Ortopedisk senter

Ankelbrudd

Ankelbrudd er et vanlig brudd og oppstår gjerne ved overtråkk. De fleste ankelbrudd kan behandles med gips/støttesko, men noen brudd gjør ankel-leddet så ustabilt at operasjon kan være nødvendig.


Innledning

De fleste ankelbrudd oppstår ved en kraftig vridning i ankelen. Dette kan skje ved uhell som fall i trapp, ved overtråkk i ulendt terreng eller ved sportslige aktiviteter. Det oppstår umiddelbart smerte, hevelse og noen ganger kan ankelen stå i feilstilling.

Ankelbruddets alvorlighet avgjøres av flere faktorer. Skader med mye energi er vanligvis mer alvorlig enn skader med mindre energi. Brudd flere steder i ankelen og skade av bløtvev som muskler, hud og ligamenter kan også forverre prognosen. Hvor alvorlig skaden er legger grunnlaget for hvilken behandling som velges.

Det anbefales å gjøre grunnleggende førstehjelp ved en slik skade:

  • Kjøl ned
  • Legg på kompresjonsbandasje
  • Hold foten høyt hevet

Henvisning og vurdering

Ankelbrudd er en akutt skade. Diagnosen stilles vanligvis med røntgenundersøkelse.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Legen vil først undersøke ankelen og stille deg spørsmål om hva som skjedde da skaden oppsto. Dersom det er mistanke om brudd blir det tatt røntgenbilde.

Noen ganger er ankelen helt ute av stilling og den bør da settes på plass av lege eller helsepersonell så snart som mulig. I slike tilfeller er ankelen så ustabil at operasjon er nødvendig. Dersom bruddet er komplisert kan det også være nyttig med en CT-undersøkelse for å planlegge operasjonen.

Les mer om Røntgen av skjelettet

Røntgen av skjelettet

 

Røntgen av skjelettet gir en fremstilling av en eller flere knokler eller av ledd.

Vi tar skjelettundersøkelser for å avklare om det foreligger skade eller sykdom i og/eller rundt beinvevet.Skjelettundersøkelser er også ofte kontroller på innopererte proteser, gamle brudd, tidligere forandringer osv.

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen spesiell forberedelse. Det finnes enkelte unntak som kan kreve tømming av tarm. Dette kan variere fra hvor du blir undersøkt. Du vil få beskjed om eventuelle forberedelser i innkallingsbrevet, eller på avdelingen dersom du er innlagt på sykehuset.

    Er du gravid, ber vi deg kontakte oss i god tid før undersøkelsen.

  2. Under

    Som hovedregel tar vi 2 bilder av aktuelt sted. Noen ganger kan det bli aktuelt med flere bilder, avhengig av problemstilling.

    Du må ta bort metallgjenstander som belte og smykker fra det stedet vi skal ta bilde av.Når vi tar bildet, er det viktig å holde aktuelt sted i ro. Enkelte ganger vil du bli bedt om å holde pusten.Hvor lang tid undersøkelsen tar, varierer fra 3 til 20 minutter.

  3. Etter

    Undersøkelsen krever ingen spesiell oppfølging. En røntgenlege beskriver bildene og henvisende lege får resultatet tilsendt.

Gå til Røntgen av skjelettet

Avdeling
Radiologisk avdeling
Sted
Haraldsplass Diakonale Sykehus
Les mer om CT

CT

 

CT er tverrsnittfotografering av aktuelle områder i kroppen med bruk av røntgenstråler. Bildene lages ved hjelp av et dataprogram.

 

CT-undersøkelsen er særlig nyttig for å:

  • undersøke blødninger, aneurismer (utposninger på blodkar), hjernesvulster og hjerneskader
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen
  • kontroll under og etter kreftbehandling, for å vurdere om behandlingen virker
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander, samt vurdering av lungevev
  • vurdere organskader etter skader (traumer)
CT-undersøkelser har ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal undersøkes.
  1. Før

    Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Informasjon om hvordan du skal forberede deg til undersøkelsen sendes deg når du blir kalt inn eller gis ved avdelingen når timen blir avtalt.

  2. Under

    Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes.

    Som regel tar undersøkelsen mellom 10 - 30 minutter, og er smertefri bortsett fra at en plastnål (veneflon) kan bli lagt inn i en blodåre. Dette blir gjort hvis du skal ha kontrastmiddel i blodet. Plastnålen tas ut etter endt undersøkelse. Du blir på forhånd spurt om eventuelle tidligere reaksjoner på kontrastmiddel, og om du har allergier, astma eller diabetes. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag, men mange føler en forbigående varme gjennom kroppen.

