HELSENORGE
Ortopedisk senter

Ankelbrudd

Ankelbrudd er et vanlig brudd og oppstår gjerne ved overtråkk. De fleste ankelbrudd kan behandles med gips/støttesko, men noen brudd gjør ankel-leddet så ustabilt at operasjon kan være nødvendig.


Innledning

De fleste ankelbrudd oppstår ved en kraftig vridning i ankelen. Dette kan skje ved uhell som fall i trapp, ved overtråkk i ulendt terreng eller ved sportslige aktiviteter. Det oppstår umiddelbart smerte, hevelse og noen ganger kan ankelen stå i feilstilling.

Ankelbruddets alvorlighet avgjøres av flere faktorer. Skader med mye energi er vanligvis mer alvorlig enn skader med mindre energi. Brudd flere steder i ankelen og skade av bløtvev som muskler, hud og leddbånd kan også forverre prognosen. Hvor alvorlig skaden er legger grunnlaget for hvilken behandling som velges.

Det anbefales å gjøre grunnleggende førstehjelp ved en slik skade:

  • Kjøl ned
  • Legg på kompresjonsbandasje
  • Hold foten høyt hevet

Henvisning og vurdering

Ankelbrudd er en akutt skade. Diagnosen stilles vanligvis med røntgenundersøkelse.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Legen vil først undersøke ankelen og stille deg spørsmål om hva som skjedde da skaden oppsto. Dersom det er mistanke om brudd blir det tatt røntgenbilde.

Noen ganger er ankelen helt ute av stilling og den bør da settes på plass av lege eller helsepersonell så snart som mulig. I slike tilfeller er ankelen så ustabil at operasjon er nødvendig. Dersom bruddet er komplisert kan det også være nyttig med en CT-undersøkelse for å planlegge operasjonen.

Les mer om Røntgen av skjelettet

Røntgen av skjelettet

 

Røntgen av skjelettet gir oss bilder som beskriver en eller flere knokler eller ledd. Vi gjør undersøkelsen for å finne ut om det er skade eller sykdom i eller rundt beinvevet eller for å kontrollere proteser, gamle brudd eller tidligere forandringer. Skjelettundersøkelser er også ofte kontroller på innopererte proteser, gamle brudd, eller tidligere forandringer.

  1. Før

    • Det kan hende at du må tømme tarmen, dette avhenger av hvor på kroppen du blir undersøkt. Hvis dette gjelder deg, får du nærmere beskjed om hva du skal gjøre.
    • Hvis du er gravid, må du kontakte oss i god tid før undersøkelsen.
    • Du må fjerne metallgjenstander (belte, smykker o.l.) fra stedet vi skal ta bilde av.

  2. Under

    Det er viktig at du holder deg helt i ro når vi tar bildene. Du kan også bli bedt om å holde pusten. Det varierer hvor lang tid undersøkelsen tar, men 3 til 20 minutter er vanlig.

  3. Etter

    Røntgenlegen beskriver bildene og sender resultatet av undersøkelsen til den som har henvist deg.

Gå til Røntgen av skjelettet

Les mer om CT

CT

 

CT er en røntgenundersøkelse der vi tar tverrsnittbilder av områder i kroppen ved hjelp av røntgenstråler.

 

CT-undersøkelse er nyttig for å:

  • undersøke blødninger, utposninger på blodkar (aneurismer), hjernesvulster og hjerneskader
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen
  • kontroll under og etter kreftbehandling
  • vurdere om kreftbehandling virker
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander
  • vurdere organskader etter skader (traumer)
  • vurdere tilstander i muskel og skjelett
  • ta vevsprøve (biopsi)
I hvert enkelt tilfelle vurderer vi om det er behov for å sette røntgenkontrast intravenøst.

CT-undersøkelser har ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal undersøkes.

  1. Før

    Noen CT-undersøkelser kan innebære forberedelser som blodprøvetaking eller faste/tarmtømming. Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Informasjon om hvordan du skal forberede deg til undersøkelsen vil du få i innkallingsbrev eller ved avdelingen når timen blir avtalt. Gi beskjed til henvisende lege dersom du har forhøyet stoffskifte, eller hvis du tidligere har hatt reaksjoner på intravenøs kontrast som har krevd behandling.
    CT blir vanligvis ikke brukt ved graviditet. Er du gravid, må du kontakte henvisende lege og opplyse om dette når du har mottatt innkallingen.
    Amming
    Overgang av kontrastmiddel til morsmelk er minimal, og du kan ta CT selv om du ammer.
    Forberedelser på sykehuset
    Metallgjenstander som knapper, glidelås, belte og lignende må fjernes fra området som skal undersøkes. Dette for å sikre best mulig bildekvalitet.
    CT med intravenøs kontrastvæske
    I noen tilfeller må vi sette kontrast i blodårene, men dette er avhengig av hva en skal se etter på bildene.
    Hvis du skal ha kontrast i blodet, får du et plastrør (kanyle) lagt inn i en blodåre. Du vil på forhånd bli spurt om du har hatt reaksjoner på kontrastmiddel tidligere, og enkelte andre risikofaktorer.

