HELSENORGE
Kirurgisk klinikk

Tykk-endetarmskreft

Tarmkreft er den vanligste betegnelsen på ondartet svulst i tykk- eller endetarmen. Denne kreftformen kalles også kolorektal kreft (engelsk Colorectal cancer).  Behandling av tarmkreft er kirurgi, og i mange tilfeller benytter vi kikkehullsteknikk. Hvis sykdommen har spredt seg kan vi bruke cellegift som tilleggsbehandling, sammen med strålebehandling.

Innledning

Henvisning og vurdering

Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Pasientinformasjon om pakkeforløp (helsedirektoratet.no)

Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.

Utredning

I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke. Hvilke undersøkelser som blir gjort varierer noe, men de fleste blir undersøkt med et skop i tarmen hvor det vi også tar en liten vevsprøve. Videre blir det tatt en rekke blodprøver.  For endetarmskreft blir det også gjort MR-undersøkelse. Flere undersøkelser kan være nødvendige og du blir informert underveis.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke og beslutning om diagnose blir tatt. Hvis du ikke har kreft, avslutter vi pakkeforløpet.

Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft (helsedirektoratet.no)

Les mer om CT

CT

 

CT er en røntgenundersøkelse der vi tar tverrsnittbilder av områder i kroppen ved hjelp av røntgenstråler.

 

CT-undersøkelse er nyttig for å:

  • undersøke blødninger, utposninger på blodkar (aneurismer), hjernesvulster og hjerneskader
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen
  • kontroll under og etter kreftbehandling
  • vurdere om kreftbehandling virker
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander
  • vurdere organskader etter skader (traumer)
  • vurdere tilstander i muskel og skjelett
  • ta vevsprøve (biopsi)
I hvert enkelt tilfelle vurderer vi om det er behov for å sette røntgenkontrast intravenøst.

CT-undersøkelser har ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal undersøkes.

  1. Før

    Noen CT-undersøkelser kan innebære forberedelser som blodprøvetaking eller faste/tarmtømming. Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Informasjon om hvordan du skal forberede deg til undersøkelsen vil du få i innkallingsbrev eller ved avdelingen når timen blir avtalt. Gi beskjed til henvisende lege dersom du har forhøyet stoffskifte, eller hvis du tidligere har hatt reaksjoner på intravenøs kontrast som har krevd behandling.
    CT blir vanligvis ikke brukt ved graviditet. Er du gravid, må du kontakte henvisende lege og opplyse om dette når du har mottatt innkallingen.
    Amming
    Overgang av kontrastmiddel til morsmelk er minimal, og du kan ta CT selv om du ammer.
    Forberedelser på sykehuset
    Metallgjenstander som knapper, glidelås, belte og lignende må fjernes fra området som skal undersøkes. Dette for å sikre best mulig bildekvalitet.
    CT med intravenøs kontrastvæske
    I noen tilfeller må vi sette kontrast i blodårene, men dette er avhengig av hva en skal se etter på bildene.
    Hvis du skal ha kontrast i blodet, får du et plastrør (kanyle) lagt inn i en blodåre. Du vil på forhånd bli spurt om du har hatt reaksjoner på kontrastmiddel tidligere, og enkelte andre risikofaktorer.

  2. Under

    Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes. 
    Som regel tar undersøkelsen 10 - 30 minutter. Selve bildedtakningen tar bare noen få minutter.
    Under undersøkelsen ligger du på en motorisert benk, som forflytter deg gjennom den korte åpningen av CT-maskinen. Når bildene blir tatt, beveger benken på seg. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger stille under hele undersøkelsen. Ved noen undersøkelser blir du bedt om å holde pusten i noen sekunder mens bildene blir tatt. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge- og mageregionen. Undersøkelsen er smertefri.
    Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. De kan se deg gjennom et vindu, og hører deg gjennom en mikrofon i maskinen.
    CT med intravenøs kontrastvæske
    Når kontrasten passerer gjennom organene i kroppen, blir det tatt bilder i serie av de ulike organene. Når kontrastvæsken gis, er det vanlig å få en varmefølelse i kroppen, men denne følelsen forsvinner etter kort tid.

  3. Etter

    Ved CT-undersøkelse der kontrast er gitt intravenøst, ber vi deg vente på avdelingen i 30 minutter etter at kontrasten ble sett inn. Vi tar ut venekanylen etter ventetiden.
    Resultat av undersøkelsen
    Bildene blir gransket av en røntgenlege (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt. 

Vær oppmerksom

Vanligvis er det ingen risiko forbundet med denne undersøkelsen. CT-undersøkelsen er tilpasset slik at røntgenstråledosen er så lav som mulig.
CT med kontrast
I svært sjeldne tilfeller opplever pasienter å få kløende utslett på kroppen opptil en uke etter at å ha fått kontrast. Kjøp i så fall reseptfri allergimedisin, evt. kontakt fastlege. Røntgenkontrast gir svært sjelden alvorlige allergilignende reaksjoner.