    Under undersøkelsen ligger du på et motorisert bord som forflytter deg inn i åpningen på røntgenapparatet. Dette er en runding som er åpen fra begge sider. Du blir ikke stengt inne i en "tunnel". Bordet beveger seg litt når bildene tas. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger i ro under hele undersøkelsen. Du kan også bli bedt om å holde pusten noen ganger. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge- og mageregionen.

    Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. De observerer deg gjennom et vindu og du kan snakke til dem gjennom en mikrofon i maskinen.

  3. Etter

    Hjemreise

    Ved CT-undersøkelser der kontrast er gitt intravenøst (i blodet), blir du bedt om å vente i 30 minutter etter at kontrast er satt inn før du kan reise hjem. For andre undersøkelser gjelder ingen spesiell oppfølging, dersom dette ikke er spesifisert i innkallingsbrevet.

    Resultat av undersøkelsen

    Resultatet av undersøkelsen kan du dessverre ikke få med en gang. Bildene skal granskes av en røntgenlege og svaret blir sendt legen som henviste deg. Ved akutte tilstander blir det gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen.

Vær oppmerksom

Normalt sett er det ingen risikoforhold forbundet med denne undersøkelsen. CT-undersøkelsen innebærer ioniserende stråling og undersøkelsene skal være tilpasset slik at stråledosen er så lav som mulig.

Gå til CT

Avdeling
Radiologisk avdeling
Sted
Haraldsplass Diakonale Sykehus
Les mer om MR-undersøkelse

MR-undersøkelse

 

En MR-undersøkelse fremstiller digitale bilder av indre organer. Under MR-undersøkelsen ligger du i et meget sterkt magnetfelt og får radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen som bruker dem til å fremstille digitale bilder.

 

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inkludert tarmsystemet.

  1. Før

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du:

    • har pacemaker
    • har innoperert høreapparat
    • har klips på blodkar i hodet
    • har metallsplint i øye
    • er gravid
    • har annet innoperert metall og elektronikk

    Klokker, bank- og kredittkort kan bli ødelagt av magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Du må fjerne metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker før undersøkelsen ettersom disse kan trekkes inn mot apparatet i stor fart. Høreapparat kan bli påvirket av magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis du skal undersøke hode/halsområdet.

    Du bør også unngå øyenskygge, ettersom den kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

    Skal du undersøke magen må du vanligvis faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Hvis du ikke skal faste, kan du spise og drikke som du pleier. Dersom du bruker medisiner tar du dem på vanlig måte.

    Om du ammer ber vi deg ta kontakt med oss før du kommer til timen.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på en benk som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Du ligger med hodet eller bena først avhengig av hvilket område på kroppen du skal undersøke.

    Mens bildetakingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du får utdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

    Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

    Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

    Undersøkelsestiden varierer fra 15 minutter til 11/2 time, avhengig av hvilket område du skal undersøke og hvor mange bilder vi skal ta.

    Gjør det vondt?

    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

    Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

  3. Etter

    Dersom du er innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen, ellers kan du reise rett hjem når du er ferdig. Har du fått beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.

    MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

Har du sterkt redusert nyrefunksjon, kan du få alvorlige bivirkninger etter av bruk av MR-kontrastmidler. Derfor tas det særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. MR-kontrastmidler kan brukes etter nøye medisinsk vurdering, i tilfeller der det er nødvendig for å påvise sykdomstilstander.

Alle som har kjent nedsatt nyrefunksjon skal derfor gjennomføre nyrefunksjonsprøver før de henvises til MR-undersøkelse.

Gå til MR-undersøkelse

Avdeling
Radiologisk avdeling
Sted
Haraldsplass Diakonale Sykehus

Behandling

Det er hovedsakelig to måter å behandle ankelbrudd på, enten med gips/støttesko eller med operasjon. Noen ganger må ankelen stabiliseres midlertidig før vi kan gjøre endelig operasjon. Da setter vi på en ramme som holder bruddet på plass i ventetiden.

Les mer om Ankelbrudd, behandling med gips

Ankelbrudd, behandling med gips

Stabile ankelbrudd kan behandles med gips. Gipsbehandlingen varer totalt i 6 uker.

Ankelbrudd er et vanlig brudd og oppstår gjerne ved uhell hvor det oppstår ankelvridning. Om bruddet er stabilt eller ustabilt bestemmes ut i fra røntgenbilde og skademekanisme. Dersom bruddet vurderes som stabilt kan det legges på en gips og gipsbehandlingen starter.

  1. Før

    Gipsen blir lagt på så snart du har fått bekreftet diagnosen ankelbrudd. Dette skjer vanligvis etter røntgenundersøkelse.