  2. Under

    Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes. 
    Som regel tar undersøkelsen 10 - 30 minutter. Selve bildedtakningen tar bare noen få minutter.
    Under undersøkelsen ligger du på en motorisert benk, som forflytter deg gjennom den korte åpningen av CT-maskinen. Når bildene blir tatt, beveger benken på seg. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger stille under hele undersøkelsen. Ved noen undersøkelser blir du bedt om å holde pusten i noen sekunder mens bildene blir tatt. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge- og mageregionen. Undersøkelsen er smertefri.
    Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. De kan se deg gjennom et vindu, og hører deg gjennom en mikrofon i maskinen.
    CT med intravenøs kontrastvæske
    Når kontrasten passerer gjennom organene i kroppen, blir det tatt bilder i serie av de ulike organene. Når kontrastvæsken gis, er det vanlig å få en varmefølelse i kroppen, men denne følelsen forsvinner etter kort tid.

  3. Etter

    Ved CT-undersøkelse der kontrast er gitt intravenøst, ber vi deg vente på avdelingen i 30 minutter etter at kontrasten ble sett inn. Vi tar ut venekanylen etter ventetiden.
    Resultat av undersøkelsen
    Bildene blir gransket av en røntgenlege (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt. 

Vær oppmerksom

Vanligvis er det ingen risiko forbundet med denne undersøkelsen. CT-undersøkelsen er tilpasset slik at røntgenstråledosen er så lav som mulig.
CT med kontrast
I svært sjeldne tilfeller opplever pasienter å få kløende utslett på kroppen opptil en uke etter at å ha fått kontrast. Kjøp i så fall reseptfri allergimedisin, evt. kontakt fastlege. Røntgenkontrast gir svært sjelden alvorlige allergilignende reaksjoner.

Gå til CT

Les mer om MR-undersøkelse

MR-undersøkelse

 

Ved MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.

 

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystem. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelett, hjerte, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inkludert tarmsystemet.

  1. Før

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du:

    • har pacemaker
    • har innoperert høreapparat
    • har annet innoperert metall og elektronikk
    • har klips på blodkar i hodet
    • har metallsplint i øye
    • er gravid
    Sjekkliste: Dette må fjernes før undersøkelsen:
    • Klokker, bank- og kredittkort. Disse kan bli ødelagt av magnetfeltet
    • Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker. Disse kan trekkes inn mot apparatet i stor fart.
    • Høreapparat. Det kan bli påvirket av magnetfeltet.
    • Tannproteser. De kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis du skal undersøke hode/halsområdet.
    • Øyesminke. Den kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.
    Dersom du bruker medisiner kan du ta dem på vanlig måte.
    Skal du undersøke magen må du ofte faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Hvis du ikke skal faste, kan du spise og drikke som du pleier.

    Om du ammer ber vi deg ta kontakt med oss før du kommer til timen.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på en benk som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Du ligger med hodet eller bena først avhengig av hvilket område på kroppen du skal undersøke. Det vi skal undersøke må ligge midt i magnetfeltet. Det er viktig at du ligger helt stille for at kvaliteten på bildene skal bli bra.

    Mens bildetakingen pågår hører du en rekke bankelyder. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du får ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden.

    Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår. MR sjekklista gjelder også for pårørende som skal være i rommet.

    Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan gi forstyrrelser i bildene.

    Undersøkelsestiden varierer fra 15 minutter til 1 1/2 time, avhengig av hvilket område du skal undersøke og hvor mange bilder vi skal ta.

    Gjør det vondt?
    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Du får puter og annen støtte slik at du klarer å ligge stille.
    Du kan oppleve å bli varm under undersøkelsen. Dette er ikke vondt eller farlig. Denne følelsen gir seg når undersøkelsen er over.

    Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

  3. Etter

    Dersom du er innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen. Hvis du har fått kontrastvæske, må du vente til det har gått 30 minutter. Ellers kan du reise rett hjem når du er ferdig. Har du brukt beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.

    Resultatet av undersøkelsen
    Bildene blir gransket av en radiolog (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt til legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

Har du sterkt redusert nyrefunksjon, kan du få alvorlige bivirkninger etter av bruk av MR-kontrastmidler. Derfor tas det særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. MR-kontrastmidler kan brukes etter nøye medisinsk vurdering, i tilfeller der det er nødvendig for å påvise sykdomstilstander.

Dersom det er aktuelt å gi deg kontrast i forbindelse med undersøkelsen vil det i noen tilfeller være behov for å avklare nyrefunksjon ved hjelp av en blodprøve.

Gå til MR-undersøkelse

Behandling

Det er hovedsakelig to måter å behandle ankelbrudd på, enten med gips/støttesko eller med operasjon. Noen ganger må ankelen stabiliseres midlertidig før vi kan gjøre endelig operasjon. Da setter vi på en ramme som holder bruddet på plass i ventetiden.

