Når mat blir pasientsikkerhet

Temaet kosthold omfavner etter hvert også mer, særlig om man leser aviser og ukeblader. Det er dietter som skal følges, matvarer som du trodde du tålte men sikkert er allergisk mot, grønnsaker som er blitt farlig som kanskje ikke er det likevel og, mat du må spise/ ikke spise for å være sunn.

Før jeg utdannet meg til klinisk ernæringsfysiolog hadde jeg nok ikke tenkt at mat også kunne bety pasientsikkerhet. Men det gjør det faktisk. Til en hver tid er ca. 1/3 av pasientene i våre senger enten underernært eller i risiko for å bli underernært. Og i tillegg går 70 prosent av pasientene våre ned i vekt mens de er innlagt. Til tross for at vi serverer dem alle måltider, har ønskekost, solskinnsdrikker og andre næringsprodukter å tilby. De klarer likevel ikke å dekke næringsbehovet sitt med mat og drikke, enten fordi de er kvalme, har vondt, har sykdom i mage/tarm eller rett og slett ikke har matlyst. Og det er forståelig. Jeg spiser heller ikke så mye når jeg er syk.

Det som er dumt, er at man virkelig trenger de næringsstoffene når man er syk. Og inntak av lite næringsstoffer vil påvirke den medisinske behandlingen negativt. Underernærte pasienter blir liggende tre ganger så lenge som en med god ernæringsstatus. De får lettere infeksjoner, har dårligere sårtilheling, responderer dårligere på medisiner og trenger mer behandling for å komme seg enn en velernært. Og det gjelder alle pasientgrupper. Det er den 30 år gamle jenten som spiser og drikker godt, men som har stomi og stadig går ned i vekt. Det er mannen på 90 kg som ser ut som han burde gå litt ned i vekt, men som allerede har gått ned 10 kg på 3 måneder. Og den tynne gamle damen med lungebetennelse som spiser godt til en gammel dame å være – som kanskje ikke er så veldig mye.

Det er her mat blir pasientsikkerhet. For å kunne forhindre en unødvendig infeksjon, komplikasjon og/eller forlenget liggetid må vi vite hvem risikopasienten eller den underernærte pasienten er. Så vi kan hjelpe med tilpasset mat, mellommåltider, beriking eller medisinske ernæringstiltak. For å forhindre at pasienten blir tynnere og dårligere på vår vakt.

Og hvem pasienten er vet vi ikke før vi spør. Vekt og BMI alene forteller oss litt, men langt fra alt, om pasienten er i risiko for å bli underernært. Vi må vite hvordan matinntak og vektutvikling har vært den siste tiden. Først da vet vi om mannen på 90 kg, som spiser greit, faktisk får det han trenger av mat hos oss. For maten betyr mye. Også for den som er syk.

Hilsen Hege

Illustrasjon: Tegnehanne
​Denne bloggen er også publisert på: http://bloggivest.com/