  2. Under

    Det legges på en «halv» gips med støttebandasje i første omgang. Dermed er kan ankelen hovne opp ytterligere uten at det blir for trangt inni gipsen. Hevelse i ankelen er forventet etter ankelbrudd. Det kan hjelpe å holde foten høyt, ha på gips med støttebandasje og å legge på is for å få ned hevelsen. Du må bruke krykker fram til neste kontroll.

    Etter 7-12 dager tas det et kontroll-røntgenbilde. Her ser vi om alt ser greit ut og legger på ny gips som går rundt hele foten (sirkulær gips). Denne gipsen er ofte laget av syntetisk materiale. Du må bruke krykker videre frem til neste kontroll. Dersom bruddet er av en spesielt stabil type kan du få gågips eller støttebandasje i stedet for sirkulær gips. Da kan du gå på foten uten å bruke krykker.

  3. Etter

    Etter omtrent 6 uker tar man nytt røntgenbilde. Hvis dette ser greit ut, kan gipsen fjernes og du kan starte opptrening med fysioterapeut. Belastningen kan økes gradvis, og til slutt kan du kaste krykkene.

    Informasjon fra fysioterapeut
    Restriksjon første 6 uker

    Ikke stå på foten eller bær vekt på den på annen måte. Du kan hvile foten på underlaget når du sitter.

    Daglige aktiviteter

    Når du står kan du støtte kneet på en krakk. Krakken hjelper deg til å stå lenger, for eksempel på badet eller kjøkkenet. Ryggsekk, mageveske eller trillebord kan være til hjelp for å få med seg varer.

    Få ned hevelse

    Det er vanlig med hevelse etter et brudd. Hevelsen er en kilde til ubehag og smerte. For å få ned hevelsen, gjelder følgende prinsipper:

    • Beveg tærne. Når du vekselsvis bøyer og strekker alle tærne, aktiverer du vene-muskelpumpen. På denne måten pumper du hevelsen ut av foten. Når hevelsen går ned blir det lettere å bevege, og da skaper du en god sirkel. Vene-muskelpumpen er kroppens viktigste måte å transportere væske ut fra bena.

    • Hold foten høyt. For mest effektiv drenasje legger du deg med foten høyere enn hjertet, og med åpne vinkler i kne og hofte. For eksempel kan du ligge på sofaen med foten hvilende oppå sofaens ryggstøtte.

    • Begrens gangdistansen. Når du kjenner at sprenget i foten blir stort, tar du pause. Ha to stoler tilgjengelig, så du sitter på den ene og legger foten på den andre.

    • Hvis du har gått langt, eller på annen måte hatt foten lenge nede, får du bort sprenget raskest på denne måten: Legg deg på ryggen og sykle med benet i luften. På den måten får du både tyngdens hjelp og aktivert vene-muskelpumpe.

    Bruk resten av kroppen

    For å vedlikeholde mest mulig normal funksjon i resten av kroppen, kan du gjøre følgende:

    • Bøy og strekk kneet.

    • Beveg hoften i alle retninger.

    • Strekk hoften helt. Stå med kneet støttet på en krakk og tøy hofteleddet.

    • Stram lårmuskulaturen og setemuskulaturen med full kraft.

    • Tøy fingrene og håndleddene for å få avspenning, hvis du blir sliten i hendene av å gå med krykker.

    • Rull skuldrene og tøy nakken hvis det er der du kjenner krykkebelastningen.

    • Du kan fritt trene overkroppen og det uskadde benet så mye du vil.

    Gange

    Du trenger å låne krykker, gåstativ eller underarmsrollator.

    Trapper

    Du kan hinke i trappen med støtte til krykker eller gelender.

    Oppover: Plassér krykkene på det trinnet du står på, og hink opp ett trinn med frisk fot. Gjenta for neste trinn. Nedover: Plassér krykkene ett trinn ned, sammen med skadd fot. Hink deretter ned med frisk fot. Gjenta for neste trinn.

    Hvis det er for tungt å hinke, kan du sette deg i trappen og ake baken trinn for trinn. Du kan plassere en stødig stol i toppen av trappen, og støtte deg til den når du skal reise deg opp igjen fra gulvsittende stilling.

    Det er også en mulighet å organisere hverdagssituasjonen slik at du slipper trappen.

    Etter gipsfjerning om 6 uker

    Bruddtilhelingen tar oftest 6-8 uker, og gipsen fjernes da. Øk belastningen gradvis.

    Slutt først med krykkene innendørs. Behold begge krykkene ved utendørs gange i 1-2 ukers tid etter gipsfjerningen. Slutt først med den ene krykken, men behold den andre krykken til du kan gå uten halte. Når du går med bare en krykke, holder du den i motsatt hånd av skadd side.

