langt mer enn et tradisjonelt bistandsprosjekt. Det er vanskelig å beskrive hva det har betydd. Man kommer tett på både mennesker og utfordringer, og blir involvert på en måte som setter dype spor.

– Vi har vært viktige for hverandre. Jeg vet at vi som har reist fra Haraldsplass sitter igjen med sterke inntrykk og erfaringer som vil prege oss resten av livet.

Totalt er det omtrent 15 sykepleiere og leger fra Haraldsplass som har reist til Malawi siden oppstart. En viktig suksessfaktor har vært en stabil prosjektgruppe som har holdt sammen over tid og utviklet en felles forståelse.

– I møte med krevende pasientsituasjoner og arbeid i en helt annen kontekst, har det vært avgjørende å ha noen å støtte seg til – mennesker som har opplevd det samme og vet hva det innebærer.