Lyskebrokk

Behandlingsprogram, Kirurgisk klinikk

Et brokk dannes når bukhinnen buler ut gjennom et svakt punkt i bukveggen. Du kan da se eller føle en kul, oftest i lysken. Brokket kan bli ømt eller smertefullt. Tarm eller fettvev kan gli inn i brokksekken.

Les mer om Brokk (lyskebrokk)
Informasjon fra helsenorge.no

Brokk (lyskebrokk)

Brokk kan oppstå mange steder, men hyppigst i lyskeområdet. Et brokk dannes når bukinnhold buler ut gjennom et svakt punkt i bukveggen (magemuskulaturen).

​Vanligvis vil du kunne se eller føle en kul i stående stilling. Dersom brokket blir ømt eller smertefullt, kan det opereres.

Hva er et brokk?

Et brokk oppstår når innhold i buken, altså fett eller tarmer, tyter ut av et svakt punkt mellom musklene i bukveggen. Dette kan gi en utbulning i lysken eller nedre del av magen. Et annet ord for brokk er hernie. Det svake punktet i bukveggens muskler kan være medfødt eller et resultat av skade og belastning. Tunge løft, sterk hoste eller hard pressing ved toalettbesøk, gir økt trykk inne i bukhulen og gir økt risiko for brokkdannelse.

Brokk kan forekomme andre steder enn i lysken. Lårbrokk (femoralhernie) er vanligere hos kvinner enn hos menn og sitter litt nedenfor lyskebåndet. Lårbrokk kan være vanskelige å skille fra lyskebrokk.

Les mer om Lyskebrokk (helsenorge.no)

Innledning

Brokk kan behandles med operasjon. Hvis du ikke har særlige plager og det ikke er tegn til avklemming av tarmen, kan legen anbefale at du avventer operasjon. Hos eldre personer med lite plager kan operasjon helt unngås. Brokkbind gir sjelden effektiv støtte ved lyskebrokk, men kan forsøkes hvis operasjon må unngås på grunn av kompliserende sykdommer.

Henvisning og vurdering

Utredning

En kirurg undersøker deg poliklinisk for å fastslå om kulen faktisk dreier seg om et brokk. Hvis dette fortsatt er uklart etter den kliniske undersøkelsen kan det bli nødvendig å supplere med ultralyd eller CT-undersøkelse.  Du får samtidig informasjon om mulige operasjonsmetoder og eventuelle komplikasjoner.

Les mer om CT

CT

 

CT er tverrsnittfotografering av aktuelle områder i kroppen med bruk av røntgenstråler. Bildene lages ved hjelp av et dataprogram.

 

CT-undersøkelsen er særlig nyttig for å:

  • undersøke blødninger, aneurismer (utposninger på blodkar), hjernesvulster og hjerneskader
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen
  • kontroll under og etter kreftbehandling, for å vurdere om behandlingen virker
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander, samt vurdering av lungevev
  • vurdere organskader etter skader (traumer)
CT-undersøkelserhar ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal undersøkes.
  1. Før

    Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Informasjon om hvordan du skal forberede deg til undersøkelsen sendes deg når du blir kalt inn eller gis ved avdelingen når timen blir avtalt.

  2. Under

    Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes.

    Som regel tar undersøkelsen mellom 10 - 30 minutter, og er smertefri bortsett fra at en plastnål (veneflon) kan bli lagt inn i en blodåre. Dette blir gjort hvis du skal ha kontrastmiddel i blodet. Plastnålen tas ut etter endt undersøkelse. Du blir på forhånd spurt om eventuelle tidligere reaksjoner på kontrastmiddel, og om du har allergier, astma eller diabetes. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag, men mange føler en forbigående varme gjennom kroppen.

    Under undersøkelsen ligger du på et motorisert bord som forflytter deg inn i åpningen på røntgenapparatet. Dette er en runding som er åpen fra begge sider. Du blir ikke stengt inne i en "tunnel". Bordet beveger seg litt når bildene tas. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger i ro under hele undersøkelsen. Du kan også bli bedt om å holde pusten noen ganger. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge- og mageregionen.

    Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt.De observerer deg gjennom et vindu og du kan snakke til dem gjennom en mikrofon i maskinen.

  3. Etter

    Hjemreise

    Ved CT-undersøkelser der kontrast er gitt intravenøst (i blodet), blir du bedt om å vente i 30 minutter etter at kontrast er satt inn før du kan reise hjem. For andre undersøkelser gjelder ingen spesiell oppfølging, dersom dette ikke er spesifisert i innkallingsbrevet.

