HELSENORGE
Kirurgisk klinikk

Gallestein

Gallestein er små steiner som dannes i galleblæren. Gallestein kan være smertefullt. Når gallestein skader/irriterer galleblæreveggen kan galleblæren bli betent. Da er det vanlig å fjerne galleblæren med en operasjon.

Utredning

Din beskrivelse av plagene, resultater av blodprøver og funn ved ultralydundersøkelse danner grunnlaget for kirurgens anbefaling om eventuell operasjon. Har du hatt betennelse i galleblæren og/eller andre komplikasjoner som skyldes gallestein (bukspyttkjertelbetennelse, stein på vandring i gallegangen), vil kirurgen som regel anbefale operasjon.

Les mer om Ultralydundersøkelse

Ultralydundersøkelse

 

Ultralydundersøkelse blir gjort for å stille diagnose, kartlegge utbredelse av en sykdom eller for å vurdere effekten av en behandling. Bruk av ultralyd er ikke skadelig for kroppen.

Ultralyd er høyfrekvente lydbølger og fungerer i prinsippet som et ekkolodd. Ultralydapparatet sender lydbølger inn i kroppen. Når lyden passerer forskjellige vev i kroppen, blir litt av lyden reflektert tilbake som ekko. Denne lyden blir fanget opp av et lydhode og lydbølgene blir omdannet til bilder i ultralydmaskinen.

  1. Før

    Forberedelsene til en ultralydundersøkelse varierer ut fra hva du skal undersøke.

    • Ved undersøkelse av mageregionen skal du ikke spise mat eller drikke de siste 4 timene før undersøkelsen. Du skal heller ikke tygge tyggegummi eller spise pastiller. Er du avhengig av medisiner, skal du ta disse som vanlig med lite vann.

    • Ved undersøkelse av urinblæren skal du drikke rikelig i forkant og møte med full urinblære.

    • For andre ultralydundersøkelser er det ingen forberedelser.

    Du får informasjon om nødvendige forberedelser i innkallingsbrevet du mottar i forkant av undersøkelsen.

  2. Under

    Vanligvis utfører vi undersøkelsen mens du ligger på en benk. Du må være avkledd på det området vi skal undersøke. For å kunne lage bilder må det være god kontakt mellom huden og lydhodet. Derfor bruker vi alltid en kontaktgelé på huden. Du kan ofte føle at det blir litt kaldt med en gang. Vi beveger lydhodet frem og tilbake i det aktuelle området og det blir tatt en rekke bilder.

    Undersøkelsen gjør ikke vondt. Av og til må den som undersøker deg trykke litt ekstra på lydhodet for å få bedre innsyn. Det kan føles litt ubehagelig, spesielt hvis du allerede har smerter eller er øm i området.

    I noen få tilfeller er det aktuelt å gi kontrast i blodåren din (mikro-gassbobler). Du får lagt inn et lite plastrør i en blodåre (venekanyle) i albuen eller på håndryggen. Venekanylen blir fjernet etter undersøkelsen. Du vil på forhånd bli spurt om du har alvorlig hjertesykdom. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag.

    I andre tilfeller er det aktuelt å måle stivhet i et organ, for eksempel lever, ved hjelp av ultralyd elastografi. Denne tilleggsundersøkelsen varer 3-5 minutter og har ingen bivirkninger.

    Undersøkelsen tar 10-30 minutter avhengig av hva som blir undersøkt.

  3. Etter

    Pasienter som er innlagt på sykehuset kan dra tilbake til avdelingen. Andre kan reise hjem etter undersøkelsen.

    Ved ultralydundersøkelse der kontrast blir satt i blodåren din, ber vi deg vente på avdelingen en liten stund etter at kontrasten er satt inn.

    Enkelte ganger kan den som undersøker deg gi svar direkte, men oftest vil du få svar fra den legen som henviste deg til undersøkelsen. Pasienter som er innlagt på sykehuset får som regel svaret neste dag.

