Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Søren Vindfeld disputerte for sin ph.d.-grad om korsbåndsskader

Søren Vindfeld, seksjonsoverlege og ortopedisk kirurg ved Haraldsplass diakonale sykehus, disputerte for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen 27. mars. Vindfelds forskning gir ny og viktig innsikt i hvilke pasienter som risikerer svikt etter primær korsbåndsrekonstruksjon – og hva som karakteriserer resultatene etter revisjonskirurgi.

Publisert 01.04.2026
En gruppe mennesker som holder blomster
Fagdirektør og viseadministrerende direktør Petter Lave Thornam (t.v), og administrerende direktør Kjerstin Fyllingen gratulerer Søren Vindfeld med vel gjennomført doktorgrad.

En av de vanligste alvorlige kneskadene 

Skader i fremre korsbånd (ACL) er blant de hyppigste alvorlige kneskadene hos unge og fysisk aktive mennesker. Selv om primær rekonstruksjon har gode resultater for de fleste, må enkelte gjennomgå en revisjonsoperasjon. Vindfelds arbeid undersøker hvilke faktorer som øker risikoen for slik svikt, og hvordan pasientene klarer seg på lang sikt.

Avhandlingen har fått tittelen «Revision Anterior Cruciate Ligament Surgery: From Predictors of Revision and Causes of Failure to Clinical Outcomes and Osteoarthritis Development». Vindfeld er tilknyttet forskningsgruppen Sports Traumatology and Arthroscopy Research Group (STAR) ved Haraldsplass.

Viser betydningen av optimal primærbehandling 

Avhandlingen baserer seg på tre ulike pasientkohorter og inkluderer både pasienter operert ved Haraldsplass diakonale sykehus og data fra det nasjonale korsbåndsregisteret, som omfatter over 30 000 primære ACLrekonstruksjoner. 

Doktorgraden viser blant annet at: 

  • Pasienter som trenger revisjonskirurgi ofte er yngre, har kortere tid fra skade til operasjon, og får oftere svikt etter tidligere meniskreparasjoner. 
  • Registerdata viser at 7,1 % gjennomgikk revisjon innen 15 år etter primæroperasjon. 
  • Yngre alder, mannlig kjønn, bruk av hamstringssenegraft og fravær av samtidig brusk- eller meniskskade øker risikoen for revisjon. 
  • Ny skade er den vanligste årsaken til svikt. 
  • Ved langtidsoppfølging ses høyere forekomst av radiologiske artroseforandringer etter revisjonskirurgi enn etter primær rekonstruksjon – men begge grupper oppnår klinisk bedring. 

Vindfelds forskning understreker viktigheten av optimal primærbehandling, særlig gjennom valg av riktig graft og beskyttelse av menisksuturer. Yngre pasienter bør informeres om økt risiko, og skadeforebyggende tiltak bør prioriteres både før og etter operasjon. 

Veiledere 

  • Professor Eivind Inderhaug (hovedveileder) 
  • Torbjørn Strand, biveileder 
  • Professor Eirik Solheim, biveileder