    Det er normalt at ankelen føles stiv etter gipsbehandlingen. Beveg ankelen og tærne mange ganger daglig for å gjenvinne normal bevegelse.

    Her er eksempler på øvelser som du kan gjøre med for eksempel 5-15 repetisjoner, 5 ganger daglig:

    1. Bøy ankelen opp og ned.

    2. Beveg ankelen i sirkler begge veier.

    3. Bøy og strekk tærne.

    4. Bruk tærne til å plukke opp håndkle fra gulvet.

    5. Stå med bena i hoftebreddes avstand. Forflytt kroppsvekten fra side til side. Vektoverføringen gir gradvis økende vektbæring på skadd fot.

    6. Stå på tå. Støtt deg til noe for balansens skyld, fram til du er trygg uten.

    7. Stå på hæl og løft tærne opp fra gulvet. Støtt deg til noe for balansens skyld, fram til du er trygg uten.

    8. Stå på skadd fot alene. Støtt deg til noe for balansens skyld, fram til du er trygg uten. Bruk 10 min daglig på denne øvelsen.

    9. Stå på skadd fot alene, samtidig som du gjør noe annet med resten av kroppen: Kle på sokk og benklær på den friske foten. Puss tennene. Sving frisk fot fram og tilbake. Skriv alfabetet i luften med frisk fot. Dette trener balansen og leddsansen i skadd ankel. Denne øvelsen erstatter øvelse 8 når du er klar for det. Bruk 10 min daglig på øvelsen.

    10. Stå med forfoten i en trapp og senk hælen ned utenfor trappetrinnet. Dette tøyer ankelbevegelsen. Hvis det er vanskelig å tøye opp bevegeligheten kan du kontakte en fysioterapeut på institutt.

    Det er ikke uvanlig å ha noe smerter og hevelse i foten ved anstrengelse i flere måneder etter skaden, for eksempel i trapper, bakker og ulendt terreng.

Gå til Ankelbrudd, behandling med gips

Les mer om ankelbrudd, operasjon med midlertidig ramme

ankelbrudd, operasjon med midlertidig ramme

Ved ustabile ankelbrudd kan det være nødvendig å sette på en utvendig ramme. Dette gjøres som en snarlig operasjon.

Ankelbrudd er et vanlig brudd og oppstår gjerne ved overtråkk. Noen ganger er ankelleddet så ustabilt at det ikke er nok å sette på gips. Det kan da bli nødvendig med en midlertidig ramme i påvente av endelig operasjon.

  1. Før

    Denne typen behandling bør gjøres så snart som mulig.

    Faste

    Før operasjonen må du faste. Det betyr at du ikke kan spise, drikke, tygge tyggegummi/drops, snuse eller røyke. Magesekken må være tom for at ikke mat eller væske skal komme over i lungene under narkosen. Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du skal komme godt forberedt til operasjonen. Dersom du ikke følger regler om faste og røyking, kan du risikere at vi må utsette operasjonen.

    Barn (opptil 18 år): Med mindre annet er avtalt gjelder følgende: Barnet kan drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt) inntil 1 time før operasjon. Barnet kan få morsmelk/-erstatning inntil 4 timer før operasjon. For melk og fast føde gjelder samme regler som for voksne (6 timer).

    Voksne: Du skal ikke spise fast føde eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, kaffe uten melk/fløte) inntil 2 timer før planlagt inngrep. Unngå røyk, snus, tyggegummi og sukkertøy i 2 timer før operasjonen. Inntil 1 time før operasjonen kan du svelge medisiner med et glass vann (maks 150 ml).

    Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette blir du orientert om på sykehuset før operasjonen.

  2. Under

    Under operasjonen monteres det på en utvendig ramme som festes i leggbeinet, hælbeinet og forfoten. På denne måten holdes ankelen i en god stilling mens hevelsen kan gå ned. Selve operasjonen tar omtrent en time, men det kan variere.

  3. Etter

    Det er viktig at ankelen holdes hevet over hjertehøyde mens man venter på endelig operasjon. Du må derfor stort sett holde sengen frem til endelig operasjon kan gjennomføres. Det er også viktig å bevege tærne.

    Når hevelsen er gått ned kan ankelen vurderes som klart til endelig operasjon.