Vær oppmerksom

Ultralydundersøkelsen medfører ingen komplikasjoner.

Gå til Ultralydundersøkelse

Det kan bli nødvendig med en spesiell MR-undersøkelse av gallegangen, for å lokalisere steiner.

Les mer om MR av galle og bukspyttkjertel (MRCP)

MR av galle og bukspyttkjertel (MRCP)

 

Under en MR-undersøkelse ligger den som undersøkes i et meget sterkt magnetfelt samtidig som det sendes radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen. Informasjonen av disse signalene brukes til å fremstille digitale bilder.

Under en MRCP må du holde pusten.

 

  1. Før

    Pasienten skal faste (ikke spise, ikke drikke) i fire timer i forkant av undersøkelsen.

    Som ved alle andre MR-undersøkelser skal pasienten ikke ha metall innoperert eller på seg. Les mer om en vanlig MR-undersøkelse.

    Les mer om MR-undersøkelse
    MR-undersøkelse

    Ved MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.

    MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystem. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelett, hjerte, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inkludert tarmsystemet.

    1. Før

      På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du:

      • har pacemaker
      • har innoperert høreapparat
      • har annet innoperert metall og elektronikk
      • har klips på blodkar i hodet
      • har metallsplint i øye
      • er gravid
      Sjekkliste: Dette må fjernes før undersøkelsen:
      • Klokker, bank- og kredittkort. Disse kan bli ødelagt av magnetfeltet
      • Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker. Disse kan trekkes inn mot apparatet i stor fart.
      • Høreapparat. Det kan bli påvirket av magnetfeltet.
      • Tannproteser. De kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis du skal undersøke hode/halsområdet.
      • Øyesminke. Den kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.
      Dersom du bruker medisiner kan du ta dem på vanlig måte.
      Skal du undersøke magen må du ofte faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Hvis du ikke skal faste, kan du spise og drikke som du pleier.

      Om du ammer ber vi deg ta kontakt med oss før du kommer til timen.

    2. Under

      Under undersøkelsen ligger du på en benk som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Du ligger med hodet eller bena først avhengig av hvilket område på kroppen du skal undersøke. Det vi skal undersøke må ligge midt i magnetfeltet. Det er viktig at du ligger helt stille for at kvaliteten på bildene skal bli bra.

      Mens bildetakingen pågår hører du en rekke bankelyder. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du får ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden.

      Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår. MR sjekklista gjelder også for pårørende som skal være i rommet.

      Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan gi forstyrrelser i bildene.

      Undersøkelsestiden varierer fra 15 minutter til 1 1/2 time, avhengig av hvilket område du skal undersøke og hvor mange bilder vi skal ta.

      Gjør det vondt?
      Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Du får puter og annen støtte slik at du klarer å ligge stille.
      Du kan oppleve å bli varm under undersøkelsen. Dette er ikke vondt eller farlig. Denne følelsen gir seg når undersøkelsen er over.

      Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

    3. Etter

      Dersom du er innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen. Hvis du har fått kontrastvæske, må du vente til det har gått 30 minutter. Ellers kan du reise rett hjem når du er ferdig. Har du brukt beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.

      Resultatet av undersøkelsen
      Bildene blir gransket av en radiolog (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt til legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt.
    Vær oppmerksom
    MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

    Har du sterkt redusert nyrefunksjon, kan du få alvorlige bivirkninger etter av bruk av MR-kontrastmidler. Derfor tas det særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. MR-kontrastmidler kan brukes etter nøye medisinsk vurdering, i tilfeller der det er nødvendig for å påvise sykdomstilstander.

    Dersom det er aktuelt å gi deg kontrast i forbindelse med undersøkelsen vil det i noen tilfeller være behov for å avklare nyrefunksjon ved hjelp av en blodprøve.

    Gå til MR-undersøkelse

  2. Under

    Undersøkelsen krever at pasienten samarbeider med å ligge rolig under undersøkelsen samt klarer å holde pusten.

