HELSENORGE
Velg språk

Covid-19

Koronavirusfamilien omfatter mange ulike virus som kan gi luftveisinfeksjon. Mange koronavirus gir bare forkjølelse, mens andre kan gi mer alvorlig sykdom og i noen tilfeller forårsake dødsfall.

Innledning

Et nytt koronavirus ble oppdaget i Kina i januar 2020. Dette fikk senere navnet SARS-CoV-2 og er årsaken til sykdommen vi i dag kjenner som covid-19. Viruset fører til luftveisinfeksjon og kan gi alt fra milde symptomer til alvorlig sykdom og i sjeldne tilfeller dødsfall. Noen personer kan ha covid-19 uten å utvikle symptomer. Innleggelse, intensivbehandling og dødsfall er vanligere hos eldre og personer med underliggende sykdommer, og særlig hos eldre med underliggende sykdom, men kan også forekomme hos personer uten kjente risikofaktorer.

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

På sykehuset

Hvis du blir henvist til sykehus vil du først bli vurdert med tanke på om du kan ha covid-19. Dette innebærer at du blir stilt noen spørsmål som gjør at sykehuset kan vurdere om du må tas imot som mulig smittet pasient. Spørsmålene kan for eksempel være: 

  • Har du fått påvist covid-19?
  • Har du hatt nærkontakt med en person som har fått påvist koronaviurus?
  • Har du hoste, tungpust eller feber?
  • Har du diare, oppkast, eller tap av lukt- og smakssans?

Hvis du svarer ja på ett av disse spørsmålene og utredningen eller behandlingen ikke kan vente, vil du bli testet for covid-19.  

Test for covid-19

Helsepersonell iført smittevernsutstyr vil føre en pensel ned i bakre svelgvegg og holde den der i cirka fem sekunder. Deretter blir den samme penselen ført forsiktig inn langs bunnen av nesehulen til den støter mot bakre del av nesen hvor den holdes i cirka fem sekunder. Testen kan være litt ubehagelig.Tilstanden din avgjør hvor du skal være imens du venter på resultatet av testen.

Denne informasjonen gjelder deg som er henvist til sykehuset. Følg med på din hjemkommunes nettside for informasjon om testing for covid-19.

Innleggelse på sykehus

De fleste pasienter trenger ikke sykehusinnleggelse dersom de har mulighet for godt tilsyn og oppfølging der de er. Graden av tungpust er det mest kritiske i vurderingen av om du har behov for å innlegges på sykehus. Det skal være lav terskel for ny kontakt ved forverring av pust eller allmenntilstand.

Dersom du har positiv test på covid-19, og trenger sykehusinnleggelse blir du lagt inn på isolat på sengepost. Flere pasienter med påvist covid-19 kan ved behov isoleres på samme rom, såkalt kohortisolering.

Det er som hovedregel kun helsepersonell som er direkte involvert i pasientbehandlingen som skal ha adgang til pasientrommet.

Sykehuset har ikke lenger restriksjoner for besøkende, men hvis dere planlegger besøk er det viktig at dere avtaler med avdelingen. Da får dere veiledning i nødvendige rutiner for smittevern. Dersom pårørende er i en risikogruppe bør behovet for besøk vurderes ut fra pasientens tilstand. 

Andre undersøkelser ved covid-19 sykdom

Les mer om Røntgen av lungene

Røntgen av lungene

Røntgen thorax er røntgenbilde av lungene, hjertet, ribbein, hovedpulsåren og midtre del av brystet (mediastinum).

 

Røntgen thorax er den røntgenundersøkelsen vi gjør oftest.

  1. Før

    Før undersøkelsen blir du bedt om å kle av deg på overkroppen og fjerne smykker. Brystholder må tas av, men du kan eventuelt ha på en enkel, ettersittende trøye uten mønster, pynt, markerte sømmer eller knapper. Langt hår må settes opp eller samles på hodet.

  2. Under

    Som regel blir det tatt to bilder, fortrinnsvis stående. Du blir bedt om å trekke pusten dypt inn og holde pusten mens bildet blir tatt. Du må stå helt stille. Ved enkelte problemstillinger kan det være aktuelt å ta tilleggsbilder.

    Undersøkelsen tar ett par minutter og er helt smertefri.

  3. Etter

    Bildene blir beskrevet av en røntgenlege og resultatet sendes henvisende lege.