    Informasjon fra fysioterapeut

    Det er vanlig med hevelse etter et brudd, og ytterligere hevelse etter operasjon. Hevelsen må avta før ankelen din er klar for noen ny operasjon. Hevelsen er også en kilde til ubehag og smerte. For å få ned hevelsen, gjelder følgende prinsipper:

    • Beveg tærne. Når du vekselsvis bøyer og strekker alle tærne, aktiverer du vene-muskelpumpen. På denne måten pumper du hevelsen ut av foten.
    • Hold foten høyt. For mest effektiv drenasje legger du ankelen høyere enn hjertet. Ha åpne leddvinkler i kne og hofte. Det er vanlig å ligge på sykehuset i påvente av neste operasjon.
    • Hvis du har hatt foten lenge nede, for eksempel ved toalettbesøk, får du bort sprenget raskest på denne måten: Legg deg på ryggen og sykle med benet i luften. På den måten får du både tyngdens hjelp og aktivert vene-muskelpumpe.

Gå til ankelbrudd, operasjon med midlertidig ramme

Avdeling
Kirurgisk klinikk
Sted
Haraldsplass Diakonale Sykehus
Les mer om ankelbrudd, operasjon

ankelbrudd, operasjon

Ankelbrudd er et vanlig brudd og oppstår gjerne ved overtråkk. Bruddet kan ha forskjellige grader av alvorlighet og dette bestemmer behandlingen. Ved kirurgisk behandling blir bruddet først stabilisert med midlertidig gips eller ramme. Deretter gjennomføres operasjonen og du må vanligvis gå på krykker i 6-12 uker etterpå.

Noen ankelbrudd vil kreve operasjon. Da setter vi inn skruer og eventuelt en plate av kirurgisk stål slik at bruddet holdes på plass i en god stilling. Målet med operasjonen er å stabilisere ankelleddet og å få bruddet til å gro i best mulig stilling.

  1. Før

    Når du ankommer sykehus vil ankelen din bli undersøkt av lege. Dersom hevelsen er akseptabel, kan operasjon gjennomføres relativt kort tid etter skadetidspunkt. Noen ganger lar det seg ikke gjøre å operere snarlig. Da må bruddet stabiliseres midlertidig i påvente av operasjon, enten med gips eller utvendig ramme. Det er viktig at ankelen holdes hevet over hjertehøyde i ventetiden. Du må derfor stort sett holde sengen frem til operasjonen kan gjennomføres. Ankelen hovner opp etter skade og ved stor hevelse er det ikke anbefalt å operere. Bevegelse av tær og høyt hevet ankel kan hjelpe på å redusere hevelsen.

    Faste

    Før operasjonen må du faste. Det betyr at du ikke kan spise, drikke, tygge tyggegummi/drops, snuse eller røyke. Magesekken må være tom for at ikke mat eller væske skal komme over i lungene under narkosen. Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du skal komme godt forberedt til operasjonen. Dersom du ikke følger regler om faste og røyking, kan du risikere at vi må utsette operasjonen.

    Barn (opptil 18 år): Med mindre annet er avtalt gjelder følgende: Barnet kan drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt) inntil 1 time før operasjon. Barnet kan få morsmelk/-erstatning inntil 4 timer før operasjon. For melk og fast føde gjelder samme regler som for voksne (6 timer).

    Voksne: Du skal ikke spise fast føde eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, kaffe uten melk/fløte) inntil 2 timer før planlagt inngrep. Unngå røyk, snus, tyggegummi og sukkertøy i 2 timer før operasjonen. Inntil 1 time før operasjonen kan du svelge medisiner med et glass vann (maks 150 ml).

    Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette blir du orientert om på sykehuset før operasjonen.

  2. Under

    Ankelbruddet vil bli operert ut i fra hvordan bruddet ser ut. Kirurgen som opererer deg vil informere om planlagt prosedyre. Vanligvis settes det inn skruer og eventuelt plate som skal holde bruddet i god stilling inntil det har grodd. Selve operasjonen tar omtrent en time, men det kan variere. Rett etter operasjonen legges det noen ganger på en midlertidig gips. Denne kan vanligvis tas av påfølgende dag.

    Det er svært viktig at du kommer raskt i gang med bevegelse av tærne og ankel. Dette bør du starte med så snart som mulig etter operasjonen. Fysioterapeut vil instruere og hjelpe deg i gang, men egeninnsats og motivasjon er viktig. Du vil få smertestillende medikamenter slik at dette skal la seg gjøre.

    Bruddet er som regel grodd etter 6-12 uker. Opptreningstiden vil variere etter skadens kompleksitet.

    ankelbrudd, operasjon med midlertidig ramme

  3. Etter

    Sårstell

    Det vil bli lagt ny bandasje på såret før du reiser hjem. Deretter skifter du selv på såret ved behov. For eksempel om bandasjen skulle bli skitten, våt, løsner eller om det siver sårvæske i den. En tørr bandasje kan ligge på såret i 5 dager. Vask alltid hendene før og etter bandasjeskift.