Gå til CT

Les mer om Koloskopi

Koloskopi

Koloskopi er en undersøkelse av tykktarmen. Dette blir gjort for å se etter sykdommer eller sår i tykktarmen, og nederste del av tynntarmen. Vi kan ta vevsprøve (biopsi) fra slimhinnen, fjerne polypper og behandle blødninger.

Utstyret som brukes ved koloskopi er en bøyelig slange, omtrent like tykk som en pekefinger, og det inneholder et videokamera, med et lite kamera og lyd innebygget i tuppen.

  1. Før

    Det er svært viktig at du leser nøye det som står om forberedelser i innkallingsbrevet! Der står det også hvilket tarmtømmingsmiddel du skal bruke.

    Tarmtømmingen er helt avgjørende for resultatet. Forutsetningen for en vellykket tarmundersøkelse er at tarmen er helt ren, det vil si at avføringen er vanntynn og har tilnærmet klar/ lys farge. I innkallingsbrevet står det hvilket tarmtømmingsmiddel du skal bruke (eksempelvis Picoprep, Plenvu, Citrafleet med flere).Dersom du har tendens til forstoppelse, kan det være behov for ekstra tarmtømming i forkant. Bruker du viktige medisiner om morgenen, for eksempel hjerte eller lungemedisin, skal du ta disse sammen med vann slik du pleier å gjøre.Har du diabetes, skal du ikke ta morgenmedisin, insulin eller diabetestabletter.Blodfortynnende medisiner skal man som oftest slutte med fra 2-10 dager før undersøkelsen. Hvor mange dager avhenger av hvilke medisiner du bruker. Dersom dette ikke står klart i innkallingsbrevet du har mottatt, ta kontakt med fastlegen din eller sykehuset i god tid.Hvis du står på Albyl-E trenger du ikke slutte med dette før undersøkelsen. Pasienter med mekanisk hjerteklaff eller nylig koronarstent skal ikke slutte med blodfortynnende medisiner.

  2. Under

    Selve undersøkelsen varer vanligvis mellom 15 og 45 minutter. Koloskopet føres inn i tykktarmen og trekkes så langsomt tilbake og slik at vi får sett innsiden av hele tykktarmen.

    Det er viktig at du konsentrerer deg om å puste normalt og ikke stramme musklene i magen.

    Når skopet blir ført forbi svinger på tarmen kan du kortvarig kjenne knipliknende smerte. Sykepleier trykker ofte på magen din for å minske ubehaget.

    Det er mulig å få avslappende og/eller smertelindrende medisiner. Hvis du på forhånd tror du trenger dette, gi beskjed når du melder deg ved ankomst. Hvis du har fått smertestillende eller avslappende medisiner kan du kjøre bil tidligst dagen etter undersøkelsen.

    Du må gjerne ha med følge.

  3. Etter

    Vanligvis reiser du fra sykehuset rett etter undersøkelsen.

    Har du fått medisiner, og det eventuelt er utført behandling, vil vi ofte at du skal være til observasjon 1-2 timer etter behandlingen.

    Etter undersøkelsen vil det være litt CO2-gass igjen i tarmene dine, derfor kan du kjenne deg litt oppblåst eller få litt mageknip etter undersøkelsen.

    Dersom det er tatt vevsprøve i forbindelse med undersøkelsen blir disse sendt til nærmere undersøkelse i mikroskop.

    Resultat av undersøkelsen

    Resultatet av undersøkelsen, forslag til videre utredning og/eller behandling, får du som regel vite med en gang.

    Legen som undersøker deg sender også brev til fastlegen din, med resultatet av undersøkelsen. Resultatet av vevsprøver som er tatt vil som oftest være klart innen 4 uker, og kopi av disse blir sendt til fastlege og som regel pasienten selv.

    Er du innlagt på sykehuset, og skal ha koloskopiundersøkelse, vil du få oppfølging på den avdelingen du hører til eller av legen som undersøkte deg. Skriftlig rapport blir sendt til avdelingen din rett etter at undersøkelsen er ferdig.

    Oppfølging
    Du får oppfølging enten hos fastlegen din eller hos legen på sykehuset.

Vær oppmerksom

Skader på tykktarmen av selve instrumentet skjer svært sjelden.

Faren for komplikasjoner er størst hvis det blir utført behandling, for eksempel at vi må fjerne store polypper eller må blokke trange partier.

Hvis du får magesmerter som øker på, eller tegn på blødning, må du raskt ta kontakt med sykehuset.

Gå til Koloskopi

Les mer om Rektoskopi

Rektoskopi

 

Rektoskopi er en undersøkelse av endetarmen og eventuelt nedre del av tykktarmen. Undersøkelsen utføres med et lite rør (rektoskop) med lys i, slik at legen får et godt overblikk over endetarmen og dens slimhinne.