Gå til Røntgen av lungene

Les mer om EKG

EKG

 

EKG er en metode vi bruker for å registrere den elektriske aktiviteten i hjertet. Det er særlig de elektriske impulsene som utvikles når hjertemuskelen trekker seg sammen som fanges opp.

Ved hjelp av EKG kan vi se om hjertet slår regelmessig, om det er rytmeforstyrrelse eller ekstraslag. Hastigheten og utbredelse av de elektriske impulsene sier også noe om skade av hjertemuskelen og tykkelse eller størrelse av hjertet. EKG er viktig ved utredning og kontroller av alle slags hjertelidelser.

  1. Før

    Det kreves ingen spesielle forberedelser før EKG.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på en benk eller i en seng, og du må ta av deg klærne på overkroppen.

    Vi fester klistrelapper på huden. Du får en lapp på hver arm og fot, og seks lapper på brystet. Ved behov barberer vi bort hår i området hvor vi skal feste klisterlappene. Deretter fester vi ledninger fra EKG-apparatet til klistrelappene, og de elektriske impulsene i hjertet blir registert.

    Selve undersøkelsen tar cirka fem minutter og er helt smertefri. Du merker ikke at registreringen foregår og resultatet blir best om du ligger stille.

  3. Etter

    Det er ingen observasjonstid etter EKG.

Vær oppmerksom

Gå til EKG

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

 

Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer. En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

  1. Før

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).

    Ta med legitimasjon

    Du må ta med legitimasjon. Rekvisisjon kan være sendt til laboratoriet før prøvetaking, dersom du har fått en papirrekvisisjon må du ta med denne. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

    Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.

    Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.

    Blodprøver av barn

    Det er viktig at du forbereder barnet på blodprøvetakingen. Fortell barnet at det kommer et stikk og at det går fort over. Er barnet rolig, og armen holdes i ro, øker sjansen for en vellykket prøvetaking, slik at barnet slipper flere forsøk. Som pårørende må du være med inn, og det kan være lurt å la barnet sitte på fanget.

    Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. En som tar prøven og en som støtter armen og avleder barnet. Gråt er en naturlig reaksjon hos noen barn, enten fordi de er redde, blir holdt fast, eller fordi det er vondt. Din oppgave under prøvetakingen er å holde godt rundt barnet, trøste og skryte av det. Det er viktig at du som følger barnet er rolig under hele prosessen. Det gjør ofte situasjonen tryggere for barnet og lettere for alle.

    En fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøvelse som kan kjøpes på apoteket uten resept, og som settes på minst en time for blodprøvetakingen. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til fremtidige prøvetakinger.

    Du kan lese mer om smertelindring i forbindelse med blodprøvetaking her.

    Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

    Ofte stilte spørsmål
    Hvordan skal jeg forberede meg?
    Analyseresultatet blir påvirket av en rekke forhold. Følg derfor instruksene om faste, diett eller fysisk aktivitet som lege eller sykepleier gir deg i forkant av blodprøvetakingen.
    Hvorfor skal jeg sitte i 15 minutter før prøvetaking?
    Kroppsstillingen påvirker blodvolumet i kroppen. Det er en fordel at du sitter i 15 minutter før blodprøvetakingen, slik at blodvolumet blir stabilisert.
    Hva vil det si å være fastende?
    Å faste vil si at du ikke skal spise eller drikke de siste åtte til tolv timene før blodprøvetakingen.
    Kan jeg ta medisiner før blodprøvetakingen?
    Hvis du ikke har fått andre instruksjoner, kan du ta medisiner som vanlig. Ved terapikontroll av medikament blir blodprøven vanligvis tatt rett før neste dose, men det finnes unntak. Legen vil informere deg om det.
    Kan jeg trene før blodprøvetakingen?
    Du bør unngå fysisk aktivitet utover vanlig gange før prøvetakingen, likedan trening og hardt kroppsarbeid i dagene før prøvetakingen.
    Tidspunkt for blodprøvetaking?
    Noen komponenter i blodet varierer i løpet av døgnet. Følg retningslinjene du får fra legen. Hvis du har spørsmål om prøvetakingstidspunktet, kontakter du rekvirerende lege.
    Skal jeg ta med rekvisisjon?
    Hvis du har fått rekvisisjon(er) fra legen eller avdelingen, må du ta de med deg. Pasienter som er henvist fra primærhelsetjenesten (f.eks. fastlege) må ha med utfylt rekvisisjon på papir hvis denne ikke er sendt til laboratoriet elektronisk.
    Gjør det vondt?
    I de fleste tilfeller er blodprøvetaking uproblematisk og lite smertefullt. Enkelte kan likevel føle det ubehagelig og bli uvel under blodprøvetakingen. Gi beskjed til prøvetakeren om det gjelder deg, slik at forholdene kan bli lagt til rette for en god prøvetaking. Du kan få lokalbedøvelse til venepunksjonen, men bedøvelsen må bli smurt på huden én til to timer før blodprøvetakingen.
    Hvordan går blodprøvetakingen for seg?
    Prøvetakeren spør om ditt fulle navn og fødselsdato/fødselsnummer. Blodprøven blir vanligvis tatt i armen, og det er en fordel å ha klær som er lette å rulle opp på overarmen. Prøvetakeren strammer et bånd rundt overarmen din for å få frem tydelige blodårer, deretter blir kanylen ført inn i blodåren. Det blir brukt sterilt engangsutstyr ved blodprøvetakingen. Prøvetakingsrøret blir automatisk fylt med blod når kanylen er godt plassert i blodåren. Vanligvis blir det tappet én til fem prøvetakingsrør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen har bestilt.
    Hvordan går blodprøvetakingen på barn for seg?
    Det er alltid en fordel at barnet er forberedt. Prøvetakingen kan skje ved et stikk i armen (venepunksjon) eller som et stikk i fingeren eller hælen (kapillær prøvetaking). Prøvetakeren avgjør hvilken måte som er best for barnet ditt. Snakk gjerne med legen til barnet eller laboratoriepersonalet om eventuell bedøvelse av huden før venøs blodprøvetaking. Det finnes smertestillende krem eller plaster som kan smøres på huden. Kremen skal smøres inn én til to timer før prøvetakingen.
    Hvor lang tid tar det å ta en blodprøve?
    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Det er anbefalt å sitte i ro i rundt 15 minutter før prøvetakingen. Glukosebelastninger og andre belastningsprøver må bli avtalt på forhånd og går for seg i løpet av et par timer ved at det blir tatt flere blodprøver i løpet av denne tiden.
    Når får jeg analyseresultatet?
    Analyseresultatet blir rapportert til rekvirerende lege eller avdeling. Hvis du er innlagt på sykehuset eller tilknyttet en av poliklinikkene til sykehuset, vil analyseresultatene bli ferdige samme dag, mens noen analyseresultater tar lengre tid.
    Laboratoriet kan ikke oppgi analyseresultatet til pasienten. Det er legen som informerer om analyseresultatene. Det er bare de komponentene som legen har bestilt, som blir analysert.
    Skal jeg betale egenandel?
    Det er ingen egenandel ved blodprøvetaking.

  2. Under

    Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11 siffer) før vi tar blodprøven. Dette gjør vi for å sikre at prøvene blir merket riktig.

    De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål, og blodet blir tappet på små rør.

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøven blir tatt. Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Si fra om du blir uvel underveis

    For de fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nålen blir stukket inn i huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. For å hindre blødning, bør du trykke lett på bomullsdotten og holde til blødningen stopper.

    I sjeldne tilfeller blir blodprøven tatt fra en arterie. Da vil du få beskjed om å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen

    Svar på blodprøven blir sendt til den som har bestilt prøven for deg. Henvisende lege informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Ved prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

    Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvar klare like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

Vær oppmerksom

Gå til Blodprøve

Oppmøte

Gå inn hovedinngang ved sykehuset. Ta heis eller trappen opp til 4. etasje og gå over gangbroen til den eldre delen av Haraldsplass A blokken. Følg skilting videre til laboratoriet og ventesone S4. 

Les mer om Arteriell blodgass

Arteriell blodgass

 

Arteriell blodgass er en blodprøve som brukes til å vurdere lungefunksjon og balansen mellom oksygen og kulldioksid i blodet. Blodprøver blir vanligvis tatt fra en vene. Denne typen blodprøve er litt spesiell fordi vi må ta blod fra en arterie (pulsåre). Oftest bruker vi pulsåren som ligger i håndleddet.

 

  1. Før

    Blodprøve av arteriell blodgass krever ingen forberedelser.

  2. Under

    Legen vil først kjenne med to fingre på undersiden av håndleddet ditt for å finne pulsslagene dine. Deretter blir nålen stukket inn i pulsåren og sprøyten fylles med blod.

    Etterpå fjerner vi nålen og du får en kompresjonstape på stikkstedet.

