Brudd i skulder

Behandlingsprogram, Kirurgisk klinikk

 

Skulderleddet er kroppens mest bevegelige ledd. Dette stiller store krav til både bløtdeler (sener, muskler, leddbånd og nerver) og skulderskjelettet. Bruddskader i skulderen kan omfatte brudd i skulderblad (scapula), kragebein (clavicula) eller øvre del av overarmen (proksimale humerus).

Innledning

 

Brudd i kragebeinet oppstår ofte hos unge og middelaldrende etter fall, f.eks. fra sykkel eller ved idrett. Vanligvis er det god prognose etter slike brudd.

Brudd i skulderbladet er relativt sjelden og knyttet til høy traumeenergi f.eks. etter høye fall, og ikke uvanlig med samtidige skader av ribben og lungevev. Likevel har rehabiliteringen av disse bruddene også stort sett god prognose.

Brudd øverst i overarmen forekommer hyppig, vanligvis ved fall fra egen høyde. Disse bruddene utgjør hver 3. brudd hos personer over 60 år. Mange brudd har liten feilstilling og da forholdsvis god prognose. Behandling av feilstilte brudd er mer krevende.

Henvisning og vurdering

 

Ved mistanke om brudd etter mindre uhell kontakter du fastlege eller legevakt. Ved åpenbare bruddskader etter større uhell og ulykker ringer du 113.

1. Utredning

 

Ved brudd i skulderen vil vi ta røntgen og du vil bli undersøkt av lege. Ved mer komplekse bruddskader, kartlegges dette nærmere med CT, eventuelt MR.

Det er viktig å kartlegge nervefunksjonen og blodforsyningen i armen. Dersom dette er skadet, er det viktig med rask innleggelse og behandling på sykehus.

Les mer om Røntgen av skjelettet

Røntgen av skjelettet

 

Røntgen av skjelettet gir en fremstilling av en eller flere knokler eller av ledd.

 

Skjelettundersøkelser tas for å avklare om det foreligger skade eller sykdom i beinvevet.
Skjelettundersøkelser er også ofte kontroller på innopererte proteser, gamle brudd, tidligere forandringer osv.

  1. Før

     

    Undersøkelsen krever ingen spesiell forberedelse. Unntak kan være undersøkelser av korsrygg og bekken som kan kreve tømming. Dette vil variere fra hvor du blir undersøkt. Du vil få beskjed om eventuelle forberedelser i innkallingsbrevet, eller på avdelingen dersom du er inneliggende.

    Er du gravid bes du kontakte oss i god tid før undersøkelsen.

  2. Under

     

    Som hovedregel tas det 2 bilder vinkelrett på hverandre av aktuelt sted. I enkelte tilfeller kan det bli flere bilder, avhengig av lokalisasjon og problemstilling.   

    Metallgjenstander over aktuelt sted fjernes for å unngå forstyrrelser på bildet.
    Når bildet tas er det viktig å holde det aktuelle stedet i ro. Enkelte ganger vil du bli bedt om å holde pusten.
    Hvor lang tid undersøkelsen tar varierer fra 3 min til 20 min, avhengig av hvor mange bilder man skal ta.

     

  3. Etter

     

    Undersøkelsen krever ingen spesiell oppfølging. Bildene blir beskrevet av ein røntgenlege og svaret sendes henvisende lege.

     

Gå til Røntgen av skjelettet

Les mer om CT

CT

 

CT er tverrsnittfotografering av aktuelle områder i kroppen med bruk av røntgenstråler. Bildene lages ved hjelp av et dataprogram. CT-undersøkelser har ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal  undersøkes.

 

 

CT-undersøkelsen er særlig nyttig for å:

  • undersøke blødninger, aneurismer (utposninger på blodkar), hjernesvulster og hjerneskader.
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen.
  • kontroll under og etter kreftbehandling, for å vurdere om behandlingen virker.
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander, samt vurdering av lungevev.
  • vurdere organskader ved traumer.
  1. Før

     

    Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Eksakt informasjon om forberedelser til undersøkelsen sendes deg ved innkalling eller gis ved avdeling når time blir avtalt. 