Les mer om Ankelbrudd, behandling med gips

Ankelbrudd, behandling med gips

Stabile ankelbrudd kan behandles med gips. Gipsbehandlingen varer totalt i 6 uker.

Ankelbrudd er et vanlig brudd og oppstår gjerne ved uhell hvor det oppstår ankelvridning. Om bruddet er stabilt eller ustabilt bestemmes ut i fra røntgenbilde og skademekanisme. Dersom bruddet vurderes som stabilt kan det legges på en gips og gipsbehandlingen starter.

  1. Før

    Gipsen blir lagt på så snart du har fått bekreftet diagnosen ankelbrudd. Dette skjer vanligvis etter røntgenundersøkelse.

  2. Under

    Det legges på en «halv» gips (laske) med støttebandasje i første omgang. Dermed kan ankelen hovne opp ytterligere uten at det blir for trangt inni gipsen. Hevelse i ankelen er forventet etter ankelbrudd. Det kan hjelpe å holde foten høyt, ha på gips med støttebandasje og legge på is for å få ned hevelsen. Du må bruke krykker fram til neste kontroll.

    Etter 7-12 dager tas det et kontroll-røntgenbilde. Her ser vi om alt ser greit ut og legger på ny gips som går rundt hele foten (sirkulær gips). Denne gipsen er ofte laget av syntetisk materiale. Du må bruke krykker videre frem til neste kontroll. Dersom bruddet er av en spesielt stabil type kan du få gågips eller støttebandasje i stedet for sirkulær gips. Da kan du gå på foten uten å bruke krykker.

  3. Etter

    Etter omtrent 6 uker tar man nytt røntgenbilde. Hvis dette ser greit ut, kan gipsen fjernes og du kan starte opptrening med fysioterapeut. Belastningen kan økes gradvis. Til slutt kan du belaste foten fullt, og du trenger ikke lenger krykker.

    Informasjon fra fysioterapeut
    Restriksjon første 6 uker

    Ikke stå på foten eller bær vekt på den på annen måte. Du kan hvile foten på underlaget når du sitter.

    Daglige aktiviteter

    Når du står kan du støtte kneet på en krakk. Krakken hjelper deg til å stå lenger, for eksempel på badet eller kjøkkenet. Ryggsekk, mageveske eller trillebord kan være til hjelp for å få med seg varer.

    Få ned hevelse

    Det er vanlig med hevelse etter et brudd. Hevelsen er en kilde til ubehag og smerte. For å få ned hevelsen, gjelder følgende prinsipper:

    • Beveg tærne. Når du vekselsvis bøyer og strekker alle tærne, aktiverer du vene-muskelpumpen. På denne måten pumper du hevelsen ut av foten. Når hevelsen går ned blir det lettere å bevege, og da skaper du en god sirkel. Vene-muskelpumpen er kroppens viktigste måte å transportere væske ut fra bena.

    • Hold foten høyt. For mest effektiv drenasje legger du deg med foten høyere enn hjertet, og med åpne vinkler i kne og hofte. For eksempel kan du ligge på sofaen med foten hvilende oppå sofaens ryggstøtte.

    • Begrens gangdistansen. Når du kjenner at det sprenger for mye i foten, tar du pause. Ha to stoler tilgjengelig, så du sitter på den ene og legger foten på den andre.

    • Hvis du har gått langt, eller på annen måte hatt foten lenge nede, får du bort sprenget raskest på denne måten: Legg deg på ryggen og sykle med benet i luften. På den måten får du både tyngdens hjelp og aktivert vene-muskelpumpe.

    Bruk resten av kroppen

    For å vedlikeholde mest mulig normal funksjon i resten av kroppen, kan du gjøre følgende:

    • Bøy og strekk kneet.

    • Beveg hoften i alle retninger.

    • Strekk hoften helt. Stå med kneet støttet på en krakk og tøy hofteleddet.

    • Stram lårmuskulaturen og setemuskulaturen med full kraft.

    • Tøy fingrene og håndleddene for å få avspenning, hvis du blir sliten i hendene av å gå med krykker.

    • Rull skuldrene og tøy nakken hvis det er der du kjenner krykkebelastningen.

    • Du kan fritt trene overkroppen og det uskadde benet så mye du vil.

    Gange

    Du må bruke krykker, gåstativ eller underarmsrollator.

    Trapper

    Du kan hinke i trappen med støtte til krykker eller gelender.

    Oppover: Plassér krykkene på det trinnet du står på, og hink opp ett trinn med frisk fot. Gjenta for neste trinn. Nedover: Plassér krykkene ett trinn ned, sammen med skadd fot. Hink deretter ned med frisk fot. Gjenta for neste trinn.

    Hvis det er for tungt å hinke, kan du sette deg i trappen og ake baken trinn for trinn. Du kan plassere en stødig stol i toppen av trappen, og støtte deg til den når du skal reise deg opp igjen fra gulvet.