  3. Etter

    Hvis du fikk injeksjon under undersøkelsen kan det hende du får litt problemer med dybdesynet etterpå. Det går over av seg selv. Du må ikke kjøre bil før dette har gått helt over.

    Ta gjerne med deg matpakke, som du kan spise etter undersøkelsen.

Vær oppmerksom

Hvis du skulle få rødt, smertefullt øye eller tåkesyn det første døgnet etter undersøkelsen, må du kontakt lege som kan vurdere om du bør få målt trykket på øyet.

Gå til MR av galle og bukspyttkjertel (MRCP)

Behandling

De fleste pasienter kan behandles med dagkirurgisk behandling. Da møter du fastende om morgenen og kan reise hjem noen timer etter operasjonen. Spesielle forhold kan gjøre at noen pasienter må være innlagt både før og etter operasjonen.

Les mer om Fjerning av galleblære

Fjerning av galleblære

 

Ved gallestein eller annen sykdom i galleblæra kan det bli nødvendig å fjerne galleblæra.

Ved gallestein eller annen sykdom i galleblæra kan det bli nødvendig å fjerne galleblæra.

Den vanligste metoden når man skal fjerne galleblæra er kikkhullskirurgi, også kalt laparoskopisk kirurgi. Kirurgen opererer da via en tynn slange med et kamera på tuppen gjennom noen små snitt i magen.

Fjerning av galleblæra blir gjort enten dagkirurgisk eller ved innleggelse på sykehus.

  1. Før

    Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du må forberede deg før en operasjon. Dersom regler om faste og røyking ikke er fulgt, kan du risikere at vi ikke kan gjennomføre operasjonen.

    Du skal ikke spise eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan drikke litt vann, juice uten fruktkjøtt, brus, te, svart kaffe inntil 2 timer før planlagt inngrep. Unngå også snus, tyggegummi, sukkertøy i 2 timer før operasjonen. Ved enkelte inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette vil du bli orientert om på sykehuset før operasjonen.

    Du må fjerne smykker, piercing, neglelakk, gelenegler og løse negler før du kommer til sykehuset. Dersom piercing er vanskelig å fjerne, kan du risikere at den blir klippet av. Betennelse eller hudreaksjon rundt piercing som er nær operasjonsområdet må du behandle før operasjonen. Smykker og piercing kan føre til brannskade på pasient og personale.

    Dersom du bruker blodfortynnende medisiner må du avtale med lege om du skal slutte med disse før operasjonen. Om ikke annet er avtalt skal du ta faste medisiner om morgenen på operasjonsdagen sammen med 1/2 glass vann. Ta med liste over de faste medisinene når du kommer til sykehuset.

    På morgenen operasjonsdagen skal du dusje og vaske håret. Ikke bruk krem eller sminke etter at du har dusjet.

    Det er vanlig å barbere området som skal opereres. Dette blir gjort på sykehuset.

  2. Under

    Operasjonen blir utført med kikkhullsmetode (laparoskopisk teknikk). Gjennom bukveggen lager vi fire små innstikk. Deretter fyller vi opp med gass i bukhulen. Dette gir bedre oversikt i operasjonsområdet. Galleblærens blodforsyning og galleavløpet blir stengt av ved hjelp av små klemmer. Så blir galleblæren fjernet, og de små innstikkstedene sydd igjen.

    I sjeldne tilfeller er det ikke mulig å gjennomføre operasjonen med kikkhullsmetode. Da legger vi et litt lengre snitt under ribbeinet (åpen operasjon) på høyre side. I så fall får du tilbud om overnatting på sykehuset før utskriving.

    Operasjonen tar vanligvis omlag 1,5 time.

  3. Etter

    Under og etter operasjonen får du væske intravenøst. Du får drikke og spise når du har våknet.

    Etter operasjonen kan du stå opp etter en time, og vanligvis kan du reise hjem etter 2–4 timer. I noen tilfeller kan det være aktuelt å overnatte på sykehuset etter operasjonen.