  1. Før

    Før rektoskopi er det viktig at tarmen er godt tømt for avføring. Hvordan og når du skal tømme tarmen vil du få beskjed om.

    Ofte er det anbefalt å tømme tarmen ved å ta 120 ml klyx en til to timer før undersøkelsen.

  2. Under

    Ved undersøkelsen ligger du på en benk med benholdere og legen fører rektoskopet innover i endetarmen. For å få til dette blåser legen inn litt luft via en ballong som er festet til skopet. Ved innblåsingen av luft vil tarmen utvide seg foran skopet, og det blir enklere å føre det innover. Du vil oppleve avføringstrang av dette.

    Samtidig som rektoskopet trekkes ut undersøker legen slimhinnen og tarmveggen grundig. Legen vil ta prøver av slimhinnen med en biopsistang hvis han ser noe unormalt.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen kan du som regel reise hjem.

Vær oppmerksom

Det er sjelden at det forekommer komplikasjoner etter rektoskopi. Hvis det blir tatt vevsprøver, kan det noen ganger blø litt. Ved kraftig blødning, må du kontakte legen eller sykehuset.

Ytterst sjelden kan det gå hull på tarmen i forbindelse med undersøkelsen. Risikoen for dette er størst ved store betennelsesforandringer i tarmen.

Gå til Rektoskopi

Les mer om MR-undersøkelse

MR-undersøkelse

 

Ved MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.

 

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystem. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelett, hjerte, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inkludert tarmsystemet.

  1. Før

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du:

    • har pacemaker
    • har innoperert høreapparat
    • har annet innoperert metall og elektronikk
    • har klips på blodkar i hodet
    • har metallsplint i øye
    • er gravid
    Sjekkliste: Dette må fjernes før undersøkelsen:
    • Klokker, bank- og kredittkort. Disse kan bli ødelagt av magnetfeltet
    • Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker. Disse kan trekkes inn mot apparatet i stor fart.
    • Høreapparat. Det kan bli påvirket av magnetfeltet.
    • Tannproteser. De kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis du skal undersøke hode/halsområdet.
    • Øyesminke. Den kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.
    Dersom du bruker medisiner kan du ta dem på vanlig måte.
    Skal du undersøke magen må du ofte faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Hvis du ikke skal faste, kan du spise og drikke som du pleier.

    Om du ammer ber vi deg ta kontakt med oss før du kommer til timen.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på en benk som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Du ligger med hodet eller bena først avhengig av hvilket område på kroppen du skal undersøke. Det vi skal undersøke må ligge midt i magnetfeltet. Det er viktig at du ligger helt stille for at kvaliteten på bildene skal bli bra.

    Mens bildetakingen pågår hører du en rekke bankelyder. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du får ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden.

    Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår. MR sjekklista gjelder også for pårørende som skal være i rommet.

    Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan gi forstyrrelser i bildene.

    Undersøkelsestiden varierer fra 15 minutter til 1 1/2 time, avhengig av hvilket område du skal undersøke og hvor mange bilder vi skal ta.

    Gjør det vondt?
    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Du får puter og annen støtte slik at du klarer å ligge stille.
    Du kan oppleve å bli varm under undersøkelsen. Dette er ikke vondt eller farlig. Denne følelsen gir seg når undersøkelsen er over.

    Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

  3. Etter

    Dersom du er innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen. Hvis du har fått kontrastvæske, må du vente til det har gått 30 minutter. Ellers kan du reise rett hjem når du er ferdig. Har du brukt beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.

    Resultatet av undersøkelsen
    Bildene blir gransket av en radiolog (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt til legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

Har du sterkt redusert nyrefunksjon, kan du få alvorlige bivirkninger etter av bruk av MR-kontrastmidler. Derfor tas det særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. MR-kontrastmidler kan brukes etter nøye medisinsk vurdering, i tilfeller der det er nødvendig for å påvise sykdomstilstander.

Dersom det er aktuelt å gi deg kontrast i forbindelse med undersøkelsen vil det i noen tilfeller være behov for å avklare nyrefunksjon ved hjelp av en blodprøve.

Gå til MR-undersøkelse


​​Pakkeforløp hjem

Alle pasienter som får en kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. Gjennom pakkeforløpet skal du som pasient få avdekket dine individuelle behov for tjenester og oppfølging utover selve kreftbehandlingen.​

Les mer på helsenorge.no: ​



Behandling

Hvis du har kreft, planlegger vi nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om behandlingen tar vi i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig teammøte.

Du har rett til å være med å bestemme, og vi tar beslutningen sammen med deg. Dette kalles samvalg. Hvis det finnes flere muligheter, får du informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Da kan du vurdere disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg. 
Her er tre spørsmål du kan stille oss:
1. Hvilke alternativer har jeg?
2. Hvilke fordeler og ulemper er mulige ved disse alternativene?
3. Hvor sannsynlig er det at jeg vil oppleve noen av disse?