    Det er også en mulighet å organisere hverdagssituasjonen slik at du slipper trappen.

    Etter gipsfjerning om 6 uker

    Bruddtilhelingen tar oftest 6-8 uker, og gipsen fjernes da. Øk belastningen gradvis.

    Slutt først med krykkene innendørs. Behold begge krykkene ved utendørs gange i 1-2 ukers tid etter gipsfjerningen. Slutt først med den ene krykken, men behold den andre krykken til du kan gå uten halte. Når du går med bare en krykke, holder du den i motsatt hånd av skadd side.

    Det er normalt at ankelen føles stiv etter gipsbehandlingen. Beveg ankelen og tærne mange ganger daglig for å gjenvinne normal bevegelse.

    Her er eksempler på øvelser som du kan gjøre med for eksempel 5-15 repetisjoner, 5 ganger daglig:

    1. Bøy ankelen opp og ned.

    2. Beveg ankelen i sirkler begge veier.

    3. Bøy og strekk tærne.

    4. Bruk tærne til å plukke opp håndkle fra gulvet.

    5. Stå med bena i hoftebreddes avstand. Forflytt kroppsvekten fra side til side. Vektoverføringen gir gradvis økende vektbæring på skadd fot.

    6. Stå på tå. Støtt deg til noe for balansens skyld, fram til du er trygg uten.

    7. Stå på hæl og løft tærne opp fra gulvet. Støtt deg til noe for balansens skyld, fram til du er trygg uten.

    8. Stå på skadd fot alene. Støtt deg til noe for balansens skyld, fram til du er trygg uten. Bruk 10 min daglig på denne øvelsen.

    9. Stå på skadd fot alene, samtidig som du gjør noe annet med resten av kroppen: Kle på sokk og benklær på den friske foten. Puss tennene. Sving frisk fot fram og tilbake. Skriv alfabetet i luften med frisk fot. Dette trener balansen og leddsansen i skadd ankel. Denne øvelsen erstatter øvelse 8 når du er klar for det. Bruk 10 min daglig på øvelsen.

    10. Stå med forfoten i en trapp og senk hælen ned utenfor trappetrinnet. Dette tøyer ankelbevegelsen. Hvis det er vanskelig å tøye opp bevegeligheten kan du kontakte en fysioterapeut på institutt.

    Det er ikke uvanlig å ha noe smerter og hevelse i foten ved anstrengelse i flere måneder etter skaden, for eksempel i trapper, bakker og ulendt terreng.

Gå til Ankelbrudd, behandling med gips

Les mer om Ankelbrudd, operasjon med midlertidig ramme

Ankelbrudd, operasjon med midlertidig ramme

Ankelbrudd er et vanlig brudd og oppstår gjerne ved overtråkk. Noen ganger er ankelleddet så ustabilt at det ikke er nok å sette på gips. Det kan da bli nødvendig med en midlertidig ramme i påvente av endelig operasjon. Dette bør gjøres så tidlig som mulig.

  1. Før

    Denne typen behandling bør gjøres så snart som mulig etter det er påvist brudd i ankelen.

    Faste

    Før operasjonen må du faste. Det betyr at du ikke kan spise, drikke, tygge tyggegummi/drops, snuse eller røyke. Magesekken må være tom for at ikke mat eller væske skal komme over i lungene under narkosen. Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du skal komme godt forberedt til operasjonen. Dersom du ikke følger regler om faste og røyking, kan du risikere at vi må utsette operasjonen.

    Barn (opptil 18 år): Med mindre annet er avtalt gjelder følgende: Barnet kan drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt) inntil 1 time før operasjon. Barnet kan få morsmelk/-erstatning inntil 4 timer før operasjon. For melk og fast føde gjelder samme regler som for voksne (6 timer).

    Voksne: Du skal ikke spise fast føde eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, kaffe uten melk/fløte) inntil 2 timer før planlagt inngrep. Unngå røyk, snus, tyggegummi og sukkertøy i 2 timer før operasjonen. Inntil 1 time før operasjonen kan du svelge medisiner med et glass vann (maks 150 ml).

    Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette blir du orientert om på sykehuset før operasjonen.

  2. Under

    Under operasjonen monteres det på en utvendig ramme som festes i leggbeinet, hælbeinet og forfoten. På denne måten holdes ankelen i en god stilling mens hevelsen kan gå ned. Selve operasjonen tar omtrent en time, men det kan variere.

  3. Etter

    Det er viktig at ankelen holdes hevet over hjertehøyde mens man venter på endelig operasjon. Du må derfor stort sett holde sengen frem til endelig operasjon kan gjennomføres. Det er også viktig å bevege tærne.

    Når hevelsen er gått ned kan ankelen vurderes som klar til operasjon av selve bruddet.