  2. Under

     

    Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes. 

    Som regel tar undersøkelsen mellom 10 - 30 minutter, og er smertefri bortsett fra at en eventuell plastnål legges inn i en blodåre. Dette blir gjort hvis du skal ha kontrast i en blodåre. Denne tas ut etter endt undersøkelse. Man vil på forhånd bli spurt om eventuelle tidligere reaksjoner på kontrastmiddel, om allergier eller astma og diabetes. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag, men mange føler en forbigående varme gjennom kroppen.

    Du undersøkes liggende på ett motorisert bord som forflytter deg inn i åpningen på røntgenapparatet. Dette er en runding som er åpen fra begge sider. Du blir ikke stengt inne i en "tunnel". Bordet beveger seg litt når bildene tas. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger i ro under hele undersøkelsen. Noen vil også bli bedt om å holde pusten noen ganger. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge - og mageregionen. 

    Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. Du blir observert gjennom et vindu og kan høres gjennom en mikrofon i maskinen. 

     

  3. Etter

     

    Hjemreise

    Ved CT-undersøkelser der kontrast er gitt intravenøst (i blodet), vil vi be deg vente i 30 minutter etter at kontrast er satt inn. For andre pasienter gjelder ingen spesiell oppfølging, dersom dette ikke er spesifisert i innkallingsbrevet. 

    Resultat av undersøkelsen

    Resultatet av undersøkelsen kan du dessverre ikke få med en gang. Bildene skal granskes av en røntgenlege og svar vil bli sendt legen som henviste deg. Ved akutte tilstander vil det bli gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen. 

Vær oppmerksom

 

Normalt sett er det ingen risikoforhold forbundet med denne undersøkelsen. Ved CT undersøkelse benytter man ioniserende stråling og undersøkelsene skal være optimalisert med hensyn til dette. 

  

Gå til CT

Les mer om MR-undersøkelse

MR-undersøkelse

 

Under en MR-undersøkelse ligger den som undersøkes i et meget sterkt magnetfelt samtidig som det sendes radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen. Informasjonen av disse signalene brukes til å fremstille digitale bilder.

 

 

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inklusive tarmsystemet.

  1. Før

     

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du har:

    • Pacemaker
    • Innoperert høreapparat
    • Klips på blodkar i hodet
    • Metallsplint i øyet
    • Er gravid
    • Annet innoperert metall og elektronikk

    Klokker, bank- og kredittkort kan ødelegges av magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker kan trekkes inn mot apparatet i stor fart, og må fjernes før undersøkelsen starter. Høreapparat kan påvirkes av magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut ved undersøkelse av hode/halsområdet.

    Ved hodeundersøkelse må øyenskygge unngås, da denne kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

    Skal du undersøke magen må du vanligvis faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Ellers kan du spise og drikke som du pleier. Dersom du bruker medisiner skal du ta dem på vanlig måte.

    Om du ammer bes du ta kontakt med MR-seksjonen.

  2. Under

     

     Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Avhengig av hvilket område på kroppen som skal undersøkes ligger du med hodet eller bena først.

    Mens fotograferingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du vil få utdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

    Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

    Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

    Undersøkelsestiden varierer fra 20 minutter til 1 time, avhengig av hvilket område som skal undersøkes og hvor mange bilder som skal tas.

    Gjør det vondt?

    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

    Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

     

     

  3. Etter

     

    Pasienter som er innlagt på sykehuset kommer tilbake til avdelingen, mens øvrige kan reise hjem. Pasienter som har fått beroligende medikamenter bør ikke kjøre bil selv.

    MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

Vær oppmerksom

 

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

For pasienter med sterkt redusert nyrefunksjon kan det forekomme alvorlige bivirkninger etter bruk av MR kontrastmidler. Det tas særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. Det kan gis MR kontrastmidler der det er nødvendig å påvise sykdomstilstander, etter nøye medisinsk vurdering.