Tykktarmskreft

Behandlingsmetoden ved tykktarmskreft er kirurgi. Hvis det viser seg at kreftceller gjenfinnes i lymfeknuter som er fjernet, kan cellegift redusere tilbakefallsrisikoen.

Les mer om Tykktarmskreft - operasjon

Tykktarmskreft - operasjon

 

Den primære behandlingen ved tykktarmskreft er vanligvis kirurgi, enten åpen eller ved kikkehullsteknikk. Ved operasjonen fjerner vi det avsnittet av tarmen hvor svulsten er lokalisert, sammen med de omkringliggende lymfeknutene.

Den primære behandlingen ved tykktarmskreft er vanligvis kirurgi, enten åpen eller ved kikkehullsteknikk. Ved operasjonen fjerner vi det avsnittet av tarmen hvor svulsten er lokalisert, sammen med de omkringliggende lymfeknutene.

  1. Før

    I forkant av operasjonen skal du:

    • snakke med sykepleier
    • ta blodprøver
    • snakke med lege og operatør/overlege
    • delta i fysioterapigruppe
    • ha samtale med anestesilege
    • evt. samtale med ernæringsfysiolog
    • evt. samtale med stomisykepleier
    • evt. gjennomføre rektoskopi/andre undersøkelser
    • evt. forespurt om å delta i studier som krever samtykke
    Stomi

    Dersom operasjonen medfører at du får utlagt tarm (stomi), enten midlertidig eller permanent, vil du få en samtale med stomisykepleier.

    Der vil du få mer detaljert informasjon om bl.a. hvordan en stomi blir konstruert, hvordan den fungerer, og hvordan det kan være å leve med den. Det blir samtidig markert hvor stomien skal plasseres på magen, i forhold til klær, hudfolder og kroppsfasong.

    Pasientopplysningsskjema

    Ikke alle sykehus sender ut pasientopplysningsskjema på forhånd, men om du har fått det tilsendt, fyll det ut og ta med på sykehuset.

    Blodfortynnende medisin/ faste medisiner

    Om du bruker blodfortynnende medisiner vil du få informasjon om hvordan du skal forholde deg til de, dersom annen beskjed ikke allerede er gitt.

    Anestesilegen vil informere om hvilke medisiner du skal ta operasjonsdagen.

    For å forebygge blodpropp får de fleste pasienter en blodfortynnende sprøyte i underhuden på magen kvelden før operasjonen. Dette fortsetter du med i 4 uker etter operasjonen.

    Tarmtømming i forkant av operasjon

    I noen tilfeller vil det være aktuelt å tømme tarmen før operasjonen. Dette vil du få beskjed om før operasjonen.

    Ernæring og faste i forbindelse med operasjon

    Kvelden før operasjon bør du drikke inntil 800 ml med næringsrik drikke. På operasjonsdagen bør du drikke 400 ml med næringsdrikke innen kl. 06.00 om morgenen. Næringsdrikkene skal ikke inneholde melkeprodukter. Dette for at kroppen din skal være godt ernært i forkant av operasjonen.

    Har du diabetes, må du drikke sukkerfrie næringsdrikker. Du skal ikke spise fast føde etter kl 24.00 før operasjon, dersom ikke annen beskjed er gitt. Dette gjelder også røyking, snus, tyggegummi og drops. Du kan drikke klare væsker (saft, te, vann, buljong) frem til kl 06.00 om morgenen. Fra kl. 06.00 skal du være fastende.

    Røyking og daglig inntak av alkohol gir en økt risiko for komplikasjoner etter operasjonen. Blant annet kan røyking forsinke sårtilhelingen. Hvis du røyker, bør du vurdere å slutte eller å gå til innkjøp av røykeplaster for bruk i tiden rundt operasjonen.

    Oppmøte

    Du vil få beskjed om hvor og når du skal møte operasjonsdagen.

    Hva kan du ta med deg til innleggelse?

    Dette får du informasjon om, både muntlig og skriftlig.

    Sykdom før operasjonen

    Dersom du blir syk i ventetiden før operasjon, ber vi deg ta kontakt med avdelingen du skal legges inn på. Dette gjelder også ved forkjølelse, tett nese eller bryst. Det er viktig for vår planlegging at det avklares om operasjonen din må utsettes.

  2. Under

    På operasjonsavdelingen

    På operasjonsavdelingen møter du operasjonssykepleier og anestesisykepleier som skal passe på deg under operasjonen. Dersom du skal igjennom en åpen operasjon legger anestesilegen inn et epiduralkateter i ryggen din. Det vil bli brukt til kontinuerlig smertebehandling under operasjonen og de første dagene etter operasjonen. Det blir innlagt et blærekateter. Det er et mykt gummirør som går gjennom urinrøret til urinblæren og som gjør det mulig å følge med på urinproduksjonen. Anestesilegen vil gi deg narkose/ bedøvelse under operasjonen.