  3. Etter

    I enkelte tilfeller kan det ta litt tid før det slutter å blø. Dette gjelder spesielt dersom du går på blodfortynnende medisiner. Da vil legen eller sykepleieren holde en kompresjon over stikkstedet til blødningen stopper.

Vær oppmerksom

Det er sjelden risikoforhold og komplikasjoner ved denne undersøkelsen, men blødninger kan forekomme. Dette gjelder spesielt personer som går på blodfortynnende medisiner.

Gå til Arteriell blodgass

Behandling

Vaksine gir god beskyttelse mot sykdom dersom du er fullvaksinert. Hensikten med vaksinasjon mot koronavirus er å forebygge sykdom eller å gjøre sykdomsforløpet mildere. Vaksinasjon gir vanligvis ingen eller milde bivirkninger.

Hvis du har høy risiko for å bli alvorlig syk av korona, kan det være aktuelt at du får behandling med tabletter. Tablettene, som heter Paxlovid, reduserer risikoen for å bli alvorlig syk. Hvis du behandles hjemme kan du få tablettene via fastlegen din eller annen lege.

Les mer om behandling med Paxlovid på helsenorge.no

Hvem som blir vaksinert følger av vaksinasjonsprogrammet i din hjemkommune.
Les mer om vaksine på fhi.no

Den generelle behandlingen består i febernedsettende, oksygentilførsel, og intravenøs væskebehandling etter behov. Pasienter med lavt surstoffnivå i blodet kan ha nytte av immundempende behandling med et kortison-preparat. De fleste pasienter vil også få behandling som skal redusere risikoen for blodpropp. Bruk av pustemaskin (respirator) er aktuelt hos kritisk syke på intensivavdelingen. 

Respirator

Respiratorbehandling er aktuelt hos pasienter med covid-19 som utvikler alvorlig lungesviktsyndrom (ARDS).

En respirator er en maskin som puster for pasienten. 

De vanligste respiratorene blåser luft inn i lungene, enten med en forhåndsbestemt frekvens (kontrollert ventilasjon) eller bare når pasienten selv prøver å puste inn (assistert ventilasjon). Etter hver innblåsning er det en utåndingsperiode, slik at lungene kan tømme seg.

 

 

Oppfølging

Før du kan bli skrevet ut fra sykehus må du være i bedret allmenntilstand, og vanligvis ikke lenger ha behov for oksygentilskudd. 

Les mer om oppheving av isolering på fhi.no

Legen din vil informere deg om hva som gjelder for deg før du blir skrevet ut. Det er vanlig at det kan gå noen uker til måneder før du føler deg helt frisk etter covid-19. For noen kan det være aktuelt med rehabilitering.

Forløpet etter covid- 19 varierer fra person til person. Noen bruker tid på å komme seg i form. Etter utskrivning hjem fra sykehuset, blir hverdagen for mange litt tyngre, spesielt i starten.

Det er normalt å oppleve èn eller flere av disse symptomene etter en virusinfeksjon:

  • Utmattelse (fatigue).
  • Påvirket hukommelse og konsentrasjon.
  • Tørrhoste og hodepine.
  • Smerter i skjelett og muskulatur, ofte rundt brystet hvor pustemuskulaturen fester seg.
  • Lettere andpusten og behov for å ta pauser ved aktivitet.
  • Dårligere kondisjon.
  • Hjertebank, uregelmessig puls.

Tidlig aktivitet

  • Gå tur, bedre med to korte økter enn èn lang. Øk gradvis lengden og intensiteten etter hvert som formen bedrer seg.
  • Tren gjerne med lette vekter, korte økter er lurt. Gjerne 4 repetisjoner gjentatt 4 ganger. (4x4)
  • Yoga, Tai Chi, dans på stuegulvet, lystbetont aktivitet.
  • Lytt til kroppen, ikke press deg til makspuls i starten.
  • Husk at daglig aktivitet er trening.

Tips til videre selvhjelp

  • Fortsett gjerne med mini-PEP fløyta du fikk på sykehuset.
  • Bruk leppepust (pust rolig inn gjennom nesa og blås ut gjennom nesten lukkede lepper, som når du skal blåse ut et lys).
  • Ved hostekule, forsøk hoste med lukket munn, drikk væske eller prøv et drops.
  • Ligg på magen på dagtid. Hvis dette er ubehagelig, rull en dyne på langs og legg deg halvveis over (som i stabilt sideleie). Sov gjerne på magen om natta.

Hvis plagene vedvarer mer enn 3 måneder ta kontakt med fastlegen din.

