Blærekreft

Behandlingsprogram, Kirurgisk klinikk

Blærekreft er en eller flere svulster som vokser ut fra urinblærens indre overflate. Blærekreft er den fjerde vanligste kreftformen blant norske menn. Antall tilfeller av blærekreft er økende blant kvinner og røykere er spesielt utsatt. Blærekreft behandles primært med operasjon.

 

Les mer om Blærekreft
Informasjon fra helsenorge.no

Blærekreft

Blærekreft er en eller flere svulster som vokser ut fra urinblærens indre overflate.

​​​​​​​

​Symptomer på blærekreft

Små, overfladiske svulster i urinblæren gir få eller ingen symptomer. De vanligste symptomene er

  • blod i urinen
  • hyppig vannlatingstrang
  • lett smerte eller svie ved vannlatingen
  • trykk eller lette smerter

Blod i urinen er det vanligste funnet i tidlige stadier av blærekreft. Som regel kan blodet ses med det blotte øye, andre ganger kan det kun ses i mikroskop.

Hyppig vannlatningstrang og svie skyldes irritasjon av slimhinnene og minner ofte om urinveisinfeksjon.

Trykk og lette smerter kan ofte kjennes over eller bak skambenet.

Symptomer som nevnt over kan være tegn på kreft, men kan også være tegn på andre tilstander. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer over tre uker, bør du kontakte lege.

Les mer om Blærekreft (helsenorge.no)

Henvisning og vurdering

Ved mistanke om blærekreft vil legen henvise deg til en urolog, som har spesialkompetanse og utstyr for undersøkelse av urinblæren.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Det er mange pasienter som har symptomer fra urinveiene. Kun noen av symptomene gir en risiko som tilsier at pasientene skal utredes under pakkeforløp for blærekreft. De pasientene som ikke fyller kriteriene, utredes som tidligere i henhold til behandlingsveilederen fra helsedirektoratet.        

Kriterier for oppstart pakkeforløp blærekreft:

  • Makroskopisk hematuri uten åpenbar forklaring (f eks katetermanipulasjon eller urinveisinfeksjon hos yngre (<40) ikke røykende kvinner).
  • 3 gjentatte prøver med mikroskopisk hematuri, påvist ved mikroskopi eller urinstix med 1 måneds mellomrom. Forutsatt:
    • Pasient over 50 år som røyker eller er i yrker der de omgås kjemikalier.
    • Symptomer fra blæreregionen. Dysuri, smerte..
  • Påvist cancersuspekte forandringer i blæren ved billeddiagnostikk.
  • Kliniske funn som gir mistanke om blærekreft.

Henvisning til pakkeforløp blærekreft skal inneholde:

  • Beskrivelse av hematuri:
    • Makrohematuri
    • Mikrohematuri: hvordan påvist, antall prøver og varighet
  • Symptomer.
  • Rekvirert CT av øvre urinveier og blære, eller utført undersøkelse. Beskrevet undersøkelse skal helst foreligge ved cystoskopi ca 7 dager etter mottatt henvisning.
  • Blodprøver: Natrium, Kalium , Kreatinin ( eGFR) , PSA hos menn og Hemoglobin.
  • Informasjon vedrørende tidligere behandling med cellegift eller strålebehandling.
  • Informasjon om pasienten er utredet og ev behandlet for urinveisinfeksjon.


 

1. Utredning

De vanligste undersøkelsesmetodene ved mistanke om blærekreft er:

CT

CT

 

CT er tverrsnittfotografering av aktuelle områder i kroppen med bruk av røntgenstråler. Bildene lages ved hjelp av et dataprogram. CT-undersøkelser har ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal  undersøkes.

 

 

CT-undersøkelsen er særlig nyttig for å:

  • undersøke blødninger, aneurismer (utposninger på blodkar), hjernesvulster og hjerneskader.
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen.
  • kontroll under og etter kreftbehandling, for å vurdere om behandlingen virker.
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander, samt vurdering av lungevev.
  • vurdere organskader ved traumer.

1. Før

 

Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Eksakt informasjon om forberedelser til undersøkelsen sendes deg ved innkalling eller gis ved avdeling når time blir avtalt. 

2. Under

 

Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes. 