    Kontroll

    Du vil bli innkalt til kontroll hvor det blir tatt røntgenbilde 6 uker etter operasjonen. Hvis alt ser greit ut kan du starte med gradvis belastning av den opererte foten. Ny kontroll etter 12 uker dersom det er behov for det.

    Dersom du har fått påvist en skade av ankel-ligamentet (syndesmosen), er det nødvendig å gå med krykker i 12 uker.

    Hva kan du gjøre selv?
    • Bruddet trenger omtrent 6 uker på å gro, derfor skal du ikke tråkke på foten i denne perioden. Gå med krykker, hvil foten på gulvet når du står i ro. Enkelte brudd krever at du må gå med krykker i 12 uker, du vil få informasjon om dette gjelder deg.

    • Bestill time hos fastlegen din for fjerning av sting. Disse skal fjernes etter 2-3 uker.

    • Før såret er tørt må såret dekkes til med for eksempel plastpose ved dusjing. Når såret er tørt kan du dusje med plaster på (ofte etter ca 3 dager). Husk da å alltid skifte til tørr bandasje etter dusjing.

    • Noen har behov for reseptbelagte smertestillende på resept. Dette avtales med lege ved utreise. Resepten er elektronisk og du kan hente den ut på alle apotek. Ta med legitimasjon.

    • Ta kontakt med sykehuset ved tegn til infeksjon.

    Informasjon fra fysioterapeut
    Restriksjon første 6 uker

    Disse rådene er for deg med en ankel som er vurdert som øvelsesstabil, men ikke belastningsstabil. Ikke stå på foten eller bær vekt på den på annen måte. Du kan hvile foten på underlaget når du sitter.

    Daglige aktiviteter

    Kle på deg sokk og sko som vanlig. Velg sko der du kan åpne lissene eller borrelåsen helt for å få plass til den hovne foten. Når du står kan du støtte kneet på en krakk. Krakken hjelper deg å stå lenger, for eksempel på badet eller kjøkkenet. Ryggsekk, mageveske eller trillebord kan være til hjelp for å få med seg varer.

    Få ned hevelse

    Det er vanlig med hevelse etter et brudd, og ytterligere hevelse etter operasjon. Hevelsen er en kilde til ubehag og smerte. For å få ned hevelsen, gjelder følgende prinsipper:

    • Beveg tærne og ankelen. Når du vekselsvis bøyer og strekker alle tærne, aktiverer du vene-muskelpumpen. På denne måten pumper du hevelsen ut av foten. Når hevelsen går ned blir det lettere å bevege, og da skaper du en god sirkel. Derfor er det svært viktig å komme i gang med bevegelse allerede første dag etter operasjonen. Vene-muskelpumpen er kroppens viktigste måte å transportere væske ut fra bena.

    • Hold foten høyt. For mest effektiv drenasje legger du deg med foten høyere enn hjertet, og med åpne vinkler i kne og hofte. For eksempel kan du ligge på sofaen med foten hvilende oppå sofaens ryggstøtte.

    • Begrens gangdistansen. Når du kjenner at sprenget i foten blir stort, tar du pause. Ha to stoler tilgjengelig, så du sitter på den ene og legger foten på den andre.

    • Hvis du har gått langt, eller på annen måte har hatt foten lenge nede, får du bort sprenget raskest på denne måten: Legg deg på ryggen og sykle med benet i luften. På den måten får du både tyngdens hjelp og aktivert vene-muskelpumpe.

    • Kompresjonsbånd eller støttestrømpe kan være aktuelt hvis du må ha foten lenge nede.

    Beveg ankelen

    Etter brudd og operasjon blir ankelen hoven, stiv og vond å bevege på. Som regel er det vanskeligst å bøye ankelleddet oppover. For å få tilbake bevegeligheten, må du bevege ankelen jevnlig gjennom hele dagen. Denne framgangsmåten kan være til hjelp:

    • Bøy opp ankelleddet så langt du klarer med muskelkraft
    • Trekk litt videre med hjelp av et bånd festet rundt tåballene
    • Slipp båndet, mens du med muskelkraft forsøker å holde ankelen i den nye stillingen
    • Senk ankelen ned igjen og slapp av, for en liten pause før neste repetisjon

    Gjør øvelsen både med bøyd og strakt kne.

    • Bøy opp ankelleddet så langt du klarer med muskelkraft
    • Trekk litt videre med hjelp av et bånd festet rundt tåballene
    • Slipp båndet, mens du med muskelkraft forsøker å holde ankelen i den nye stillingen
    • Senk ankelen ned igjen, slapp av og ta en liten pause før neste repetisjon

    Når ankelbevegelsen går lettere, kan du ha progresjon i øvelsene. Beveg ankelen i alle retninger: Opp, ned, sideveis, i sirkler begge veier.