Rapportering om pasienter innlagt i sykehus

Norsk intensiv- og pandemiregister (NIPaR) er et medisinsk kvalitetsregister. På nettsidene til Helse Bergen vil du kunne lese om formålet med registeret, og finne informasjon om hva som registreres for henholdsvis intensivdelen og pandemidelen, samt informasjon om retten til innsyn i egne helseopplysninger.

Les mer om Norsk intensiv- og pandemiregister herDet sendes melding om alle nye tilfeller av covid-19 til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) ved Folkehelseinstituttet.

 

 

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

Sykehusapoteket på Haraldsplass​

Det nye sykehusapoteket ligger sentralt plassert rett innenfor døren ved den gamle hovedinngangen til sykehuset.

Apoteket er åpent mandag til fredag fra 08.30-16.00.

E-post: haraldsplass@sav.no

Telefon: 91 55 92 51

Telefaks: 55 97 85 81


Hjemmeside: Sjukehusapoteket Haraldsplass - Sjukehusapoteka Vest (sjukehusapoteka-vest.no)

Besøkstider og telefontider

​Besøkstider

Besøkstid ved sykehuset er mellom kl.17.00-20.00, alle ukedager. Pasienter kan også ta i mot besøk i sykehusets fellesrom utenom visittidene.

Barn er velkommen sammen med voksne. Personer med feber, forkjølelse eller andre infeksjoner bør ikke besøke innlagte pasienter. Ved tvil kan personalet rådspørres.

For enkelte avdelinger gjelder egne besøksregler.

Dersom pårørende har noe de skal levere til inneliggende pasienter, må dette leveres før kl. 21.00.

Telefontider

Resepsjonen er åpen mellom 06.30-21.00 på hverdager, og mellom 07.00-21.00 på lørdag og søndag/helligdager. 

Åpningstider telefonhenvendelser til poliklinikken: 

08.30-11:00 og 13.00-14.00​

Avvikende telefontider i ferie og høytider 

Internett

​Pasienter og besøkende kan bruke gratis trådløst internett på sykehuset.

​Tilgang til gjestenettet på sykehuset

  • Koble til nettverket "gjest.ihelse.net".

  • Åpne nettleseren din (Safari, Chrome, Firefox, Internet Explorer etc.) for å få opp påloggingssiden.

Slik kobler du deg på som ny bruker

  • Velg «registrer deg».

  • Les gjennom vilkårene og godkjenn.

  • Skriv inn mobilnummeret du ønsker påloggingsinformasjon sendt til og opprett konto. 

  • Du vil motta en SMS og blir automatisk sendt til påloggingssiden. Her kan du logge inn med ditt brukernavn og passord.

  • Tilgangen du får til internett varer i 24 dager. Etter det må du be om nytt brukernavn og passord. 

For eksisterende bruker (siste 24 dager)

  • Se tekstmelding du har fått med brukernavn og passord

  • Skriv inn brukernavn og passord og trykk send inn

Årsaken til at du må logge inn er krav til sikkerhet i sykehusnettverket.

Sykehuset benytter samme type løsning som flyplasser og hotell.

Kiosk, kantine og mattilbud

​​Pasienter og pårørende er hjertelig velkomne til å bruke Café Linde og kaffebaren Haralds som ligger like innenfor den gamle hovedinngangen til sykehuset. 

Sykehuset har også Narvesen kiosk i plan U2 i nybygget, der du kan få kjøpt noe mat, i tillegg til vanlige kioskvarer, blomster og kort.

​Åpningstider Linde café: 

Mandag-fredag: kl. 07.30-16.00 
Lørdag og søndag: stengt.

Åpningstider Haralds kaffebar

Mandag-fredag kl. 06.45-18.00

​Lørdag og søndag: stengt. 

Åpningstider Narvesen kiosk: 

Mandag-fredag: kl. 07.00-21.00
Lørdag og søndag: kl. 08.00-20.00

Dagligvarebutikk i nærområdet:

Rema1000 Haukelandsveien (ekstern lenke).

Ca. 5 minutters gange fra sykehusets hovedinngang.​

Prestetjenesten

​​​​​​​​Vi ønsker å møte den enkelte med respekt. Som sykehusprester har vi bred erfaring og høy kompetanse i å samtale med mennesker i ulike livssituasjoner. 

Her kan du lese mer om prestetjenesten​
​

Relaterte nyheter

Sist oppdatert 23.03.2021
Fant du det du lette etter?