Som regel tar undersøkelsen mellom 10 - 30 minutter, og er smertefri bortsett fra at en eventuell plastnål legges inn i en blodåre. Dette blir gjort hvis du skal ha kontrast i en blodåre. Denne tas ut etter endt undersøkelse. Man vil på forhånd bli spurt om eventuelle tidligere reaksjoner på kontrastmiddel, om allergier eller astma, og sukkersyke (diabetes). Kontrasten medfører svært sjelden ubehag, men mange føler en forbigående varme gjennom kroppen.

Du undersøkes liggende på ett motorisert bord som forflytter deg inn i åpningen på røntgenapparatet. Dette er en runding som er åpen fra begge sider. Du blir ikke stengt inne i en "tunnel". Bordet beveger seg litt når bildene tas. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger i ro under hele undersøkelsen. Noen vil også bli bedt om å holde pusten noen ganger. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge - og mageregionen. 

Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. Du blir observert gjennom et vindu og kan høres gjennom en mikrofon i maskinen. 

 

3. Etter

 

Hjemreise

Ved CT-undersøkelser der kontrast er gitt intravenøst (i blodet), vil vi be deg vente i 30 minutter etter at kontrast er satt inn. For andre pasienter gjelder ingen spesiell oppfølging, dersom dette ikke er spesifisert i innkallingsbrevet. 

Resultat av undersøkelsen

Resultatet av undersøkelsen kan du dessverre ikke få med en gang. Bildene skal granskes av en røntgenlege og svar vil bli sendt legen som henviste deg. Ved akutte tilstander vil det bli gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen. 

Vær oppmerksom

 

Normalt sett er det ingen risikoforhold forbundet med denne undersøkelsen. Ved CT undersøkelse benytter man ioniserende stråling og undersøkelsene skal være optimalisert med hensyn til dette. 

  

Haraldsplass Diakonale Sykehus

Besøksadresse
Ulriksdal 8 (Google maps)
5009 Bergen
Telefon
55978500
mandag06:30-22:30
tirsdag06:30-22:30
onsdag06:30-22:30
torsdag06:30-22:30
fredag06:30-22:30
lørdag07:00-22:00
søndag07:00-22:00
Resepsjonen er åpen mellom 6.30 og 22.30 på hverdager, og mellom 7.00 og 22.00 på lørdag og søndag.

Radiologisk avdeling

Telefon
55979247
mandag08:00-14:30
tirsdag08:00-14:30
onsdag08:00-14:30
torsdag08:00-14:30
fredag08:00-14:30
E-post
Postadresse

Radiologisk avdeling
Postboks 6165
5892 Bergen

CT

 

Cystoskopi - undersøkelse av urinblæren og urinrøret

Cystoskopi - undersøkelse av urinblæren og urinrøret

 

Cystoskopi er en undersøkelse av urinblæren og urinrøret. Et tynt instrument (skop) føres inn gjennom urinrøret og opp i urinblæren. Cystoskopet kan være stivt eller bøyelig. Legen kan se gjennom cystoskopet eller skopet kan være koblet til en skjerm. På denne måten kan legen inspisere urinblæren, prostata og urinrøret.

 

 

Cystoskopi gjøres blant annet ved utredning på mistanke om kreft i blæren. Pasienter med påvist og behandlet overfladisk blærekreft følges med denne undersøkelsen etter faste intervaller for å se etter tilbakefall.

Ved enkelte sykehus brukes fotodynamisk diagnostikk ved cystoskopi.

Fotodynamisk diagnostikk:
Ved cystoskopi med fotodynamisk diagnostikk (PDD) brukes et middel som heter heksaminolevulinate. Heksaminolevulinate er utviklet for å utrede kreft i urinblæren. Middelet sprøytes inn i urinblæren før undersøkelsen. Middelet tas opp av eventuelle kreftceller. Denne formen for undersøkelse kan være nyttig for å finne uvanlige celleforandringer i overflatelaget, som er flate og ikke alltid oppdages ved tradisjonell cystoskopi i hvitt lys.

Ved bruk av dette middelet, sammen med et blått lys på cystoskopet, vil forandringer i vevet vises i form av endret fargestruktur. Svulsten(e) vil da lyse rødt.

1. Før

Det er ingen spesielle forberedelser for du skal ta en cystoskopi.  Før undersøkelsern går du på toalettet og tømmer blæren. Kvinner som har menstrasjon kan uten problemer få gjennomfør undersøkelsen.

Ta med prøve av morgenurin til undersøkelsen.