For alle pasienter som har kjent nedsatt nyrefunksjon skal det gjennomføres nyrefunksjonsprøver før de henvises til MR-undersøkelse.


 

Gå til MR-undersøkelse

 

2. Behandling

 

Ikke operativ (konservativ) behandling

Enkle brudd som ikke krever operasjon blir vurdert ved akuttpoliklinikk. Du kan få en enkel skulderbandasje som støtter armen, og du får informasjon om forholdsregler ved gjenopptrening. Ved vanskelige brudd behandlet uten operasjon kan du få fatle som stabiliserer underarmen  i inntil 2 uker.

Hovedregelen for all rehabilitering av skuldernære brudd er at du så tidlig som mulig starter med bevegelse hvis bruddet vurderes å være stabilt nok. Du skal ikke ha belastning de første 6 ukene. Belastningsøvelser gjennomføres først fra uke 7. Behandlingen skal være aktiv, og består av egenøvelser og instruert fysioterapi.

Operativ behandling

Ved brudd som blir vurdert for operasjon (uttalt feilstilling) blir du blir innlagt på sykehus. Operasjon foregår vanligvis i generell bedøvelse (narkose). Bruddet blir  rekonstruert (man gjenoppretter normal stilling) og deretter stabilisert med en plate. Ved komplekse brudd i overarmen som har dårlig prognose ved rekonstruksjon, fordi det er stor risiko for komplikasjoner eller sammenfall på grunn av manglende blodforsyning, anbefales det skulderprotese. Dette gjelder helst eldre over 60 år.

Det er ikke uvanlig å ha mye smerter de første ukene. Ved vanskelige brudd behandlet uten operasjon kan du få fatle som støtter underarmen ved behov i 2 uker. Hvis du er operert skal du uten unntak starte opptrening umiddelbart. Opptreningen strekker seg vanligvis over 3-6 måneder.

Tap av noe bevegelighet er det hyppigste problemet

 

3. Oppfølging

 

Oppfølging etter brudd i skulderregionen avhenger av bruddtype. Etter operasjonen blir du på sykehuset noen dager for smertelindring og trening under veiledning av fysioterapeut. Kontroller med røntgen og legeundersøkelse er vanlig etter 8-12 uker, i blant oftere.

Brudd i kragebeinet kan ofte behandles uten operasjon. Du får da en skulderbandasje som støtter underarmen de første par ukene. Funksjonen i skulderen kommer seg vanligvis greit etter 6-12 uker.

Brudd i skulderbladet behandles vanligvis uten operasjon. Hovedregel er tidlig fysioterapi og gradvis økende bevegelsestrening. De komplekse skadene vurderes operert. Samme type opptrening.

Brudd øverst i overarmen krever aktiv rehabilitering med egentrening over lang tid. Dette er sentralt for et godt resultat hvis bruddet påvirker skulderleddet. Egentrening er viktig og uavhengig av type behandling.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

 

Noen ganger kommer det bakterier i et operasjonssår og bakteriene kan skape en infeksjon. Tegn på infeksjon kan være rødhet, økende hevelse, eller væske som siver ut fra såret. Smerter fra såret eller feber kan også være et tegn på infeksjon. 

Dersom det oppstår infeksjon, er det viktig å kontakte avdelingen for videre utredning og oppfølging så snart som mulig.

Kontakt

Kirurgisk klinikk
Telefon
55978500
Postadresse
Postboks. 6165

5892 Bergen

Haraldsplass Diakonale Sykehus
Besøksadresse
Ulriksdal 8(Google maps)
5009 Bergen
Telefon
55978500
mandag - fredag 06:30-22:30
lørdag - søndag 07:00-22:00
Resepsjonen er åpen mellom 6.30 og 22.30 på hverdager, og mellom 7.00 og 22.00 på lørdag og søndag.