    Informasjon fra fysioterapeut

    Det er vanlig med hevelse etter et brudd, og ytterligere hevelse etter operasjon. Hevelsen må avta før ankelen din er klar for noen ny operasjon. Hevelsen er også en kilde til ubehag og smerte. For å få ned hevelsen, gjelder følgende prinsipper:

    • Beveg tærne. Når du vekselsvis bøyer og strekker alle tærne, aktiverer du vene-muskelpumpen. På denne måten pumper du hevelsen ut av foten.
    • Hold foten høyt. For mest effektiv drenasje legger du ankelen høyere enn hjertet. Ha åpne leddvinkler i kne og hofte. Det er vanlig å ligge på sykehuset i påvente av neste operasjon.
    • Hvis du har hatt foten lenge nede, for eksempel ved toalettbesøk, får du bort sprenget raskest på denne måten: Legg deg på ryggen og sykle med benet i luften. På den måten får du både tyngdens hjelp og aktivert vene-muskelpumpe.

Vær oppmerksom

Kontakt avdelingen dersom du får noen av disse plagene:
  • Tung pust
  • Blødning i såret
  • Væsking fra såret
  • Økende hevelse, rødhet eller smerte fra såret
  • Økende hevelse i ett eller begge beina
  • Sykdomsfølelse/nedsatt allmenntilstand
  • Svimmelhet eller besvimelse
  • Feber
Blir du akutt syk, ring 113.

Gå til Ankelbrudd, operasjon med midlertidig ramme

Les mer om Ankelbrudd, operasjon

Ankelbrudd, operasjon

Ankelbrudd er et vanlig brudd og oppstår gjerne ved overtråkk. Bruddet kan ha forskjellige grader av alvorlighet og dette bestemmer behandlingen. Ved kirurgisk behandling blir bruddet først stabilisert med midlertidig gips eller ramme. Deretter gjennomføres operasjonen og du må vanligvis gå på krykker i 6-12 uker etterpå.

Noen ankelbrudd vil kreve operasjon. Da setter vi inn skruer og eventuelt en plate av kirurgisk stål slik at bruddet holdes på plass i en god stilling. Målet med operasjonen er å stabilisere ankelleddet og å få bruddet til å gro i best mulig stilling.

  1. Før

    Når du ankommer sykehus vil ankelen din bli undersøkt av lege. Dersom hevelsen er akseptabel, kan operasjon gjennomføres relativt kort tid etter skadetidspunkt. Noen ganger lar det seg ikke gjøre å operere snarlig. Da må bruddet stabiliseres midlertidig i påvente av operasjon, enten med gips eller utvendig ramme. Det er viktig at ankelen holdes hevet over hjertehøyde i ventetiden. Du må derfor stort sett holde sengen frem til operasjonen kan gjennomføres. Ankelen hovner opp etter skade og ved stor hevelse er det ikke anbefalt å operere. Bevegelse av tær og høyt hevet ankel kan hjelpe på å redusere hevelsen.

    Faste

    Før operasjonen må du faste. Det betyr at du ikke kan spise, drikke, tygge tyggegummi/drops, snuse eller røyke. Magesekken må være tom for at ikke mat eller væske skal komme over i lungene under narkosen. Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du skal komme godt forberedt til operasjonen. Dersom du ikke følger regler om faste og røyking, kan du risikere at vi må utsette operasjonen.

    Barn (opptil 18 år): Med mindre annet er avtalt gjelder følgende: Barnet kan drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt) inntil 1 time før operasjon. Barnet kan få morsmelk/-erstatning inntil 4 timer før operasjon. For melk og fast føde gjelder samme regler som for voksne (6 timer).

    Voksne: Du skal ikke spise fast føde eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, kaffe uten melk/fløte) inntil 2 timer før planlagt inngrep. Unngå røyk, snus, tyggegummi og sukkertøy i 2 timer før operasjonen. Inntil 1 time før operasjonen kan du svelge medisiner med et glass vann (maks 150 ml).

    Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette blir du orientert om på sykehuset før operasjonen.

  2. Under

    Ankelbruddet vil bli operert ut i fra hvordan bruddet ser ut. Kirurgen som opererer deg vil informere om planlagt prosedyre. Vanligvis settes det inn skruer og eventuelt plate som skal holde bruddet i god stilling inntil det har grodd. Selve operasjonen tar omtrent en time, men det kan variere. Rett etter operasjonen legges det noen ganger på en midlertidig gips.

    Ankelbrudd, operasjon med midlertidig ramme

  3. Etter

    Det er svært viktig at du kommer raskt i gang med bevegelse av tærne og ankel. Dette bør du starte med så snart som mulig etter operasjonen. Fysioterapeut vil instruere og hjelpe deg i gang, men egeninnsats og motivasjon er viktig. Du vil få smertestillende medikamenter slik at dette skal la seg gjøre. Bruddet er som regel grodd etter 6-12 uker. Opptreningstiden vil variere etter skadens kompleksitet.