 

2. Under

 Du får på forhånd satt inn bedøvelsesgel i urinrøet.  cystoskopinstrumentet føres inn i blæren via urinrøret.  Blæren fylles opp med vann for å sikre gdo oversikt. Forandringer i blærevevet kartlegges.  ved behov tas det vevsprøver fra mistenkelige områder.  Dette gjøres ved at det føres inn en liten tang gjennom skopet som gjør det mulig å ta prøver av forandringer i slimhinnen.  Undersøkelsern tar vanligvis 10-15 min.

 

3. Etter

 

Det kan være blod i urinen og svie ved vannlatingen i 1-2 dager etter undersøkelsen. Du bør drikke godt, 11/2 til 2 liter samme dag. Ved vedvarende svie og hyppig vannlating bør du levere urinprøve ved ditt fastlegekontor, da disse symptomene kan være tegn på urinveisinfeksjon.

Oppfølging avtales individuelt etter diagnose og behandlingsopplegg.

Vær oppmerksom

Kontakt lege ved feber og frysninger.

Urinveisinfeksjon kan forekomme etter en slik undersøkelse, men da er plagene mer uttalt. Du må da ta med en urinprøve til egen lege for å undersøke den dersom plagene varer mer enn 2-3 dager.

En ”sjelden bivirkning” av denne undersøkelsen er at man kan få total urinstopp. Du må da oppsøke fastlege/legevakt eller ta kontakt med kirurgisk poliklinikk før klokken 15.30 på telefon 55 97 88 03.

Oppmøte
Henvend deg i luken ved poliklinikken, og informer om at du er ankommet.

Haraldsplass Diakonale Sykehus

Besøksadresse
Ulriksdal 8 (Google maps)
5009 Bergen
Telefon
55978500
mandag06:30-22:30
tirsdag06:30-22:30
onsdag06:30-22:30
torsdag06:30-22:30
fredag06:30-22:30
lørdag07:00-22:00
søndag07:00-22:00
Resepsjonen er åpen mellom 6.30 og 22.30 på hverdager, og mellom 7.00 og 22.00 på lørdag og søndag.

Kirurgisk poliklinikk

Telefon
Kirurgisk Poliklinikk: 55978800
Mandag - fredag: 08:00-11:00 12:00-14:30
E-post
Postadresse
Kirurgisk poliklinikk
Postboks 6165
5892 Bergen
I tillegg vil det bli foretatt blod- og urinprøver av deg.

2. Behandling

Den kirurgiske behandlingen av blærekreft kan deles i to grupper:

  • Ved overfladisk kreft prøver vi å bevare blæren og kun fjerne svulsten (TURB).
  • Der kreftsvulsten har vokst inn i blæremuskulatur eller dypere (muskelinfiltrerende svulster) vil vi som oftest måtte fjerne blæren (cystektomi).

 

Overfladiske blærekreftsvulster

kan helbredes ved operasjon gjennom urinrøret (TURB). Blærefunksjonen vil være normal etterpå. Disse svulstene har en tendens til å komme tilbake. Man må derfor  kontrolleres i mange år med cystoskopi og ev celleundersøkelse av urinen. Kontrollene gjøres vanligvis poliklinisk med lokalbedøvelse.

Blærekreftoperasjon (TURB)

Blærekreftoperasjon (TURB)

Operasjonsmetoden gjøres hos alle pasienter med påvist blærekreft. Operasjonen blir utført i spinalbedøvelse eller narkose.

1. Før

Forberedende dag

Du må møte på preoperativ poliklinikk 1-2 uker før behandlingen, eller like før operasjonen på sengepost. Det vil da bli tatt blodprøver og urinprøve. Røntgenbilder og eventuelle andre nødvendige undersøkelser blir også tatt denne dagen.

Operasjonsdagen

Operasjonsdagen møter du fastende på sengeposten, eller ved dagkirurgisk enhet. Faste innebærer at du ikke skal spise fast føde, røyke, tygge tyggegummi eller bruke snus etter midnatt operasjonsdagen. Du kan drikke små mengder klare væsker (vann, saft og te) inntil 2 timer før operasjonen starter.

Du vil eventuelt få beroligende og smertestillende medisiner før du blir kjørt i seng til operasjonavdelingen.

