Kirurgisk klinikk

Skulder, forstuvning, forstrekking og dislokasjon av ledd og leddbånd i skulder

Dislokasjon av skulderen innebærer at et av skulderens ledd går helt eller delvis ut av normal stilling. Dette forårsakes vanligvis av en skade, men hos personer med medfødt overbevegelige ledd forekommer det at leddene går ut av stilling uten en utløsende skade.

Innledning

Man skiller mellom akuttbehandling av skulder som blir stående ut av ledd (dislokert) og kroniske tilstander med gjentatte dislokasjoner. Behandlingen må tilpasses hver enkelt. Valg av behandling avhenger av type skade, hvilke plager du har og hvor store forandringer som påvises i bløtdeler og bein. Din alder, mykhet/bevegelighet i ledd og ditt aktivitetsnivå påvirker også resultatet etter de forskjellige behandlingsalternativene.

Henvisning og vurdering

Ved akutt skade mot skulderen med dislokasjon som blir stående ut av stilling eller som medfører uttalt redusert førlighet, må skulderen undersøkes akutt ved fastlege eller legevakt. Ofte er akutt røntgenundersøkelse og i noen tilfeller magnetrøntgen (MR) av skulderen aktuelt.

Ved kroniske smerter som følge av skade eller gjentatte luksasjoner i skulderen, starter utredning hos fastlege. Han/hun vurderer behov for røntgen og/eller magnetrøntgen (MR) og henviser til spesialist i ortopedisk kirurgi eller fysioterapeut ved behov.

Utredning

Behandling ved akutt dislokasjon som blir stående ut av stilling: Dersom leddet ikke går tilbake i korrekt posisjon må stillingen korrigeres av lege. Behandlingen utføres på legevakt eller sykehus avhengig av lokal organisering. Hos de fleste pasienter kan dette gjennomføres uten narkose, men med lokalbedøvelse i ledd og/eller smertestillende medisiner. Etter at skulderen er satt på plass gis en enkel fatle for smertelindring i 1-2 uker. Gradvis opptrening bør så gjennomføres i samarbeid med fysioterapeut for å oppnå normal bevegelighet, kraft og koordinering. Ekstreme leddutslag og idrettsaktivitet med risiko for nye skader bør unngås i minimum 6 uker. Ved uttalt redusert førlighet etter at skulderen er satt på plass bør man utelukke avriving av sener i skulderen med MR.

Behandling ved gjentatt dislokasjon av skulderledd: For personer med medfødt overbevegelige ledd som går ut av stilling ved hverdagsaktivitet er fysioterapi første behandlingsvalg. Ved skadeutløst skulderinstabilitet har du mindre sjanse for å oppnå en stabil skulder ved hjelp av fysioterapi. Operasjonsindikasjon avgjøres av hvor mye skulderfunksjonen er påvirket av instabiliteten og effekten av behandling hos fysioterapeut. Du vurderer sammen med lege fordeler med operasjon mot ulemper knyttet til rekonvalesens og komplikasjonsrisiko.

Behandling ved dislokasjon og forstrekking av kragebeinsledd: Etter akutt skade er graden av feilstilling i leddet avgjørende for videre behandling. Ved liten feilstilling er leddbåndene kun delvis revet av og de gror vanligvis uten at du trenger operasjon. Smerte i leddet er dog vanlig og kan vedvare det første året etter skaden.

Hos ortoped vil du gjennomgå en grundig klinisk undersøkelse. Ortopeden vurderer behov for tilleggsundersøkelser som for eksempel røntgen, ultralyd eller MR. Basert på funn i undersøkelse og samtale vil dere bli enige om videre behandlingsplan.

Dersom du anbefales operasjon kan det være ventetid. I denne perioden er det en fordel at du får behandling hos fysioterapeut eller gjør øvelser på egenhånd. Formålet med behandlingen/øvelsene er å redusere smerte og forberede deg til operasjon og trening du må gjøre etterpå.

Les mer om Røntgenundersøkelse - generell

Røntgenundersøkelse - generell

Røntgenundersøkelse

 

Ved en røntgenundersøkelse bruker vi elektromagnetiske stråler til å lage bilder som er avgjørende for diagnose og behandling.

Det brukes både ioniserende og ikke-ioniserende stråling til å fremstille bilder. Ioniserende stråling brukes innen vanlig røntgen, angiografi og intervensjon, mammografi og CT.

Røntgenstråler har en viss evne til å trenge igjennom menneskelig vev. Hvor mye av strålingen som trenger gjennom avhenger av vevets sammensetning (muskel, bein, fett) og tykkelse.

Når vi tar et røntgenbilde, lar vi strålingen passere gjennom den kroppsdelen vi vil studere.Kroppsdelene har ulik evne til å stoppe strålingen.Strålingen som kommer gjennom kroppen, treffer en digital opptaksplate. Det oppstår svertning, og det blir mørkest der det er mest stråling. På denne måten får vi et skyggebilde på skjermen: Det blir lysest bak organer som absorberer mye stråling, og mørkest bak organer som absorberer lite.