    Cellegift blir brukt som tilleggsbehandling etter operasjonen i tilfeller hvor sykdommen har spredt seg til lokale lymfeknuter.

    Ved mer avanserte sykdomsstadier er behandlingen mer individualisert og kan bestå av ulike kombinasjoner av kirurgisk og onkologisk behandling.

  3. Etter

    Etter operasjonen overvåkes du et døgn på overvåking. Deretter blir du kjørt til sengeposten hvor du tilbringer 2 - 5 dager.

    Smertelindring

    Det er normalt å ha noe smerter etter en operasjon, spesielt ved bevegelse. Du vil få smertestillende tabletter, og i noen tilfeller smertestillende i epiduralkateter. Vi kartlegger smertenivået og smertelindringen din hver 3. time så lenge du har epiduralkateter. For å få til en god smertebehandling er det viktig at du gir oss tilbakemelding.

    Mobilisering/ fysisk aktivitet

    God smertelindring gjør at det er mulig å være fysisk aktiv hver dag selv om du er nyoperert. Aktivitet er avgjørende for at du skal komme deg raskt etter operasjonen.

    Allerede operasjonsdagen skal du ut av senga og evt. sitte oppe. Pleiere og fysioterapeut vil daglig følge opp i forhold til mobilisering.

    Hva skjer når du er fysisk aktiv:
    • Du puster dypere og forbygger lungebetennelse.
    • Matlyst og fordøyelse kommer raskere i gang.
    • Sårene gror bedre fordi blodsirkulasjonen øker.
    • Bevegelse stimulerer blodsirkulasjonen og forebygger blodpropp.
    Kvalme

    Etter å ha blitt operert i tarmen kan det forekomme kvalme pga av lav tarmaktivitet i starten. Du vil bli tilbudt kvalmestillende medikamenter om dette skulle gjelde deg.

    Munnhygiene

    Det er viktig med munnhygiene og tannpuss, da dette kan bidra til å forebygge tørre slimhinner og soppdannelse. Tyggegummi er også bra for aktiviteten i tarmen, samtidig som den fremmer spyttsekresjon i munnhulen. Matinntak er likevel vesentlig for munnhulehygiene.

    Ernæring

    Har du gått ned i vekt som følge av din sykdom vil du få tilbud om samtale med ernæringsfysiolog.

    Operasjonsdagen på sengepost/ recovery
    • I tillegg til intravenøs væske, oppfordres du til å drikke fra ca. fire timer etter operasjonen er ferdig. Du får tilbud om å drikke ernæringsdrikke inntil 400 ml og får annen drikke, evt. mat etter ønske. Det anbefales å starte med 2 - 3 salte kjeks.

    • På ettermiddagen/ kvelden operasjonsdagen vil du få hjelp til å komme opp av sengen. Flere korte turer og totalt et par timer er bra! Det er viktig for å få kroppen i gang igjen etter operasjonen. Du vil få hjelp til både å stå, gå og sitte.

    Første dagen etter operasjonen

    • Du kan spise etter ønske og bør drikke 1-2 liter i løpet av 24 timer, derav gjerne fire næringsrike drikker.

    • Du får hjelp til mobilisering av både sykepleier og fysioterapeut. Det anbefales at du er ute av sengen i tilsammen 3 timer, avhengig av operasjonsmetode og formen din.

    • Det vil bli tatt blodprøver av deg.

    • Blærekateteret fjernes 1-5 døgn etter operasjonen avhengig av operasjonsmetode.

    • Tidspunktet når tarmen begynner å fungere igjen varierer, men vi vet at aktivitet og mat fremmer tarmfunksjonen.

    Andre og tredje dag etter operasjonen
    • Ved tykktarmskreft fjernes epiduralkateteret andre dag, når du klarer å ta smertestillende i form av tabletter eller stikkpiller.

    • Det er ikke farlig å kjenne smerte i operasjonssåret. Dersom smertene hindrer deg i å være aktiv, må du si ifra slik at du kan få mer smertestillende.

    • Du som er tykktarmsoperert oppfordres til å være ute av sengen i 6 timer fordelt på dag og kveld. Du skal nå sitte oppe og gå på spiserommet/ dagligstua ved måltidene.

    • Dag tre tar vi nye blodprøver.

    • Du kan utskrives allerede andre dag etter operasjonen.

    Stomisykepleier

    Om du har fått utlagt tarm (stomi), vil stomisykepleier og det øvrige personalet bidra med opplæring og tilpasning av utstyr ut fra dine behov.

    Kreftkoordinator og barn som pårørende

    Dersom du har barn som pårørende vil kreftsykepleier hjelpe deg med hvordan du kan informere dem under behandlingen.