2. Under

Operasjonen utføres med et skop gjennom urinrøret der svulsten(e) fjernes og brennes bort. Det fjernede vevet tas ut gjennom urinrøret og sendes til undersøkelse. Undersøkelsen av vevet vil påvise om det foreligger en overfladisk eller mer dyptvoksende svulst. De overfladiske svulstene er som regel ferdigbehandlet etter denne operasjonen og følges videre poliklinisk, mens de mer dyptvoksende svulstene vil bli vurdert for mer omfattende kirurgi og ev tilleggsbehandling.

Under operasjonen legges det inn et kateter (slange) gjennom urinrøret til blæren. Ofte vil det også første døgnet gå kontinuerlig skyllevann gjennom kateteret for å skylle blæren ren for blod.


 

3. Etter

Etter operasjonen blir du liggende på overvåkningsavdelingen i 1-2 timer.

Du får mat og drikke når bedøvelsen har gått ut. Enkelte må holde sengeleie til dagen etter operasjon. Blærekateteret fjernes som oftest dagen etter operasjon og du får reise hjem når vannlatingen kommer i gang. 

Ved hjemreise

Svaret på vevsprøven bestemmer videre behandling. Du får informasjon om videre kontroller eller oppfølging hvis dette er nødvendig.

Vær oppmerksom

Den første tiden kan det være noe blod i urinen og litt svie ved vannlatingen. Ved vedvarende svie eller hyppig vannlating bør du få kontrollert urinen hos egen lege. 

Du bør være forsiktig med tunge løft de første ukene, da dette kan medføre blødning. 

Gastrosenteret St. Olavs Hospital

Besøksadresse
Prinsesse Kristinas gate 1 (Google maps)
7030 Trondheim
Telefon
06800
mandagDøgnåpent
tirsdagDøgnåpent
onsdagDøgnåpent
torsdagDøgnåpent
fredagDøgnåpent
lørdagDøgnåpent
søndagDøgnåpent
Besøkstider
mandagDøgnåpent
tirsdagDøgnåpent
onsdagDøgnåpent
torsdagDøgnåpent
fredagDøgnåpent
lørdagDøgnåpent
søndagDøgnåpent

Urologisk kirurgisk poliklinikk St. Olavs Hospital

Telefon
72 82 59 90 Ansv.sykepl. 72824111

De aller fleste pasienter med overflatiske blærekreftsvulster er ferdig behandlet etter TURB.

For å redusere faren for nye svulster, blir urinblæren skylt med cellegift (Mitomycin) eller immunologiske medisiner (BCG) som reduserer hyppigheten av tilbakefall.

BCG-instillasjon i blære

BCG-instillasjon i blære

 

Undersøkelser viser at det er funnet kreft i urinblæren din. Du er operert med fjerning av svulsten. For å motvirke dannelse av nye svulster gir vi av og til instillasjon med BCG (Bacillus Calmette Guerin) i urinblæren.

 

Bakterien som brukes er den samme som brukes ved vaksinasjon mot tuberkulose. Behandlingen brukes ved overfladisk voksende kreft med tendens til nye svulster etter operasjon.

 

1. Før

 

Før instillasjonen kan du spise, men du bør unngå å innta væske de siste fire timene før behandlingen, og de to timene instillasjonen er i blæren. Dette for at urinblæren skal være tom før instillasjonen slik at en unngår fortynning av medikamentet.

Ta med urinprøve før hver behandling.

2. Under

 Behandlingen foregår på følgende måte:

  1. Tøm Blæren
  2. Det legges inn kateter ( slange) gjennom urinrør til urinblæren.
  3. BCG oppløsningen settes inn i kateteret , så fjernes kateteret.
  4. Du får ikke dra hjem før det har gått 20 minutter.
  5. Oppløsningen holdes i blæren i 2 timer, så langt det er mulig.
  6. Lat vannet på toalettet i sittende stilling .

 

3. Etter

 

Etter installasjonen er det viktig at du drikker rikelig med væske i løpet av det første døgnet.

Toalettbesøk:

  • Ved vannlating skal du alltid sitte, også menn! Dette for å unngå søl av urin. Dersom du søler urin tørk opp med papir, kast papiret i toalettet, vask hendene, ta nytt papir fuktet med ublandet klorin og vask over, kast papiret og vask hendene igjen.
  • Både menn og kvinner skal tørke seg med papir over urinrørsåpningen. Papiret skylles så ned i toalettet.
  • Vask hendene med såpe i rennende vann før du skyller ned.