    Sårstell

    Det vil bli lagt ny bandasje på såret før du reiser hjem. Deretter skifter du selv på såret ved behov. For eksempel om bandasjen skulle bli skitten, våt, løsner eller om det siver sårvæske i den. En tørr bandasje kan ligge på såret i 5 dager. Vask alltid hendene før og etter bandasjeskift.

    Kontroll

    Du vil bli innkalt til kontroller etter operasjonen, der det blir tatt røntgenbilde. Når alt ser greit ut vil du få beskjed om at du kan starte med gradvis belastning av den opererte foten.

    Hva kan du gjøre selv?
    • Bruddet trenger omtrent 6 uker på å gro, derfor skal du ikke tråkke på foten i denne perioden. Gå med krykker, hvil foten på gulvet når du står i ro. Enkelte brudd krever at du må gå med krykker i 12 uker, du vil få informasjon om dette gjelder deg. Dersom du har fått påvist en skade av leddbåndet (syndesmosen), er det nødvendig å gå med krykker i 12 uker.

    • Bestill time hos fastlegen din for fjerning av sting. Disse skal fjernes etter 2-3 uker.

    • Før såret er tørt må såret dekkes til med for eksempel plastpose ved dusjing. Når såret er tørt kan du dusje med plaster på (ofte etter ca 3 dager). Husk da å alltid skifte til tørr bandasje etter dusjing.

    • Noen har behov for reseptbelagte smertestillende på resept. Dette avtales med lege ved utreise. Resepten er elektronisk og du kan hente den ut på alle apotek. Ta med legitimasjon.

    • Ta kontakt med sykehuset ved tegn til infeksjon.

    Informasjon fra fysioterapeut
    Restriksjon første 6 uker

    Disse rådene er for deg med en ankel som er vurdert som øvelsesstabil, men ikke belastningsstabil. Ikke stå på foten eller bær vekt på den på annen måte. Du kan hvile foten på underlaget når du sitter.

    Daglige aktiviteter

    Kle på deg sokk og sko som vanlig. Velg sko der du kan åpne lissene eller borrelåsen helt for å få plass til den hovne foten. Når du står kan du støtte kneet på en krakk. Krakken hjelper deg å stå lenger, for eksempel på badet eller kjøkkenet. Ryggsekk, mageveske eller trillebord kan være til hjelp for å få med seg varer.

    Få ned hevelse

    Det er vanlig med hevelse etter et brudd, og ytterligere hevelse etter operasjon. Hevelsen er en kilde til ubehag og smerte. For å få ned hevelsen, gjelder følgende prinsipper:

    • Beveg tærne og ankelen. Når du vekselsvis bøyer og strekker alle tærne, aktiverer du vene-muskelpumpen. På denne måten pumper du hevelsen ut av foten. Når hevelsen går ned blir det lettere å bevege, og da skaper du en god sirkel. Derfor er det svært viktig å komme i gang med bevegelse allerede første dag etter operasjonen. Vene-muskelpumpen er kroppens viktigste måte å transportere væske ut fra bena.

    • Hold foten høyt. For mest effektiv drenasje legger du deg med foten høyere enn hjertet, og med åpne vinkler i kne og hofte. For eksempel kan du ligge på sofaen med foten hvilende oppå sofaens ryggstøtte.

    • Begrens gangdistansen. Når du kjenner at sprenget i foten blir stort, tar du pause. Ha to stoler tilgjengelig, så du sitter på den ene og legger foten på den andre.

    • Hvis du har gått langt, eller på annen måte har hatt foten lenge nede, får du bort sprenget raskest på denne måten: Legg deg på ryggen og sykle med benet i luften. På den måten får du både tyngdens hjelp og aktivert vene-muskelpumpe.

    • Kompresjonsbånd eller støttestrømpe kan være aktuelt hvis du må ha foten lenge nede.

    Beveg ankelen

    Etter brudd og operasjon blir ankelen hoven, stiv og vond å bevege på. Som regel er det vanskeligst å bøye ankelleddet oppover. For å få tilbake bevegeligheten, må du bevege ankelen jevnlig gjennom hele dagen. Denne framgangsmåten kan være til hjelp:

    • Bøy opp ankelleddet så langt du klarer med muskelkraft
    • Trekk litt videre med hjelp av et bånd festet rundt tåballene
    • Slipp båndet, mens du med muskelkraft forsøker å holde ankelen i den nye stillingen
    • Senk ankelen ned igjen og slapp av, for en liten pause før neste repetisjon

    Gjør øvelsen både med bøyd og strakt kne.

    • Bøy opp ankelleddet så langt du klarer med muskelkraft
    • Trekk litt videre med hjelp av et bånd festet rundt tåballene
    • Slipp båndet, mens du med muskelkraft forsøker å holde ankelen i den nye stillingen
    • Senk ankelen ned igjen, slapp av og ta en liten pause før neste repetisjon

    Når ankelbevegelsen går lettere, kan du ha progresjon i øvelsene. Beveg ankelen i alle retninger: Opp, ned, sideveis, i sirkler begge veier.