    Det skal finnes en kreftkoordinator i alle landets kommuner. Kreftkoordinator i kommunen er et lavterskeltilbud til deg og dine pårørende. Ta gjerne kontakt med personalet for koordinering av tjenesten, eller ta selv direkte kontakt med kreftkoordinator i din hjemkommune, hvis ønskelig. Avdelingen kan bistå med telefonnummer, eller du kan få informasjon under kreftforeningens hjemmeside på internett. www.kreftforeningen.no

    Planlegging av tiden etter utskrivelse

    Det kan ta tid å komme seg etter en større operasjon og det er derfor lurt å tenke gjennom hvilke behov og muligheter du har for hjelp etter utskrivelsen.

    Dersom det under oppholdet blir behov for hjemmetjenester eller rehabilitering, vil vi være behjelpelig med søknad. Hvis du har hjemmetjenester fra før, bør du gi beskjed om dato for operasjon.

    Tidspunkt for hjemreise

    Tidspunkt for hjemreise er basert på en medisinsk vurdering, vanligvis 3- 7 dager etter operasjonen. Du vil bli utskrevet når tabletter alene gir tilfredsstillende smertelindring og du er i stand til å komme deg inn og ut av sengen selv. Videre må mat- og drikkeinntak være tilfredsstillende og du skal ha hatt luftavgang eller avføring. Dersom du har fått stomi (utlagt tarm), skal du være trygg på å håndtere denne før du reiser. Det blir ordnet med blå resept på stomiutstyr og dette blir bestilt hos egenvalgt bandagist eller apotek, før du reiser hjem.

    Operasjonssåret skal være vurdert og se fint ut. Før du reiser hjem, vil det være en visitt/ samtale med lege og sykepleier. Det er vanlig å være sykmeldt i 2 - 6 uker, utover dette etter videre avtale med fastlege.

    Har du behov for hjelp hjemme etter operasjonen vil sykehuset ta kontakt med hjemmetjenesten før utreise.

    Pasientreiser og transport

    Avdelingen har postsekretær som er behjelpelig med å bestille transport hjem.

    De regionale helseforetakene har overtatt det fulle ansvaret for pasientreiser. Du må selv fremme krav ved å sende inn reiseregning til helseforetakenes senter for pasientreise.

    Trenger du rettledning i forbindelse med reise eller informasjon om dine rettigheter ring pasientreiser på tlf: 915 05 515.

    Etter hjemkomst

    Når du kommer hjem er det viktig at du øker aktiviteten gradvis og ellers prøver å leve så normalt som mulig. Du kan bære inntil 6 kg de første 6 ukene etter operasjonen, deretter gradvis økning. Du bør unngå tunge løft og hard trening (f.eks. situps) de første åtte ukene. Fysisk aktivitet som for eksemplen turgåing, og næringsrik kost er bra for sårtilhelingen og for å komme tilbake til samme funksjonsnivå som før operasjonen.

    Klipsene i operasjonssåret kan du fjerne på fastlegekontoret 12- 14 dager etter operasjonen.

    Dersom du har sårstrips så fungerer de som oftest som ekstra støtte når såret er sydd fra innsiden, men brukes også ved utvendige sting. Disse skal sitte på så lenge du får beskjed om det, eller til de løsner av seg selv. Dersom du etter hjemkomst skulle få tegn på infeksjoner (sår, urin- eller luftveier) eller økende plager fra magen (for eksempel oppkast eller fravær av avføring) skal du ta kontakt med fastlegen din.

    Kontroll

    Det er vanlig med en kontroll på kirurgisk poliklinikk ca. tre uker etter operasjonen. Her vil du få informasjon om svar på vevsprøve fra operasjonen og videre behandlingsopplegg dersom det vil bli aktuelt. Du som har fått stomi vil få kontrolltime på kirurgisk poliklinikk til stomisykepleier 3-4 uker etter utskrivelse, men tidligere dersom det er behov for det. Alt stomiutstyr dekkes på «blå resept» og dette bestilles før utreise.

    Medisinsk tilleggsbehandling

    I noen tilfeller er det grunnlag for å gi cellegift etter operasjon for tykktarmskreft. Dette for å forebygge tilbakefall av kreftsykdommen. Det er svulstens lymfeknutestatus som avgjør om man skal ha denne behandlingen eller ikke. Sårene må være tilstrekkelig grodd før oppstart, behandlingen starter vanligvis 4-6 uker etter operasjonen.

    Det kan være aktuelt med hel eller delvis sykemelding i forbindelse med cellegiftbehandlingen.

    Du vil få utdelt egen informasjon fra Kreftavdelingen hvis tilleggsbehandling er aktuelt.

Vær oppmerksom

Kontakt avdelingen dersom du får noen av disse plagene:
  • Tung pust
  • Blødning i såret
  • Væsking fra såret
  • Økende hevelse, rødhet eller smerte fra såret
  • Økende hevelse i ett eller begge beina
  • Sykdomsfølelse/nedsatt allmenntilstand
  • Svimmelhet eller besvimelse
  • Feber
Blir du akutt syk, ring 113.