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen spesiell forberedelse. Unntak kan være undersøkelser av korsrygg og bekken som kan kreve tømming av tarmen. Dette vil variere fra hvor du blir undersøkt. Du vil få beskjed om eventuelle forberedelser i innkallingsbrevet, eller på avdelingen dersom du er inneliggende.

    Er du gravidmå du kontakte oss i god tid før undersøkelsen.

  2. Under

    Som hovedregel tar vito bilder vinkelrett på hverandre av aktuelt sted. I enkelte tilfeller kan det bli flere bilder, avhengig av lokalisasjon og problemstilling.

    Metallgjenstander må fjernes for å unngå forstyrrelser på bildet. Når bildet tas er det viktig å holde det aktuelle stedet i ro. Enkelte ganger vil du bli bedt om å holde pusten. Hvor lang tid undersøkelsen tar er avhengig av hvor mange bilder man skal ta. Enkelte undersøkelser kan ta opp til 60 minutter.

  3. Etter

    Undersøkelsen krever ingen spesiell oppfølging. Bildene blir beskrevet av en radiolog (røntgenlege) og svaret sendes henvisende lege.

Vær oppmerksom

Gå til Røntgenundersøkelse - generell

Avdeling
Radiologisk avdeling
Sted
Haraldsplass Diakonale Sykehus
Les mer om MR-undersøkelse

MR-undersøkelse

MR

 

En MR-undersøkelse fremstiller digitale bilder av indre organer. Under MR-undersøkelsen ligger du i et meget sterkt magnetfelt og får radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen som bruker dem til å fremstille digitale bilder.

 

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inkludert tarmsystemet.

  1. Før

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du:

    • har pacemaker
    • har innoperert høreapparat
    • har klips på blodkar i hodet
    • har metallsplint i øye
    • er gravid
    • har annet innoperert metall og elektronikk

    Klokker, bank- og kredittkort kan bli ødelagtav magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Du må fjerne metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker før undersøkelsen ettersom dissekan trekkes inn mot apparatet i stor fart.Høreapparat kan bli påvirketav magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis duskalundersøkehode/halsområdet.

    Du bør også unngåøyenskygge, ettersom denkan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

    Skal du undersøke magen må du vanligvis faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Hvis du ikke skal faste, kan du spise og drikke som du pleier. Dersom du bruker medisiner tar du dem på vanlig måte.

    Om du ammer ber vi degta kontakt med oss før du kommer til timen.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på en benk som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Du ligger med hodet eller bena først avhengig av hvilket område på kroppen duskal undersøke.

    Mens bildetakingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du fårutdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

    Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

    Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

    Undersøkelsestiden varierer fra 15minutter til 11/2 time, avhengig avhvilket område duskal undersøkeog hvor mange bilder vi skal ta.

    Gjør det vondt?

    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

    Ved en del undersøkelser er det nødvendig ågi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

  3. Etter

    Dersom duer innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen, ellerskan du reise rett hjem når du er ferdig.Har dufått beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.

    MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

Har du sterkt redusert nyrefunksjon, kan du få alvorlige bivirkningeretter av bruk av MR-kontrastmidler. Derfor tas det særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. MR-kontrastmidler kan brukes etter nøye medisinsk vurdering, i tilfeller derdet er nødvendig for å påvise sykdomstilstander.

Alle som har kjent nedsatt nyrefunksjonskal derfor gjennomførenyrefunksjonsprøver førde henvises til MR-undersøkelse.

Gå til MR-undersøkelse

Avdeling
Radiologisk avdeling
Sted
Haraldsplass Diakonale Sykehus
Les mer om Ultralydundersøkelse

Ultralydundersøkelse

 

Ultralydundersøkelse blir gjort for å stille diagnose, kartlegge utbredelse av en sykdom eller for å vurdere effekten av en behandling. Bruk av ultralyd er ikke skadelig for kroppen. 

Ultralyd er høyfrekvente lydbølger og fungerer i prinsippet som et ekkolodd. Ultralydapparatet sender lydbølger inn i kroppen. Når lyden passerer forskjellige vev i kroppen, blir litt avlyden reflekterttilbake som ekko. Denne lyden blir fanget opp av et lydhodeog lydbølgene blir omdannet til bilder i ultralydmaskinen.

  1. Før

    Forberedelsene til en ultralydundersøkelse varierer ut fra hva du skal undersøke.

    • Vedundersøkelseav mageregionenskal du ikke spise mat eller drikke de siste 4 timene før undersøkelsen. Du skal heller ikke tygge tyggegummi eller spise pastiller. Er du avhengig av medisiner, skal du ta disse som vanlig med lite vann.

    • Vedundersøkelse av urinblærenskal du drikke rikelig i forkant og møte med full urinblære.

    • Forandre ultralydundersøkelserer det ingen forberedelser.

    Du får informasjon om nødvendige forberedelser i innkallingsbrevet du mottar i forkant av undersøkelsen.

  2. Under

    Vanligvis utfører viundersøkelsen mens du ligger på en benk. Du må være avkledd på det området vi skal undersøke.For å kunne lage bilder må det være god kontakt mellom huden og lydhodet. Derfor bruker vialltid en kontaktgelé på huden. Dukan ofte føle at det blirlitt kald med en gang.Vi beveger lydhodetfrem og tilbake i det aktuelle området og det blir tatt en rekke bilder.