    Bruk resten av kroppen

    For å vedlikeholde mest mulig normal funksjon i resten av kroppen, kan du gjøre følgende:

    • Bøy og strekk kneet.

    • Beveg hoften i alle retninger.

    • Strekk hoften helt. Stå med kneet støttet på en krakk og tøy hofteleddet.

    • Stram lårmuskulaturen og setemuskulaturen med full kraft.

    • Tøy fingrene og håndleddene for å få avspenning hvis du blir sliten i hendene av å gå med krykker.

    • Rull skuldrene og tøy nakken hvis det er der du kjenner krykkebelastningen.

    • Du kan fritt trene overkroppen og det uskadde benet så mye du vil.
    Gange med touchbelastning

    Du skal ikke legge kroppsvekt på operert fot. Likevel har ankelen godt av bevegelsen som en normal gangsyklus gir. Du bør derfor øve såkalt «touchbelastning», det vil si å la foten berøre gulvet uten å legge vekt på den.

    Når du går et skritt, tar du all vekten på armene mens den opererte foten bare berører gulvet. Ta like lange steg med hvert ben, slik at operert fot får så normal bevegelse som mulig.

    Gange uten touchbelastning

    Hvis du har nedsatt balanse, er svimmel eller ikke har sterke nok armer til å løfte hele kroppsvekten din, skal du ikke touchbelaste. Da skal du holde operert fot oppe fra gulvet og hinke. Det er førsteprioritert at du ikke belaster den opererte foten.

    Gåstativ eller underarmsrullator er stødige og egnede ganghjelpemiddel. Det er kommunens ansvar å låne ut korttidshjelpemiddel når du er utenfor institusjon.

    Trapper

    Du kan hinke i trappen med støtte til krykker eller gelender.

    Oppover: Plassér krykkene på det trinnet du står på, og hink opp ett trinn med frisk fot. Gjenta for neste trinn.

    Nedover: Plassér krykkene ett trinn ned, sammen med skadd fot. Hink deretter ned med frisk fot. Gjenta for neste trinn.

    Hvis det er for tungt å hinke, kan du sette deg i trappen og ake baken trinn for trinn.Du kan plassere en stødig stol i toppen av trappen for å kunne støtte deg til denne når du skal reise deg opp igjen fra gulvsittende stilling.

    Det er også en mulighet å omorganisere hverdagssituasjonen slik at du slipper trappen.

    Etter 6 uker

    Bruddtilhelingen tar oftest 6-8 uker. Hvis også syndesmosen (membranen mellom de to rørknoklene i leggen) er skadet, tar tilhelingen oftest rundt 12 uker. Når du etter tilheling tillates full belastning, så øk belastningen gradvis.

    Slutt først med krykke på den skadde siden. Når du går bare med én krykke, holder du den altså i hånden på motsatt side av den skadde foten. Behold denne krykken fram til du klarer å gå uten å halte. Slutt først med krykkene innendørs. Bruk krykkene ved utendørs gange i 1-2 uker etter du har sluttet med dem innendørs.

    Fortsett å bevege ankelen og tærne mange ganger daglig frem til du har oppnådd normal bevegelse. I tillegg tåler ankelen mer belastende øvelser nå. Her er eksempler på øvelser du kan gjøre:

    1. Stå med bena i hoftebreddes avstand. Flytt kroppsvekten fra side til side. Slik får du gradvis vent deg til å stå på den skadde foten.

    2. Stå på tå. Støtt deg til noe for balansens skyld fram til du er trygg uten støtte.

    3. Stå på hælene og løft tærne opp fra gulvet. Støtt deg til noe for balansens skyld fram til du er trygg uten støtte.

    4. Stå på den skadde foten alene. Støtt deg til noe for balansens skyld fram til du er trygg uten. Bruk 10 minutter daglig på denne øvelsen.

    5. Stå på den skadde foten alene, samtidig som du gjør noe annet med resten av kroppen: Kle på sokk og benklær på den friske foten. Puss tennene. Sving frisk fot fram og tilbake. Skriv alfabetet i luften med den friske foten. Dette trener balansen og leddsansen i den skadde ankelen. Denne øvelsen erstatter øvelse nr. 4 når du er klar for det. Bruk 10 minutter daglig på denne øvelsen.

    6. Stå med forfoten i en trapp og senk hælen ned utenfor trappetrinnet. Dette tøyer ankelbevegelsen.

    Dersom det er vanskelig å gjenvinne god ankelfunksjon på egenhånd, kan du kontakte fysioterapeut. Det er ikke uvanlig å ha noe smerter og hevelse i foten ved anstrengelse flere måneder etter skaden, for eksempel når du går i trapper, bakker og ulendt terreng.