    Bruk resten av kroppen

    For å vedlikeholde mest mulig normal funksjon i resten av kroppen, kan du gjøre følgende:

    • Bøy og strekk kneet.

    • Beveg hoften i alle retninger.

    • Strekk hoften helt. Stå med kneet støttet på en krakk og tøy hofteleddet.

    • Stram lårmuskulaturen og setemuskulaturen med full kraft.

    • Tøy fingrene og håndleddene for å få avspenning hvis du blir sliten i hendene av å gå med krykker.

    • Rull skuldrene og tøy nakken hvis det er der du kjenner krykkebelastningen.

    • Du kan fritt trene overkroppen og det uskadde benet så mye du vil.
    Gange med touchbelastning

    Du skal ikke legge kroppsvekt på operert fot. Likevel har ankelen godt av bevegelsen som en normal gangsyklus gir. Du bør derfor øve såkalt «touchbelastning», det vil si å la foten berøre gulvet uten å legge vekt på den.

    Når du går et skritt, tar du all vekten på armene mens den opererte foten bare berører gulvet. Ta like lange steg med hvert ben, slik at operert fot får så normal bevegelse som mulig.

    Gange uten touchbelastning

    Hvis du har nedsatt balanse, er svimmel eller ikke har sterke nok armer til å løfte hele kroppsvekten din, skal du ikke touchbelaste. Da skal du holde operert fot oppe fra gulvet og hinke. Det er førsteprioritert at du ikke belaster den opererte foten.

    Gåstativ eller underarmsrullator er stødige og egnede ganghjelpemiddel. Det er kommunens ansvar å låne ut korttidshjelpemiddel når du er utenfor institusjon.

    Trapper

    Du kan hinke i trappen med støtte til krykker eller gelender.

    Oppover: Plassér krykkene på det trinnet du står på, og hink opp ett trinn med frisk fot. Gjenta for neste trinn.

    Nedover: Plassér krykkene ett trinn ned, sammen med skadd fot. Hink deretter ned med frisk fot. Gjenta for neste trinn.

    Hvis det er for tungt å hinke, kan du sette deg i trappen og ake baken trinn for trinn.Du kan plassere en stødig stol i toppen av trappen for å kunne støtte deg til denne når du skal reise deg opp igjen fra gulvsittende stilling.

    Det er også en mulighet å omorganisere hverdagssituasjonen slik at du slipper trappen.

    Etter 6 uker

    Bruddtilhelingen tar oftest 6-8 uker. Hvis også syndesmosen (membranen mellom de to rørknoklene i leggen) er skadet, tar tilhelingen oftest rundt 12 uker. Når du etter tilheling tillates full belastning, så øk belastningen gradvis.

    Slutt først med krykke på den skadde siden. Når du går bare med én krykke, holder du den altså i hånden på motsatt side av den skadde foten. Behold denne krykken fram til du klarer å gå uten å halte. Slutt først med krykkene innendørs. Bruk krykkene ved utendørs gange i 1-2 uker etter du har sluttet med dem innendørs.

    Fortsett å bevege ankelen og tærne mange ganger daglig frem til du har oppnådd normal bevegelse. I tillegg tåler ankelen mer belastende øvelser nå. Her er eksempler på øvelser du kan gjøre:

    1. Stå med bena i hoftebreddes avstand. Flytt kroppsvekten fra side til side. Slik får du gradvis vent deg til å stå på den skadde foten.

    2. Stå på tå. Støtt deg til noe for balansens skyld fram til du er trygg uten støtte.

    3. Stå på hælene og løft tærne opp fra gulvet. Støtt deg til noe for balansens skyld fram til du er trygg uten støtte.

    4. Stå på den skadde foten alene. Støtt deg til noe for balansens skyld fram til du er trygg uten. Bruk 10 minutter daglig på denne øvelsen.

    5. Stå på den skadde foten alene, samtidig som du gjør noe annet med resten av kroppen: Kle på sokk og benklær på den friske foten. Puss tennene. Sving frisk fot fram og tilbake. Skriv alfabetet i luften med den friske foten. Dette trener balansen og leddsansen i den skadde ankelen. Denne øvelsen erstatter øvelse nr. 4 når du er klar for det. Bruk 10 minutter daglig på denne øvelsen.

    6. Stå med forfoten i en trapp og senk hælen ned utenfor trappetrinnet. Dette tøyer ankelbevegelsen.

    Dersom det er vanskelig å gjenvinne god ankelfunksjon på egenhånd, kan du kontakte fysioterapeut. Det er ikke uvanlig å ha noe smerter og hevelse i foten ved anstrengelse flere måneder etter skaden, for eksempel når du går i trapper, bakker og ulendt terreng.