Ta ekstra hensyn til hygiene ved omgang med personer som har svekket motstandskraft mot infeksjoner. Det kan foreligge risiko for å infisere partneren med BCG bakterier. Ved samleie skal det derfor benyttes kondom inntil to uker etter siste behandling. Kvinner i fertil alder må bruke prevensjonsmiddel under hele behandlingstiden for å unngå graviditet.

Vær oppmerksom

 

Det er vanlig med hyppig vannlating og svie etter instillasjon av BCG, og det kan forekomme lett temperaturstigning med influensalignende symptomer og generelt ubehag kan forekomme. Det samme gjelder lett blodtilblandet urin.

Dersom du får høy temperatur og ellers sykdomsfølelse som varer utover 2-3 dager ber vi ta kontakt med fastlege eller urologisk poliklinikk.

Haraldsplass Diakonale Sykehus

Besøksadresse
Ulriksdal 8 (Google maps)
5009 Bergen
Telefon
55978500
mandag06:30-22:30
tirsdag06:30-22:30
onsdag06:30-22:30
torsdag06:30-22:30
fredag06:30-22:30
lørdag07:00-22:00
søndag07:00-22:00
Resepsjonen er åpen mellom 6.30 og 22.30 på hverdager, og mellom 7.00 og 22.00 på lørdag og søndag.

Kirurgisk poliklinikk

Telefon
Kirurgisk Poliklinikk: 55978800
Mandag - fredag: 08:00-11:00 12:00-14:30
E-post
Postadresse
Kirurgisk poliklinikk
Postboks 6165
5892 Bergen

Mitomycinbehandling

Mitomycinbehandling

Mitomycin er en type cellegift som brukes ved ulike typer kreftformer. Siden legemiddelet gis direkte inn i blæren vil det ikke ha de typer bivirkninger som ellers er knyttet til cellegiftbehandling, som for eksempel håravfall og kvalme.

 

 

Behandling med mitomycin i blæren etter TURB har vist seg å redusere risikoen for at svulstene kommer tilbake. Dette anbefales for alle pasienter med overflatiske svulster.

Mitomycin brukes også under oppfølging av pasienter som reagerer på BCG.

1. Før

 

De siste 2 timene før behandling skal du drikke så lite som mulig. Nyrene vi da produsere mindre urin og dette hindrer at løsningen av mitomycin blir fortynnet i blæren.

Eventuelle vanndrivende legemidler bør tas etter behandlingen.

2. Under

 

Under inngrepet (TURB), blir det ført en fleksibel slange (kateter) opp i blæren via urinrøret. Via dette kateteret sprøytes løsningen av mitomycin inn i blæren. Kateteret stenges av i 2 timer slik at legemiddelet kan få virke.

Deretter åpnes kateteret og løsningen slippes ut igjen. Du kan bli bedt om å endre leie (snu deg fra side til side) hvert 15. minutt for å oppnå maksimal overflatekontakt.

Hvis du opplever smerter/spreng under behandlingen, rådfør deg med sykepleier.

 

 

Kvinner: Mitomycin skal ikke brukes under graviditet og prevensjon bør brukes i behandlingsperioden. Unngå amming ved behandling med Mitomycin.

Menn: Mitomycin kan virke skadelig på sædceller og kondom bør brukes i behandlingsperioden.

3. Etter

 

Etter at blæren er tømt for Mitomycin må du drikke mye. Dette for å få skylt ut gjenværende rester av legemiddelet. Tøm blæren ofte. Det kan forebygge bivirkninger i blæren.

Sitt ned på toalettet ved urinering de første 8 timene etter behandling for å unngå søl av Mitomycin. Skyll ned i toalettet to ganger etter hvert besøk.

Vask hender og underliv godt med såpevann etter toalettbesøk for å unngå irritasjon av huden.

Klær og sengetøy som har vært i kontakt med urin må vaskes med en gang.

Urinsøl tørkes opp med papir. Deretter vaskes det godt med såpe og vann.

Bleier, bind o.l. legges i plastpose som knytes godt igjen. På sykehuset kastes dette i beholder for ”Risikoavfall”.