    Før du reiser hjem får du muntlig og skriftlig informasjon. Du skal ikke være alene når du kommer hjem fram til morgenen etter operasjonen.

    Syv til tolv dager etter operasjonen skal du fjerne stingene hos fastlegen din. Dersom det er brukt selvoppløselig tråd trenger du ikke fjerne stingene.

    Smerter

    I dagene etter operasjonen kan du kjenne ubehag (smerter, kvalme/oppkast) på grunn av rester av gassen som ble ført inn i bukhulen under operasjonen. Det er det er vanlig å føle seg oppblåst i magen, kjenne smerter i skuldrene og oppleve at det er tungt å trekke pusten den første tida. Plagene gir seg gradvis og blir helt borte etter tre til fem dager. Du får smertestillende etter behov på sykehuset og til første tiden hjemme, i tillegg til resept når du reiser hjem.

    Sykemelding

    Det er ikke skadelig med aktivitet etter operasjonen. Lytt til kroppen din og øk den fysiske aktiviteten etterhvert. Unngå tunge løft i to til fire uker.

    Du blir vanligvis sykemeldt i en uke etter operasjon ved kikkhullskirurgi. Ved åpen operasjonsteknikk blir du sykemeldt to til tre uker. Trenger du forlengelse av sykemeldingen tar du kontakt med fastlegen din.

    Kosthold og fordøyelse

    Du kan spise vanlig mat etter å ha fjernet galleblæra. Unngå store og fettrike måltid de to første månedene. Det er ikke unormalt å bli litt treg i magen og ha luft i tarmene. Du kan hjelpe til med å regulere fordøyelsen ved å holde deg i aktivitet og få i deg rikelig med drikke og fiberrik mat.

    Hygiene

    Dersom du er operert med kikkhullskirurgi kan du dusje etter to dager. Dusj først og la såret lufttørke før du setter på ny steril bandasje. Hvis sårene er tørre etter fire dager er det ikke nødvendig å bruke bandasje.

    Transport

    Du kan ikke kjøre hjem selv etter operasjonen. Husk at du kan ha rett på tilrettelagt transport eller å få dekket reiseutgiftene dine. Les mer om pasientreiser på helsenorge.no

    Oppfølging

    Det er ingen rutinemessig kontroll hos kirurg eller hos fastlege etter operasjonen, men det blir gitt individuell oppfølging tilpasset ditt behov. Galleblæren som opereres ut sendes til histologisk undersøkelse.

Vær oppmerksom

Kontakt sykehuset hvis du opplever:

  • feber uten vanlige forkjølelsessymptomer.
  • sterke smerter, stor og øm i magen, kvalme og/eller væsking fra operasjonssårene.
  • Øm og hoven mage
  • Væsking fra operasjonssåret.
  • Økende kvalme/oppkast.

Gå til Fjerning av galleblære

 


Oppfølging

Det er ingen rutinemessig kontroll hos kirurg eller hos fastlege etter operasjon, men det blir gitt individuell oppfølging tilpasset ditt behov. Galleblæren som opereres ut sendes til vevsundersøkelse ved behov.

Komplikasjoner

I forbindelse med alle operasjoner kan det oppstå blødning og infeksjon. Selv om dette skjer relativt sjelden, er det viktig å være oppmerksom på symptomene for:

  • Blødning - svimmelhet, høy puls, tretthet og eventuelt økende magesmerter
  • Infeksjon - feber og smerte
  • Gallelekkasje - I sjeldne tilfeller kan galle lekke ut i bukhulen. Dette skyldes lekkasje i galleveiene og gir sterke magesmerter. Skjer dette skal du alltid kontakte lege.
  • Brokk i hudåpningene 
  • Betennelse i operasjonssår - kan ofte følges opp av fastlege

I sjeldne tilfeller kan galle lekke ut i bukhulen. Dette skyldes lekkasje i galleveiene og gir sterke magesmerter. Skjer dette skal du alltid kontakte lege.