Vær oppmerksom

Ved mistanke om infeksjon skal du raskt kontakte sykehuset. Tegn på infeksjon er:

  • Rødhet, hevelse og varme i huden
  • Væske fra såret
  • Økende smerter
  • Feber
  • Generell sykdomsfølelse

Gå til Ankelbrudd, operasjon

Oppfølging

Generelt tar det omtrent 6 uker for et ankelbrudd å gro enten det blir operert eller ikke, i løpet av denne perioden må man gå med krykker. Noen brudd kan være mer tidkrevende og det kan bli nødvendig å gå på krykker i inntil 12 uker.

Faresignaler

Ved mistanke om infeksjon skal du raskt kontakte sykehuset. Tegn på infeksjon er: 

  • Rødhet, hevelse og varme i huden
  • Væske fra såret
  • Økende smerter
  • Feber
  • Generell sykdomsfølelse

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

Sykehusapoteket på Haraldsplass

Det nye sykehusapoteket ligger sentralt plassert rett innenfor døren ved den gamle hovedinngangen til sykehuset.

Apoteket er åpent mandag til fredag fra 08:30 - 16:00.

E-post: haraldsplass@sav.no

Telefon: 91559251

Telefaks: 55978581


Hjemmeside: Sjukehusapoteket Haraldsplass - Sjukehusapoteka Vest (sjukehusapoteka-vest.no)

Besøkstider og telefontider

​Besøkstider

For å redusere smittefare i sykehuset oppfordrer vi alle til å tenke over om besøket kan vente til pasienten er utskrevet fra sykehuset.

Ved behov er det kun nærmeste pårørende, 1-2 personer, som kan besøke pasienter i denne perioden. Alle besøk skal avtales med aktuell avdeling i forkant av besøket.

Besøkstid ved sykehuset er mellom 17.00 og 20.00, alle ukedager. Pasienter kan også ta i mot besøk i sykehusets fellesrom utenom visittidene.

Barn er velkommen sammen med voksne. Personer med feber, forkjølelse eller andre infeksjoner bør ikke besøke innlagte pasienter. Ved tvil kan personalet rådspørres.

For enkelte avdelinger gjelder egne besøksregler.

Dersom pårørende har noe de skal levere til inneliggende pasienter, må dette leveres før kl 21:00.

Telefontider

Resepsjonen er åpen mellom 06:30 og 21:00 på hverdager, og mellom 07:00 og 21:00 på lørdag og søndag / helligdager. 

Åpningstider telefonhenvendelser til poliklinikken: 

08:30 - 11:00 og 13:00 - 14:00​

Avvikende telefontider i ferie og høytider 

Internett

Pasienter og besøkende kan bruke gratis trådløst internett på sykehuset.

​Tilgang til gjestenettet på sykehuset

  • Koble til nettverket "gjest.ihelse.net".

  • Åpne nettleseren din (Safari, Chrome, Firefox, Internet Explorer etc.) for å få opp påloggingssiden.

Slik kobler du deg på som ny bruker

  • Velg «registrer deg».

  • Les gjennom vilkårene og godkjenn.

  • Skriv inn mobilnummeret du ønsker påloggingsinformasjon sendt til og opprett konto. 

  • Du vil motta en SMS og blir automatisk sendt til påloggingssiden. Her kan du logge inn med ditt brukernavn og passord.

  • Tilgangen du får til internett varer i 24 dager. Etter det må du be om nytt brukernavn og passord. 

For eksisterende bruker (siste 24 dager)

  • Se tekstmelding du har fått med brukernavn og passord

  • Skriv inn brukernavn og passord og trykk send inn

Årsaken til at du må logge inn er krav til sikkerhet i sykehusnettverket.

Sykehuset benytter samme type løsning som flyplasser og hotell.

Kiosk, kantine og mattilbud

​​Pasienter og pårørende er hjertelig velkomne til å bruke Café Linde og kaffebaren Haralds som ligger like innenfor den gamle hovedinngangen til sykehuset. 

Sykehuset har også Narvesen kiosk i plan U2 i nybygget, der du kan få kjøpt noe mat, i tillegg til vanlige kioskvarer, blomster og kort.

​Åpningstider, Café Linde: 
Mandag-fredag: 07:30-16:00 
Lørdag og søndag: stengt.

Åpningstider, Haralds

Mandag-fredag 06:45-18.00

​Lørdag og søndag: stengt. 

Åpningstider, kiosk: 
Mandag-fredag: 07:00-21:00
Lørdag og søndag: 08:00-20:00

Dagligvarebutikk i nærområdet:

Rema1000 Haukelandsveien (ekstern lenke).

Ca. 5 minutters gange fra sykehusets hovedinngang.

Mandag-fredag: 07:00-22:00

Lørdag: 08:00-20:00

Søndag: Stengt

Prestetjenester

​​​​​​​​Vi ønsker å møte den enkelte med respekt. Som sykehusprester har vi bred erfaring og høy kompetanse i å samtale med mennesker i ulike livssituasjoner.

Her kan du lese mer om prestetjenester.​

Fant du det du lette etter?