Valg av behandlingsmetode avhenger av symptomer og hvor uttalte forandringer som påvises i bløtdeler og beinstruktur. Pasientens alder, mykhet i ledd og aktivitetsnivå påvirker også resultatet for de forskjellige behandlingsalternativene. Utredning i form av samtale, klinisk undersøkelse og vurdering av billeddiagnostikk er derfor avgjørende for å kunne gi gode behandlingsanbefalinger.

Ved akutt dislokasjon som blir stående ut av stilling:

Dersom leddet ikke går tilbake i korrekt posisjon må stillingen korrigeres av lege. Behandlingen utføres på legevakt eller sykehus avhengig av lokal organisering. Hos de fleste pasienter kan dette gjennomføre uten narkose men med lokalbedøvelse i ledd og/eller smertestillende medisiner. I noen tilfeller må pasienten legges i narkose for å gjennomføre behandlingen. Røntgen bør tas for å sikre korrekt posisjonering av leddet og fravær av beinbrudd som kan oppstå i forbindelse med skaden. Etter at skulderen er satt på plass gis en enkel slynge som smertelindring i 1-2 uker. Gradvis rehabilitering bør så gjennomføres i samarbeid med fysioterapeut for å opp normal bevegelighet, kraft og koordinering. Ekstreme leddutslag og idrettsaktivitet med risiko for nye skader bør unngås i minimum 6 uker. Ved uttalt redusert førlighet etter at skulderen er satt på plass bør man utelukke avriving av sener i skulderen med magnetrøntgen (MR).

Ved gjentatt dislokasjon av skulderledd:

For personer med medfødt overbevegelige ledd som går ut av ledd uten forutgående skade er fysioterapi første behandlingsvalg. Ved skadeutløst skulderinstabilitet har fysioterapi mindre mulighet for å gi en stabil skulder, men kan i tilfeller med lettere symptomer vurderes. Operasjonsindikasjon avgjøres av hvor mye skulderfunksjonen er påvirket av instabiliteten og effekten av behandling hos fysioterapeut. Ofte er dette relatert til hvor ofte og hvor lett skulderen går ut av ledd. Pasient og lege må sammen vurdere fordeler med operasjon mot ulemper knyttet til rekonvalesens og komplikasjonsrisiko.

Tradisjonell operativ behandling har bestått i åpen stabiliserende operasjon der leddbånd og leddleppe (labrum) refikseres til sin anatomiske plassering. Behandlingen har vært rimelig effektiv i å forhindre nye luksasjoner, med god forbedring av funksjon men med risiko for ny dislokasjon på ca. 10%.

Siden slutten av 1990-tallet har artroskopisk (kikkhullskirurgisk) stabilisering av skulderleddet blitt mye vanligere, og dominerer siden midten av 2000-tallet behandlingen i Norge. Fordelen er en mer anatomisk reparasjon av skaden, mindre arr, kortere operasjonstid og raskere rehabilitering. Behandlingen kan ofte utføres dagkirurgisk. Det funksjonelle resultatet og risiko for nye dislokasjoner på kort sikt, er på nivå med resultatene ved åpen kirurgi. Langtidsresultatene er imidlertid mer usikre, der risikoen for nye dislokasjoner er rapportert å være opp mot 30% etter 10 år.

Grunnet usikkerheten vedrørende langtidsresultat ved kikkhullsoperasjon anbefales alternative operasjonsmetoder hos pasienter med økt risiko for tilbakefall. Disse metoder har dog noe høyere risiko for komplikasjoner. De egner seg derfor kun for en undergruppe av pasienter, der kikkhullskirurgi enten har sviktet eller ikke vurderes å ha forutsetninger for å gi en stabil skulder.

Dislokasjon og forstrekking av kragebeinsledd:

Etter akutt skade er graden av feilstilling i leddet avgjørende for videre behandling. Ved liten feilstilling er leddbåndene kun delvis overrevet og tilheler vanligvis uten spesifikk operativ behandling. Smerte i affisert ledd er dog vanlig og kan ofte vedvare det første året etter skaden. Ved kroniske smerter kan bløtdeler i leddet (menisken) fjernes ved artroskopi(kikkhullskirurgi) for å bedre plagene.

Ved større feilstilling i leddet mellom kragebein og skulderblad kan man vurdere å akutt fiksere leddet i korrekt stilling, for å tillate nærliggende leddbånd å tilhele med korrekt lengde. Fiksasjonen gjøres normalt ved artroskopi (kikkhullskirurgi), men ved enkelte sykehus benyttes åpen operasjon med plate og skruer. Akutt fiksasjon bør gjennomføres innen 2 uker etter skaden for å gi et godt resultat.

Ved kronisk feilstilling i kragebeinsledd og for skader i leddet mellom brystbeinet og kragebeinet benyttes vanligvis åpen kirurgi, der leddbånd forsterkes med sene fra annen del av kroppen (normalt sene fra låret) eller ved bruk av kunstig materiale.

I forbindelse med utskrivning fra sykehus må der foreligge en plan for videre rehabilitering sammen med fysioterapeut, evt. restriksjoner for bruk av armen og resept på adekvat smertestillende medisinering. Sykemelding må vurderes opp mot hvilket inngrep som er utført, pasientens arbeidstype og mulighet for tilrettelegging av arbeidsoppgaver.

Man forventer at operasjonssåret er tørt uten sekresjon ca. 7 dager etter operasjonen. Lokal rødme rundt sårkanter, sekresjon fra såret eller feber er faresignaler for infeksjon og må vurderes av lege.

Oppfølgingsrutiner varierer mellom sykehus og operasjonstyper. Man må forvente en normalisering av skulderfunksjon 4-6 måneder etter de fleste operasjonstypene.