    Resultat av undersøkelsen

    Resultatet av undersøkelsen kan du dessverre ikke få med en gang. Bildene skal granskes av en røntgenlege og svaret blir sendt legen som henviste deg. Ved akutte tilstander blir det gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen.

Vær oppmerksom

Normalt sett er det ingen risikoforhold forbundet med denne undersøkelsen. CT-undersøkelsen innebærer ioniserende stråling og undersøkelsene skal være tilpasset slik at stråledosen er så lav som mulig.

Gå til CT

Les mer om Ultralydundersøkelse

Ultralydundersøkelse

 

Ultralydundersøkelse blir gjort for å stille diagnose, kartlegge utbredelse av en sykdom eller for å vurdere effekten av en behandling. Bruk av ultralyd er ikke skadelig for kroppen. 

Ultralyd er høyfrekvente lydbølger og fungerer i prinsippet som et ekkolodd. Ultralydapparatet sender lydbølger inn i kroppen. Når lyden passerer forskjellige vev i kroppen, blir litt avlyden reflekterttilbake som ekko. Denne lyden blir fanget opp av et lydhodeog lydbølgene blir omdannet til bilder i ultralydmaskinen.

  1. Før

    Forberedelsene til en ultralydundersøkelse varierer ut fra hva du skal undersøke.

    • Vedundersøkelseav mageregionenskal du ikke spise mat eller drikke de siste 4 timene før undersøkelsen. Du skal heller ikke tygge tyggegummi eller spise pastiller. Er du avhengig av medisiner, skal du ta disse som vanlig med lite vann.

    • Vedundersøkelse av urinblærenskal du drikke rikelig i forkant og møte med full urinblære.

    • Forandre ultralydundersøkelserer det ingen forberedelser.

    Du får informasjon om nødvendige forberedelser i innkallingsbrevet du mottar i forkant av undersøkelsen.

  2. Under

    Vanligvis utfører viundersøkelsen mens du ligger på en benk. Du må være avkledd på det området vi skal undersøke.For å kunne lage bilder må det være god kontakt mellom huden og lydhodet. Derfor bruker vialltid en kontaktgelé på huden. Dukan ofte føle at det blirlitt kald med en gang.Vi beveger lydhodetfrem og tilbake i det aktuelle området og det blir tatt en rekke bilder.

    Undersøkelsen gjør ikke vondt. Av og til måden som undersøker deg trykkelitt ekstra på lydhodet for å få bedre innsyn. Det kan føles litt ubehagelig,spesielt hvis du allerede har smerter eller er øm i området.

    I noen få tilfeller er det aktuelt å gi kontrast i blodåren din (mikro-gassbobler). Du får lagt inn en plastnål i albuen eller på håndryggen. Nålen blir fjernet etter undersøkelsen. Du vil på forhånd bli spurt om du har alvorlig hjertesykdom. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag.

    I andre tilfeller er det aktuelt å måle stivhet i etorgan, for eksempel lever, ved hjelp av ultralyd elastografi. Denne tilleggsundersøkelsen varer 3-5 minutter og har ingen bivirkninger.

    Undersøkelsen tar10-30 minutter avhengig av hva som blir undersøkt.

  3. Etter

    Pasienter som er innlagt på sykehusetkan dratilbake til avdelingen. Andre kan reise hjem etter undersøkelsen.

    Ved ultralydundersøkelse der kontrast blir satt i blodåren din, ber videg vente på avdelingenen liten stund etter at kontrasten er satt inn.

    Enkelte ganger kan den som undersøker deg gi svar direkte, menoftest vil du få svarfra den legen som henviste deg til undersøkelsen. Pasienter som er innlagt på sykehuset får som regel svaret neste dag.

Vær oppmerksom

Ultralydundersøkelsen medfører ingen komplikasjoner.

Gå til Ultralydundersøkelse

Behandling

Behandlingen gjøres vanligvis dagkirurgisk. I noen tilfelle må pasienten innlegges, for eksempel hvis du har sykdommer som sukkersyke, KOLS/astma, hjerteproblemer eller bruker spesielle medisiner (blodfortynnende, kortison eller lignende).

På sykehuset blir du tatt imot av sykepleier. Mens du venter på operasjon får du en samtale med anestesilege og kirurgen som skal operere deg. Anestesilegen avgjør i samråd med deg og kirurg om du skal ha narkose eller ryggbedøvelse. Åpen operasjon kan eventuelt utføres i lokalbedøvelse.