Faresignaler

Ta kontakt med sykehuset dersom:

  • du får økende eller nyoppståtte smerter første døgnet etter operasjonen.
  • du får feber.
  • allmenntilstanden er dårlig.
  • økende svimmelhet og høy puls.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

Sykehusapoteket på Haraldsplass​

Det nye sykehusapoteket ligger sentralt plassert rett innenfor døren ved den gamle hovedinngangen til sykehuset.

Apoteket er åpent mandag til fredag fra 08.30-16.00.

E-post: haraldsplass@sav.no

Telefon: 91 55 92 51

Telefaks: 55 97 85 81


Hjemmeside: Sjukehusapoteket Haraldsplass - Sjukehusapoteka Vest (sjukehusapoteka-vest.no)

Besøkstider og telefontider

​Besøkstider

Besøkstid ved sykehuset er mellom kl.17.00-20.00, alle ukedager. Pasienter kan også ta i mot besøk i sykehusets fellesrom utenom visittidene.

Barn er velkommen sammen med voksne. Personer med feber, forkjølelse eller andre infeksjoner bør ikke besøke innlagte pasienter. Ved tvil kan personalet rådspørres.

For enkelte avdelinger gjelder egne besøksregler.

Dersom pårørende har noe de skal levere til inneliggende pasienter, må dette leveres før kl. 21.00.

Telefontider

Resepsjonen er åpen mellom 06.30-21.00 på hverdager, og mellom 07.00-21.00 på lørdag og søndag/helligdager. 

Åpningstider telefonhenvendelser til poliklinikken: 

08.30-11:00 og 13.00-14.00​

Avvikende telefontider i ferie og høytider 

Internett

Pasienter og besøkende kan bruke gratis trådløst internett på sykehuset.

​Tilgang til gjestenettet på sykehuset

  • Koble til nettverket "gjest.ihelse.net".

  • Åpne nettleseren din (Safari, Chrome, Firefox, Internet Explorer etc.) for å få opp påloggingssiden.

Slik kobler du deg på som ny bruker

  • Velg «registrer deg».

  • Les gjennom vilkårene og godkjenn.

  • Skriv inn mobilnummeret du ønsker påloggingsinformasjon sendt til og opprett konto. 

  • Du vil motta en SMS og blir automatisk sendt til påloggingssiden. Her kan du logge inn med ditt brukernavn og passord.

  • Tilgangen du får til internett varer i 24 dager. Etter det må du be om nytt brukernavn og passord. 

For eksisterende bruker (siste 24 dager)

  • Se tekstmelding du har fått med brukernavn og passord

  • Skriv inn brukernavn og passord og trykk send inn

Årsaken til at du må logge inn er krav til sikkerhet i sykehusnettverket.

Sykehuset benytter samme type løsning som flyplasser og hotell.

Kiosk, kantine og mattilbud

​​Pasienter og pårørende er hjertelig velkomne til å bruke Café Linde og kaffebaren Haralds som ligger like innenfor den gamle hovedinngangen til sykehuset. 

Sykehuset har også Narvesen kiosk i plan U2 i nybygget, der du kan få kjøpt noe mat, i tillegg til vanlige kioskvarer, blomster og kort.

​Åpningstider Linde café: 

Mandag-fredag: kl. 07.30-16.00 
Lørdag og søndag: stengt.

Åpningstider Haralds kaffebar

Mandag-fredag kl. 06.45-18.00

​Lørdag og søndag: stengt. 

Åpningstider Narvesen kiosk: 

Mandag-fredag: kl. 07.00-21.00
Lørdag og søndag: kl. 08.00-20.00

Dagligvarebutikk i nærområdet:

Rema1000 Haukelandsveien (ekstern lenke).

Ca. 5 minutters gange fra sykehusets hovedinngang.​

Prestetjenesten

​​​​​​​​Vi ønsker å møte den enkelte med respekt. Som sykehusprester har vi bred erfaring og høy kompetanse i å samtale med mennesker i ulike livssituasjoner. 

Her kan du lese mer om prestetjenesten​

Fant du det du lette etter?