– Geriatrien er i voldsom vekst

Rundt 50 forskere, klinikere, ledere og representanter fra Kavlifondet var samlet på Haraldsplass for å hylle Anette Hylen Ranhoff sin karriere. I januar 2024 går professoren i geriatri av med pensjon. 

– Anette har satt forskning i geriatri på kartet og gjort det til en integrert del av klinikken på Haraldsplass. Forskning er helt essensielt for å styrke geriatrien som fagfelt. I tillegg har geriatri fått en mye større plass i studieplanen til medisinerstudentene og det leveres undervisning av høy kvalitet som vil påvirke rekrutteringen til faget på sikt, sier Ida Sangnes, avdelingsleder for forskning på Haraldsplass.

Da Hylen Ranhoff startet sin forskning innen geriatri i 1988, hadde fagfeltet en relativt lav status. Dette har endret seg betraktelig de siste årene, og hun er kjent for å ha løftet geriatrifaget i både medisinerutdanningen og innen forskning. 

– Det er imponerende hva Anette har fått til. I tillegg til å være en dyktig forsker, er hun en sjelden god brobygger som har klart å samle geriatrimiljøet på tvers av regionene. Dette har uten tvil ført til et sterkere forskningsmiljø.

Samarbeidet mellom forskningsmiljøet på Haraldsplass og Anette Hylen Ranhoff startet da seksjonsoverlegen ble hentet til Kavlisenteret ved sykehuset i 2008 for å satse på akademisk geriatri. Året etter ble hun ansatt som professor i geriatri ved Universitetet i Bergen.

Avslutter med stor tro på fremtiden for den eldre pasient 

Siden 2008 har Haraldsplass hatt en økning på 600 % på forskningspoeng. Mye dette er takket være geriateren som egentlig ikke ville bli geriater. 

– Etter turnustjenesten ville jeg opprinnelig bli barnelege, men så møtte jeg daværende professor i geriatri ved Universitetet i Oslo, Knut Laake, som fristet meg med et doktorgradsprosjekt i geriatri. Det var spennende og meningsfylt og jeg bestemte meg tidlig på 1990-tallet at jeg ville bli geriater, forteller Anette Hylen Ranhoff. 

– Jeg har aldri angret på valget av spesialitet.

Det er ingen tvil om at geriatri er et viktig fagfelt i dag og i fremtiden. 

– Det blir bare flere og flere eldre, med sammensatte og komplekse helseproblemer. Geriatriens ekspertise ligger i å tverrfaglig utrede og behandle disse pasientene slik at de får best mulig funksjon og livskvalitet.

På Haraldsplass er det i dag fem geriatere med doktorgrad og tre leger som er i gang med doktorgrad innen geriatri og demens. 

– Geriatri-miljøet i Bergen er nå robust og har stor ekspertise. Det er mange veldig dyktige fagfolk, både leger, sykepleiere, fysioterapeuter og ernæringsfysiologer som kan utvikle faget videre og møte utfordringene fremover.

– Jeg slutter derfor nå med stor tro på fremtiden for de eldre pasientene og geriatrien i Bergen.

– Hennes innsats har vært helt avgjørende

Helt siden oppstart i Bergen har Anette Hylen Ranhoff hatt tydelige krav til at geriatriforskningen ved Kavlisenteret skulle involvere mer enn bare demensforskning. Det ser vi spor av i dag. 

– Geriatrien er i voldsom vekst, og fagområdets betydning har økt mye de siste årene. I det siste ser vi geriatri i kombinasjon med andre fag, som for eksempel ortopedi, gastrokirurgi, kardiologi og mottaksmedisin. Dette vil bare bli viktigere i årene fremover, forteller Paal Naalsund, seksjonsoverlege i geriatri på Haraldsplass. 

Frem mot 2040 er det foreskrevet at Haraldsplass får en økning i døgninnleggelser på 35 prosent. Noe som tilsvarer omtrent 60 senger. 

– Det at vi får en stadig eldre befolkning og at mennesker lever lengre med større sykdomsbelastning, gjør at det er større behov for geriatere. 

At Haraldsplass har kommet så langt i geriatriforskningen, er ifølge seksjonsoverlegen Anette Hylen Ranhoff sin fortjeneste.

– Jeg vil si at hennes innsats har vært helt avgjørende for at vi i dag har et så sterkt miljø. Det var tilnærmet ingen forskning på dette feltet før hun kom.