Forskning

Pasientnær klinisk forskning av høy kvalitet på Haraldsplass

2025 har vært et aktivt og innholdsrikt år for forskningen ved Haraldsplass diakonale sykehus, med økt publisering, bredde i prosjekter og styrking av både forskningsstøtte og kliniske studier. Sykehuset publiserte rundt 70 vitenskapelige artikler i 2025 som er en vekst fra 52 artikler i 2024.

For å møte den økende forskningsaktiviteten er forskningsadministrasjonen styrket med en ny, full stilling som forskningskoordinator i fagavdelingen.
Dette gir bedre kapasitet til støtte, koordinering og kvalitetssikring av prosjekter.

I 2025 har Haraldsplass befestet sin posisjon som et sykehus med sterk klinikknær forskning, samtidig som nye prosjekter og økt administrativ støtte gir gode forutsetninger for videre vekst i 2026.

Kliniske studier og forskningspoliklinikken

Forskningspoliklinikken har hatt et stabilt og høyt aktivitetsnivå gjennom året, med rundt 400 fysiske konsultasjoner og nærmere 130 telefonkonsultasjoner. Den er et viktig nav for rekruttering og oppfølging innen flere fagområder og gjør kliniske studier mer tilgjengelige for pasientene.

I forbindelse med den internasjonale dagen for kliniske studier løftet sykehuset fram betydningen av studiedeltakelse, og at kliniske studier bidrar direkte til utviklingen av bedre behandling. Haraldsplass deltar i flere nasjonale og internasjonale studier og har særlige styrker innen demensfeltet, kvinnehelse og muskel og skjelettsykdommer.

Klinisk utprøving av sensorteknologi

Haraldsplass har i 2025, i samarbeid med Eupnea AS, testet ut en ny trådløs sensor for kontinuerlig måling av pasienters pustefrekvens på en av sengepostene. Endringer i pustemønster er ofte det tidligste tegn på at en pasients tilstand er i ferd med å endre seg, og automatisert overvåking kan derfor bidra til raskere identifisering av forverring og styrket pasientsikkerhet.

Sensoren festes på brystet og overvåker pustemønster og -frekvens kontinuerlig. Data sendes kryptert over 5Gnett til en skybasert plattform, der helsepersonell får sanntidsvarsler ved kritiske avvik. Testingen representerer et viktig steg mot mer presis og mindre ressurskrevende overvåking, og kan på sikt gi tryggere og mer effektiv oppfølging av pasienter i sengepost.

Ny satsing på meniskskader

Forskningsgruppen Sports Traumatology and Arthroscopy Research Group (STAR) er godt etablert på HDS og holdt også i 2025 høy aktivitet. STAR mottok en strategisk tildeling til mindre foretak fra Helse Vest til et prosjekt som skal forbedre behandling av meniskskader og redusere risikoen for tidlig kneartrose hos unge pasienter. I tilknytning til prosjektet er det ansatt en PhD‑kandidat som tiltrer i 2026.

STAR fikk også midler til et prosjekt som skal vurdere validiteten av dagens PROM‑skjemaer og utvikle mer treffsikre måleverktøy for pasienter med korsbåndsskader – et arbeid som kan få betydning for både forskning og klinikk.

Demensforskning og nasjonale satsinger

Haraldsplass har et sterkt forskningsmiljø innen demens. I 2025 kom to viktige tildelinger som vil gi ny kunnskap og bedre pasientforløp for personer med kognitiv svikt og demens:

5 millioner kroner fra Helse Vest til et banebrytende demensprosjekt ledet av seksjonsoverlege Ragnhild Eide Skogseth. Prosjektet forbereder en stor internasjonal studie som skal undersøke om vaksine mot helvetesild kan forebygge demens, samtidig som det utvikles digitale diagnostiske verktøy og utforskes mekanismer mellom virus og nevroinflammasjon. Prosjektet skjer i samarbeid med HUNT, Tromsøundersøkelsen, Neuro‑SysMed (Helse Bergen) og Stanford.

25 millioner kroner fra KLINBEFORSK til en nasjonal utprøvingsstudie for ny behandling av Alzheimers sykdom, der Haraldsplass er hovedsenter og Neuro‑SysMed leder prosjektet. Studien retter seg mot tidlig Alzheimers og forventes å styrke både diagnostikk og klinisk praksis ved sentrene som deltar.

Nye forskningsprosjekter innen medisin og leversykdom

Haraldsplass har i 2025 også startet en større studie på metabolsk dysfunksjonassosiert steatotisk leversykdom (MASLD). Studien skal undersøke biomarkører for sykdomsaktivitet, betennelse, fibrose og immunologiske mekanismer for å bidra til bedre diagnostikk og behandling i framtiden. Dette er et område hvor forekomsten øker i befolkningen, og behovet for forskning er stort.