Gå til Tykktarmskreft - operasjon

Endetarmskreft

Ved endetarmskreft er det vist at kombinert stråle- og cellegiftbehandling før operasjon (neoadjuvant behandling) kan være nyttig. Det gjelder i de tilfeller der svulsten er stor og kan true den vevsplanen som vi følger ved kirurgi. Strålebehandling kan få svulsten til å trekke seg sammen og tilbake i vevet, og gjøre operasjonen bedre og enklere.

Mer om tilleggsbehandlinger ved tykktarmskreft og endetarmskreft

Sårene må være tilstrekkelig grodd før oppstart, så behandlingen starter 4 - 6 uker etter operasjonen. Det kan være aktuelt med hel eller delvis sykemelding i forbindelse med cellegiftbehandlingen. Du vil få utdelt egen informasjon fra kreftavdelingen hvis tilleggsbehandling er aktuelt.  

Lindrende behandling

Ved langtkommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes, foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og -lindring. Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft som har spredt seg, og mange dør av helt andre årsaker.

Oppfølging

Innen 4 uker etter utskrivning blir du innkalt til samtale med kirurg, hvis ikke annet blir bestemt. Ved kontrollen får du svar på vevsprøvene som er tatt under operasjonen. Noen vil være kandidater for tilleggsbehandling med cellegift i 3 til 6 måneder, og vil da bli henvist til kreftavdeling for vurdering. Det videre kontrollopplegget blir avtalt. De aller fleste pasienter skal gå til kontroll hos fastlege i fem år, men i noen tilfeller er risikoen for tilbakefall så liten at det ikke er anbefalt med rutinemessig oppfølging. Ta kontakt med fastlegen din hvis du er bekymret for tilbakefall. 

Dersom du skal til kontroll hos fastlegen, skal behandlingsansvaret overføres på en tydelig måte. Fastlegen må få god informasjon om endelig diagnose etter avsluttet behandling på sykehuset og hva kontrollene innebærer. Du må selv skal sørge for å bestille time hos fastlegen.

Kontroll ved tykktarmskreft

Kontroller skjer oftest hos fastlege; hver 6. mnd t.o.m. 3 år etter operasjonen, deretter etter 5 år. Koloskopi-undersøkelse (av hele tykktarmen) blir gjort om lag 5 år etter operasjonen.

  • 3-4 ukers kontroll: Du blir innkalt til poliklinikken. Her får du samtale med kirurg og svar på vevsprøver. Du skal også ta en blodprøve (CEA). Muligheten for tilleggsbehandling med cellegift blir da vurdert.  

  • 3-6 mnd kontroll: Dersom du har fått tilleggsbehandling med cellegift vil du etter dette få en avsluttende kontroll på sykehuset. Du får samtale med kreftlege.

  • 6 mnd kontroll: Du skal ta en ny blodprøve(CEA) på legekontoret.

  • 1 års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen skal bestille røntgen CT røntgen av lungene, leveren og magen. Du skal ta ny blodprøve (CEA).

  • 1 ½ års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Du skal ta ny blodprøve (CEA).

  • 2 års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen skal bestille CT røntgen av lungene, leveren og magen. Du skal ta ny blodprøve (CEA).

  • 2 ½ års kontroll: Du bestiller time hos fastlegen. Du skal ta ny blodprøve (CEA).

  • 3 års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen skal bestille CT røntgen av lungene, leveren og magen. Du skal ta ny blodprøve (CEA).

  • 5 års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen skal bestille CT røntgen av lungene, leveren og magen. I tillegg skap det bestilles en ny undersøkelse av tykktarmen (koloskopi) og blodprøve (CEA) før kontrolltimen din.

Kontroll ved endetarmskreft

Første kontroll er 3-4 uker etter operasjon er hos kirurg. Videre kontroller er hver 6. mnd t.o.m. 3 år etter operasjonen, deretter årlig kontroll til 5. Koloskopi (undersøkelse av hele tykktarmen) blir gjort 5 år etter operasjonen.

  • 3-4 ukers kontroll: Du blir kalt inn til poliklinikken. Her får du samtale med kirurg og svar på vevsprøver. Du skal også ta en blodprøve(CEA)
  • 3-6 mnd kontroll: Du blir kalt inn til poliklinikken. Her får du samtale med kirurg.
  • 6 mnd kontroll: Du skal ta en ny blodprøve (CEA) på legekontoret.
  • 1 års kontroll:  Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen skal bestille CT røntgen av lungene, leveren, magen og bekkenet.  Du skal ta ny blodprøve (CEA).
  • 1 ½ års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Du skal ta ny blodprøve (CEA).
  • 2 års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen skal bestille CT røntgen av lungene, leveren, magen og bekkenet. Du skal ta ny blodprøve (CEA).
  • 2 ½ års kontroll: Du bestiller time hos fastlegen. Du skal ta ny blodprøve (CEA).
  • 3 års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen skal bestille CT røntgen av lungene, leveren, magen og bekkenet. Du skal ta ny blodprøve (CEA).
  • 5 års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen skal bestille CT røntgen av lungene, leveren og magen. I tillegg skal det bestilles en ny undersøkelse av tykktarmen (koloskopi) og blodprøve (CEA) før kontrolltimen din.
Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med god livskvalitet.