Vær oppmerksom

Ved mistanke om infeksjon skal du raskt kontakte sykehuset. Tegn på infeksjon er:

  • Rødhet, hevelse og varme i huden
  • Væske fra såret
  • Økende smerter
  • Feber
  • Generell sykdomsfølelse

Gå til ankelbrudd, operasjon

Oppfølging

Generelt tar det omtrent 6 uker for et ankelbrudd å gro enten det blir operert eller ikke, i løpet av denne perioden må man gå med krykker. Noen brudd kan være mer tidkrevende og det kan bli nødvendig å gå på krykker i inntil 12 uker.

Faresignaler

Ved mistanke om infeksjon skal du raskt kontakte sykehuset. Tegn på infeksjon er: 

  • Rødhet, hevelse og varme i huden
  • Væske fra såret
  • Økende smerter
  • Feber
  • Generell sykdomsfølelse

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

 

Nærmeste apotek til Haraldsplass Diakonale Sykehus er Apotek1 Ulriksdal.      
 

 

Adresse: Ulriksdal 2, 5009 Bergen.

Gratis parkering i 30 minutter.  Begrenset antall plasser.

Finn Apotek 1 Ulriksdal på kartet (ekstern lenke).

Telefon: 55207240 
Telefaks: 55207241 
E-post: apotek1.ulriksdalen@apotek1.no

Besøk apotekets hjemmeside her (ekstern lenke).​

Besøkstider og telefontider

​Besøkstider

For å redusere smittefare i sykehuset oppfordrer vi alle til å tenke over om besøket kan vente til pasienten er utskrevet fra sykehuset.

Ved behov er det kun nærmeste pårørende, 1-2 personer, som kan besøke pasienter i denne perioden. Alle besøk skal avtales med aktuell avdeling i forkant av besøket.

Besøkstid ved sykehuset er mellom 17.00 og 20.00, alle ukedager. Pasienter kan også ta i mot besøk i sykehusets fellesrom utenom visittidene.

Barn er velkommen sammen med voksne. Personer med feber, forkjølelse eller andre infeksjoner bør ikke besøke innlagte pasienter. Ved tvil kan personalet rådspørres.

For enkelte avdelinger gjelder egne besøksregler.

Telefontider

Resepsjonen er åpen mellom 06:30 og 21:00 på hverdager, og mellom 07:00 og 21:00 på lørdag og søndag / helligdager.

Internett

Pasienter og besøkende kan bruke gratis trådløst internett på sykehuset.

​Tilgang til gjestenettet på sykehuset

  • Koble til nettverket "gjest.ihelse.net".

  • Åpne nettleseren din (Safari, Chrome, Firefox, Internet Explorer etc.) for å få opp påloggingssiden.

Slik kobler du deg på som ny bruker

  • Velg «registrer deg».

  • Les gjennom vilkårene og godkjenn.

  • Skriv inn mobilnummeret du ønsker påloggingsinformasjon sendt til og opprett konto. 

  • Du vil motta en SMS og blir automatisk sendt til påloggingssiden. Her kan du logge inn med ditt brukernavn og passord.

  • Tilgangen du får til internett varer i 24 dager. Etter det må du be om nytt brukernavn og passord. 

For eksisterende bruker (siste 24 dager)

  • Se tekstmelding du har fått med brukernavn og passord

  • Skriv inn brukernavn og passord og trykk send inn

Årsaken til at du må logge inn er krav til sikkerhet i sykehusnettverket.

Sykehuset benytter samme type løsning som flyplasser og hotell.

Kiosk, kantine og mattilbud

​​Pasienter og pårørende er hjertelig velkomne til å bruke kantinen i 7. etasje. Sykehuset har også Narvesen kiosk i plan U2 i nybygget, der du kan få kjøpt noe mat, i tillegg til vanlige kioskvarer, blomster og kort.

​Åpningstider, kantine: 
Mandag-fredag: 08:00-14:30 
Lørdag og søndag: stengt.

Åpningstider, kiosk: 
Mandag-fredag: 07:00-21:00
Lørdag og søndag: 08:00-20:00

Dagligvarebutikk i nærområdet:

Rema1000 Haukelandsveien (ekstern lenke).

Ca. 5 minutters gange fra sykehusets hovedinngang.

Mandag-fredag: 07:00-22:00

Lørdag: 08:00-20:00

Søndag: Stengt

Prestetjenester

​​​​​​​​Vi ønsker å møte den enkelte med respekt. Som sykehusprester har vi bred erfaring og høy kompetanse i å samtale med mennesker i ulike livssituasjoner.

Her kan du lese mer om prestetjenester.​

Fant du det du lette etter?