Det kirurgiske inngrepet er avhengig av hvilken metode kirurgen velger. Selve operasjonen tar ca 1-2 timer avhengig av operasjonsmetoden.

Ved Haraldsplass Diakonale sykehus benyttes både laparaskopisk og åpen operasjon. Metode er avhengig av medisinsk vurdering av tilstanden.

Oppfølging

Dersom det er nødvendig med kontroll på sykehuset eller hos fastlegen din etter behandlingen, får du beskjed om det før hjemreise.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontaktinformasjon

Kirurgisk klinikk
Telefon
55 97 85 00
Postadresse
Postboks. 6165

5892 Bergen

Haraldsplass Diakonale Sykehus
Besøksadresse
Ulriksdal 8(Kart)
5009 Bergen
Telefon
55 97 85 00
mandag - fredag 06:30-22:30
lørdag - søndag 07:00-22:00
Resepsjonen er åpen mellom 6.30 og 22.30 på hverdager, og mellom 7.00 og 22.00 på lørdag og søndag.

Praktisk informasjon

Apotek

 

Nærmeste apotek til Haraldsplass Diakonale Sykehus er Apotek1 Ulriksdal.      
 

 

Adresse: Ulriksdal 2, 5009 Bergen.

Gratis parkering i 30 minutter.  Begrenset antall plasser.

Finn Apotek 1 Ulriksdal på kartet (ekstern lenke).

Telefon: 55207240 
Telefaks: 55207241 
E-post: apotek1.ulriksdalen@apotek1.no

Besøk apotekets hjemmeside her (ekstern lenke).​

Besøkstider og telefontider

​Besøkstider

Besøkstid ved sykehuset er mellom 17.00 og 20.00, alle ukedager. Pasienter kan også ta i mot besøk i sykehusets fellesrom utenom visittidene.

Barn er velkommen sammen med voksne. Personer med feber, forkjølelse eller andre infeksjoner bør ikke besøke innlagte pasienter. Ved tvil kan personalet rådspørres.

For enkelte avdelinger gjelder egne besøksregler.

Telefontider

Resepsjonen er åpen mellom 06:30 og 22:30 på hverdager, og mellom 07:00 og 22:00 på lørdag og søndag.

Internett

Pasienter og besøkende kan bruke gratis trådløst internett på sykehuset.

​Tilgang til gjestenettet på sykehuset

  • Koble til nettverket "gjest.ihelse.net".

  • Åpne nettleseren din (Safari, Chrome, Firefox, Internet Explorer etc.) for å få opp påloggingssiden.

Slik kobler du deg på som ny bruker

  • Velg «registrer deg».

  • Les gjennom vilkårene og godkjenn.

  • Skriv inn mobilnummeret du ønsker påloggingsinformasjon sendt til og opprett konto. 

  • Du vil motta en SMS og blir automatisk sendt til påloggingssiden. Her kan du logge inn med ditt brukernavn og passord.

  • Tilgangen du får til internett varer i 24 dager. Etter det må du be om nytt brukernavn og passord. 

For eksisterende bruker (siste 24 dager)

  • Se tekstmelding du har fått med brukernavn og passord

  • Skriv inn brukernavn og passord og trykk send inn

Årsaken til at du må logge inn er krav til sikkerhet i sykehusnettverket.

Sykehuset benytter samme type løsning som flyplasser og hotell.

Kiosk, kantine og mattilbud

​​Pasienter og pårørende er hjertelig velkomne til å bruke kantinen i 7. etasje. Sykehuset har også Narvesen kiosk i plan U2 i nybygget, der du kan få kjøpt noe mat, i tillegg til vanlige kioskvarer, blomster og kort.

​Åpningstider, kantine: 
Mandag-fredag: 08:00-14:30 
Lørdag og søndag: stengt.

Åpningstider, kiosk: 
Mandag-fredag: 07:00-21:00
Lørdag og søndag: 08:00-20:00

Dagligvarebutikk i nærområdet:

Rema1000 Haukelandsveien (ekstern lenke).

Ca. 5 minutters gange fra sykehusets hovedinngang.

Mandag-fredag: 07:00-22:00

Lørdag: 08:00-20:00

Søndag: Stengt

Prestetjenester

​​​​​​​​Vi ønsker å møte den enkelte med respekt. Som sykehusprester har vi bred erfaring og høy kompetanse i å samtale med mennesker i ulike livssituasjoner.

Her kan du lese mer om prestetjenester.​

Fant du det du lette etter?