 

Faresignaler

 Ved ett av disse symptomene skal du kontakte legevakten:

  1. Hvis du begynner å kaste opp
  2. Hvis du ikke har hatt avføring på flere dager
  3. Høy feber
  4. Sterke magesmerter

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

Sykehusapoteket på Haraldsplass

Det nye sykehusapoteket ligger sentralt plassert rett innenfor døren ved den gamle hovedinngangen til sykehuset.

Apoteket er åpent mandag til fredag fra 08:30 - 16:00.

E-post: haraldsplass@sav.no

Telefon: 91559251

Telefaks: 55978581


Hjemmeside: Sjukehusapoteket Haraldsplass - Sjukehusapoteka Vest (sjukehusapoteka-vest.no)

Besøkstider og telefontider

​Besøkstider

For å redusere smittefare i sykehuset oppfordrer vi alle til å tenke over om besøket kan vente til pasienten er utskrevet fra sykehuset.

Ved behov er det kun nærmeste pårørende, 1-2 personer, som kan besøke pasienter i denne perioden. Alle besøk skal avtales med aktuell avdeling i forkant av besøket.

Besøkstid ved sykehuset er mellom 17.00 og 20.00, alle ukedager. Pasienter kan også ta i mot besøk i sykehusets fellesrom utenom visittidene.

Barn er velkommen sammen med voksne. Personer med feber, forkjølelse eller andre infeksjoner bør ikke besøke innlagte pasienter. Ved tvil kan personalet rådspørres.

For enkelte avdelinger gjelder egne besøksregler.

Dersom pårørende har noe de skal levere til inneliggende pasienter, må dette leveres før kl 21:00.

Telefontider

Resepsjonen er åpen mellom 06:30 og 21:00 på hverdager, og mellom 07:00 og 21:00 på lørdag og søndag / helligdager. 

Åpningstider telefonhenvendelser til poliklinikken: 

08:30 - 11:00 og 13:00 - 14:00​

Avvikende telefontider i ferie og høytider 

Internett

Pasienter og besøkende kan bruke gratis trådløst internett på sykehuset.

​Tilgang til gjestenettet på sykehuset

  • Koble til nettverket "gjest.ihelse.net".

  • Åpne nettleseren din (Safari, Chrome, Firefox, Internet Explorer etc.) for å få opp påloggingssiden.

Slik kobler du deg på som ny bruker

  • Velg «registrer deg».

  • Les gjennom vilkårene og godkjenn.

  • Skriv inn mobilnummeret du ønsker påloggingsinformasjon sendt til og opprett konto. 

  • Du vil motta en SMS og blir automatisk sendt til påloggingssiden. Her kan du logge inn med ditt brukernavn og passord.

  • Tilgangen du får til internett varer i 24 dager. Etter det må du be om nytt brukernavn og passord. 

For eksisterende bruker (siste 24 dager)

  • Se tekstmelding du har fått med brukernavn og passord

  • Skriv inn brukernavn og passord og trykk send inn

Årsaken til at du må logge inn er krav til sikkerhet i sykehusnettverket.

Sykehuset benytter samme type løsning som flyplasser og hotell.

Kiosk, kantine og mattilbud

​​Pasienter og pårørende er hjertelig velkomne til å bruke Café Linde og kaffebaren Haralds som ligger like innenfor den gamle hovedinngangen til sykehuset. 

Sykehuset har også Narvesen kiosk i plan U2 i nybygget, der du kan få kjøpt noe mat, i tillegg til vanlige kioskvarer, blomster og kort.

​Åpningstider, Café Linde: 
Mandag-fredag: 07:30-16:00 
Lørdag og søndag: stengt.

Åpningstider, Haralds

Mandag-fredag 06:45-18.00

​Lørdag og søndag: stengt. 

Åpningstider, kiosk: 
Mandag-fredag: 07:00-21:00
Lørdag og søndag: 08:00-20:00

Dagligvarebutikk i nærområdet:

Rema1000 Haukelandsveien (ekstern lenke).

Ca. 5 minutters gange fra sykehusets hovedinngang.

Mandag-fredag: 07:00-22:00

Lørdag: 08:00-20:00

Søndag: Stengt

Prestetjenester

​​​​​​​​Vi ønsker å møte den enkelte med respekt. Som sykehusprester har vi bred erfaring og høy kompetanse i å samtale med mennesker i ulike livssituasjoner.

Her kan du lese mer om prestetjenester.​

Fant du det du lette etter?