Vær oppmerksom

 

Mitomycin virker irriterende på hud og slimhinner og bivirkninger som oppstår skyldes dette. Du kan oppleve:

  • En økt trang til vannlating
  • Svie ved vannlating
  • Litt blod i urinen
  • Illeluktende urin (kan skyldes en urinveisinfeksjon)
  • Sårhet og kløe i underlivet

Disse plagene kan også skyldes selve inngrepet der svulstene ble fjernet. Ta kontakt med fastlegen din dersom disse ikke går over av seg selv i løpet av noen dager.

Ta umiddelbar kontakt med legen dersom du viser tegn til infeksjon, som feber over 38°C, frysninger, hoste og sår hals.

Haraldsplass Diakonale Sykehus

Besøksadresse
Ulriksdal 8 (Google maps)
5009 Bergen
Telefon
55978500
mandag06:30-22:30
tirsdag06:30-22:30
onsdag06:30-22:30
torsdag06:30-22:30
fredag06:30-22:30
lørdag07:00-22:00
søndag07:00-22:00
Resepsjonen er åpen mellom 6.30 og 22.30 på hverdager, og mellom 7.00 og 22.00 på lørdag og søndag.

Forløpskoordinator

Telefon
91245451
mandag08:00-15:00
tirsdag08:00-15:00
onsdag08:00-15:00
torsdag08:00-15:00
fredag08:00-15:00
Mitomycinbehandling

 

Muskelinfiltrerende blærekreft

Pasienter med muskelinfiltrerende blærekreft blir som oftest behandlet med fjerning av blæren (cystektomi).  Operasjonen kan gjøres med åpen teknikk eller som robotassistert operasjon. Enkelte pasienter vi få cellegift i forkant av operasjon. Dette vurderes i et multidisiplinært team bestående av urolog, kreftlege og røntgenlege.


 


 

Annen behandling

Cellegiftbehandling -


 

 

3. Oppfølging

Behandling og oppfølging av pasienter behandlet for blærekreft deles i to hovedgrupper:

  • Ikke muskelinfiltrerende

  • Muskelinfiltrerende

Det er forskjell i kontrollopplegget også innen for hovedgruppene ut fra kreftens potensiale for progresjon og tilbakefall, samt behandlingen som er gitt.

For de som har en ikke muskelinfiltrerende blærekreft  med lav risiko

  • 3  og 9 måneder etter behandling: kontroll med cystoskopi. 

  • Etter dette, årlig kontroll i 5 - 10 år med cystoscopi. Kontroller ved høy alder, redusert allmenntilstand eller pasienter uten risikofaktorer (for eksempel røyking) kan vurderes avsluttet etter 5 år. Ved tilbakefall startet kontrollene forfra.

For de som har en ikke muskelinfiltrerende blærekreft  med høy risiko

  • De fleste pasientene i denne gruppen behandles med instillasjoner i blæren av BCG eller Mitomycin  etter faste protokoller (hver 3. mnd i 1-3 år) for å redusere faren for tilbakefall. Medikamentene settes i blæra via et kateter.
  • Pasienter som ikke tolererer  disse medikamentene følges med cystoskopi hver 3. mnd i 2 år, hver 4. mnd i 1-2 år og hver 6. mnd frem til 5 år. Deretter årlig undersøkelse.
  • Hvert 2. år: røntgenundersøkelse av øvre urinveier.

For de som har en muskelinfiltrerende blærekreft som er operert med fjerning av blæren

  • 3 måneder: blodprøver og røntgen-undersøkelse
  • Halvårlig kontroller til 5 år etter operasjonen. Kontroller med blodprøver, røntgen og ev cystoskopi ved blæresubstitutt.
  • Individuell oppfølging vurderes utover 5 år.

For de som har en muskelinfiltrerende blærekreft som ble behandlet med strålebehandling

Kontroll hos urolog:

  • Cystoskopi: Hver 3. måned i 2 år , deretter hver 6. måned i 3 år.

Kontroll kreftlege:

  • Hver 6. måned i 3 år, deretter hvert år i 2 år.  Kontroller med CT-undersøkelse og blodprøver.

 

Utover de oppsatte kontrollene vil det være individuell vurdering om det er behov for videre oppfølging.