Praktisk informasjon

Apotek

 

Nærmeste apotek til Haraldsplass Diakonale Sykehus er Apotek1 Ulriksdal.      
 

 

Adresse: Ulriksdal 2, 5009 Bergen.

Gratis parkering i 30 minutter.  Begrenset antall plasser.

Finn Apotek 1 Ulriksdal på kartet (ekstern lenke).

Telefon: 55207240 
Telefaks: 55207241 
E-post: apotek1.ulriksdalen@apotek1.no

Besøk apotekets hjemmeside her (ekstern lenke).​

Besøkstider og telefontider

​Besøkstider

Besøkstid ved sykehuset er mellom 17.00 og 20.00, alle ukedager. Pasienter kan også ta i mot besøk i sykehusets fellesrom utenom visittidene.

Barn er velkommen sammen med voksne. Personer med feber, forkjølelse eller andre infeksjoner bør ikke besøke innlagte pasienter. Ved tvil kan personalet rådspørres.

For enkelte avdelinger gjelder egne besøksregler.

Telefontider

Resepsjonen er åpen mellom 06:30 og 22:30 på hverdager, og mellom 07:00 og 22:00 på lørdag og søndag.

Internett

Pasienter og besøkende kan bruke gratis trådløst internett på sykehuset.

​Tilgang til gjestenettet på sykehuset

  • Koble til nettverket "gjest.ihelse.net".

  • Åpne nettleseren din (Safari, Chrome, Firefox, Internet Explorer etc.) for å få opp påloggingssiden.

Slik kobler du deg på som ny bruker

  • Velg «registrer deg».

  • Les gjennom vilkårene og godkjenn.

  • Skriv inn mobilnummeret du ønsker påloggingsinformasjon sendt til og opprett konto. 

  • Du vil motta en SMS og blir automatisk sendt til påloggingssiden. Her kan du logge inn med ditt brukernavn og passord.

  • Tilgangen du får til internett varer i 24 dager. Etter det må du be om nytt brukernavn og passord. 

For eksisterende bruker (siste 24 dager)

  • Se tekstmelding du har fått med brukernavn og passord

  • Skriv inn brukernavn og passord og trykk send inn

Årsaken til at du må logge inn er krav til sikkerhet i sykehusnettverket.

Sykehuset benytter samme type løsning som flyplasser og hotell.

Kart over sykehusområdet

Kart over sykehusområdet ved Haraldsplass Diakonale Sykehus

1. Søstrenes borettslag
2. Betjeningsbolig, administrasjon
3. Appendix
4. Haraldsplass Diakonale Sykehus
5. Hovedinngang
6. Sjelesorgsenteret og Søsterhjemmet
7. Bårekapellet
8. Drengestuen
9. Administrasjon for Bergen Diakonissehjem
10. Lysthuset 
11. Regines Minne, utleierom 
12. Diakonissehjemmets Høgskole​

Kiosk, kantine og mattilbud

​​Pasienter og pårørende er hjertelig velkomne til å bruke kantinen i 7. etasje. Sykehuset har også en kiosk i 1. etasje, der du kan få kjøpt noe mat, i tillegg til vanlige kioskvarer, blomster og kort.

​Åpningstider, kantine: 
Mandag-fredag: 08:00-14:30 
Lørdag og søndag: stengt.

Åpningstider, kiosk: 
Mandag-fredag: 10:20-20:00
Lørdag: 11:00-19:30
Søndag: 12:00-20:00

Dagligvarebutikk i nærområdet:

Rema1000 Haukelandsveien (ekstern lenke).

Ca. 5 minutters gange fra sykehusets hovedinngang.

Mandag-fredag: 07:00-22:00

Lørdag: 08:00-20:00

Søndag: Stengt

Prestetjenester

​​​​​​​​Vi ønsker å møte den enkelte med respekt. Som sykehusprester har vi bred erfaring og høy kompetanse i å samtale med mennesker i ulike livssituasjoner.

Her kan du lese mer om prestetjenester.​

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.