 

Kontakt

Kirurgisk klinikk

Telefon
55978500
Postadresse
Postboks. 6165

5892 Bergen

Haraldsplass Diakonale Sykehus

Besøksadresse
Ulriksdal 8(Google maps)
5009 Bergen
Telefon
55978500
mandag06:30-22:30
tirsdag06:30-22:30
onsdag06:30-22:30
torsdag06:30-22:30
fredag06:30-22:30
lørdag07:00-22:00
søndag07:00-22:00
Resepsjonen er åpen mellom 6.30 og 22.30 på hverdager, og mellom 7.00 og 22.00 på lørdag og søndag.

Praktisk informasjon

Apotek

Nærmeste apotek til Haraldsplass Diakonale Sykehus er Apotek1 Ulriksdal.      

Adresse: Ulriksdal 2, 5009 Bergen.

Gratis parkering i 30 minutter.  Begrenset antall plasser.

Finn Apotek 1 Ulriksdal på kartet (ekstern lenke).

Telefon: 55207240 
Telefaks: 55207241 
E-post: apotek1.ulriksdalen@apotek1.no

Besøk apotekets hjemmeside her (ekstern lenke).​

Besøkstider og telefontider

​Besøkstider

Besøkstid ved sykehuset er mellom 17.00 og 20.00, alle ukedager. Pasienter kan også ta i mot besøk i sykehusets fellesrom utenom visittidene.

Barn er velkommen sammen med voksne. Personer med feber, forkjølelse eller andre infeksjoner bør ikke besøke innlagte pasienter. Ved tvil kan personalet rådspørres.

For enkelte avdelinger gjelder egne besøksregler.

Telefontider

Resepsjonen er åpen mellom 06:30 og 22:30 på hverdager, og mellom 07:00 og 22:00 på lørdag og søndag.

Internett

Pasienter og besøkende kan bruke gratis trådløst internett på sykehuset.

​Tilgang til gjestenettet på sykehuset

  • Koble til nettverket "gjest.ihelse.net".

  • Åpne nettleseren din (Safari, Chrome, Firefox, Internet Explorer etc.) for å få opp påloggingssiden.

Slik kobler du deg på som ny bruker

  • Velg «registrer deg».

  • Les gjennom vilkårene og godkjenn.

  • Skriv inn mobilnummeret du ønsker påloggingsinformasjon sendt til og opprett konto. 

  • Du vil motta en SMS og blir automatisk sendt til påloggingssiden. Her kan du logge inn med ditt brukernavn og passord.

  • Tilgangen du får til internett varer i 24 dager. Etter det må du be om nytt brukernavn og passord. 

For eksisterende bruker (siste 24 dager)

  • Se tekstmelding du har fått med brukernavn og passord

  • Skriv inn brukernavn og passord og trykk send inn

Årsaken til at du må logge inn er krav til sikkerhet i sykehusnettverket.

Sykehuset benytter samme type løsning som flyplasser og hotell.

Kart over sykehusområdet

Kart over sykehusområdet ved Haraldsplass Diakonale Sykehus

1. Søstrenes borettslag
2. Betjeningsbolig, administrasjon
3. Appendix
4. Haraldsplass Diakonale Sykehus
5. Hovedinngang
6. Sjelesorgsenteret og Søsterhjemmet
7. Bårekapellet
8. Drengestuen
9. Administrasjon for Bergen Diakonissehjem
10. Lysthuset 
11. Regines Minne, utleierom 
12. Diakonissehjemmets Høgskole​

Kiosk, kantine og mattilbud

​​Pasienter og pårørende er hjertelig velkomne til å bruke kantinen i 7. etasje. Sykehuset har også en kiosk i 1. etasje, der du kan få kjøpt noe mat, i tillegg til vanlige kioskvarer, blomster og kort.

​Åpningstider, kantine: 
Mandag-fredag: 08:00-14:30 
Lørdag og søndag: stengt.

Åpningstider, kiosk: 
Mandag-fredag: 10:20-20:00
Lørdag: 11:00-19:30
Søndag: 12:00-20:00

Dagligvarebutikk i nærområdet:

Rema1000 Haukelandsveien (ekstern lenke).

Ca. 5 minutters gange fra sykehusets hovedinngang.

Mandag-fredag: 07:00-22:00

Lørdag: 08:00-20:00

Søndag: Stengt

Overnatting

Prestetjenester

​​​​​​​​Vi ønsker å møte den enkelte med respekt. Som sykehusprester har vi bred erfaring og høy kompetanse i å samtale med mennesker i ulike livssituasjoner.

Her kan du lese mer om prestetjenester.​