    Undersøkelsen gjør ikke vondt. Av og til måden som undersøker deg trykkelitt ekstra på lydhodet for å få bedre innsyn. Det kan føles litt ubehagelig,spesielt hvis du allerede har smerter eller er øm i området.

    I noen få tilfeller er det aktuelt å gi kontrast i blodåren din (mikro-gassbobler). Du får lagt inn en plastnål i albuen eller på håndryggen. Nålen blir fjernet etter undersøkelsen. Du vil på forhånd bli spurt om du har alvorlig hjertesykdom. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag.

    I andre tilfeller er det aktuelt å måle stivhet i etorgan, for eksempel lever, ved hjelp av ultralyd elastografi. Denne tilleggsundersøkelsen varer 3-5 minutter og har ingen bivirkninger.

    Undersøkelsen tar10-30 minutter avhengig av hva som blir undersøkt.

  3. Etter

    Pasienter som er innlagt på sykehusetkan dratilbake til avdelingen. Andre kan reise hjem etter undersøkelsen.

    Ved ultralydundersøkelse der kontrast blir satt i blodåren din, ber videg vente på avdelingenen liten stund etter at kontrasten er satt inn.

    Enkelte ganger kan den som undersøker deg gi svar direkte, menoftest vil du få svarfra den legen som henviste deg til undersøkelsen. Pasienter som er innlagt på sykehuset får som regel svaret neste dag.

Vær oppmerksom

Ultralydundersøkelsen medfører ingen komplikasjoner.

Gå til Ultralydundersøkelse

Avdeling
Radiologisk avdeling
Sted
Haraldsplass Diakonale Sykehus

 

Behandling

Før operasjon vil du gjennomgå de siste forberedende undersøkelsene du trenger og få mer informasjon om hva som skal skje når du innlegges.

Skulderleddet: Operasjonen foregår vanligvis artroskopisk (kikkhullskirurgi). Leddbånd og leddleppe (labrum) festes tilbake på plass. Alternative operasjonsmetoder kan anbefales til pasienter som har økt risiko for tilbakefall.

Kragebeinet: Ved kroniske smerter etter dislokasjon av kragebeinet kan bløtdeler i leddet (menisken) fjernes ved artroskopi(kikkhullskirurgi) for å bedre plagene. Ved større feilstilling i leddet mellom kragebein og skulderblad kan man vurdere å fiksere leddet i korrekt stilling akutt, for å tillate nærliggende leddbånd å gro med riktig lengde. Fiksasjonen gjøres normalt artroskopisk. Dette bør gjøres innen 2 uker etter skaden for å gi et godt resultat. Ved kronisk feilstilling i kragebeinsledd og skader i leddet mellom brystbeinet og kragebeinet benyttes vanligvis åpen kirurgi, der leddbånd forsterkes med sene fra annen del av kroppen (normalt sene fra låret) eller ved bruk av kunstig materiale.

Noen pasienter skrives ut operasjonsdagen, andre trenger å bli en dag eller to.

Behov for fatle avgjøres av ortoped i hvert enkelt tilfelle. De fleste må bruke fatle i 2-6 uker. Noen pasienter får i tillegg beskjed om å unngå visse bevegelser og aktiv bruk av armen en periode etter operasjonen. Beskjeder gitt i operasjonsbeskrivelsen skal alltid følges.

 

Relevante kliniske studier

1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuelt for deg.

Se alle kliniske studier

Oppfølging

Er du på sykehuset dagen etter operasjonen, kommer fysioterapeut til deg og går gjennom informasjon, øvelser og bruk av fatle . Vi anbefaler at du starter opptrening hos fysioterapeut 1-2 uker etter hjemreise. Opptrening og behandling skjer gradvis og i henhold til operasjonsbeskrivelsen. Fysioterapi og egentrening er helt nødvendig for å få et godt resultat etter operasjonen. Du må trene intensivt i minimum 4-6 måneder før du kan vende tilbake til idrett eller annen aktivitet med risiko for å pådra deg ny skulderskade.

Ved behov vil du få resept på smertestillende når du reiser fra sykehuset.

Lengde på sykemelding vil bestemmes av blant annet restriksjoner gitt i operasjonsbeskrivelsen, arbeidssituasjon og omfang av plager. Vanligvis skriver ortoped ut den første sykemeldingen og fastlege kan forlenge denne ved behov.

Du vil bli innkalt til kontroll etter operasjon.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Sårinfeksjon er en sjelden komplikasjon etter operasjon.

Ta kontakt med sykehuset dersom du opplever følgende symptomer:

  • Feber
  • Frostanfall
  • Rødhet eller puss fra sårene

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

 

Nærmeste apotek til Haraldsplass Diakonale Sykehus er Apotek1 Ulriksdal.      
 

 

Adresse: Ulriksdal 2, 5009 Bergen.

Gratis parkering i 30 minutter.  Begrenset antall plasser.

Finn Apotek 1 Ulriksdal på kartet (ekstern lenke).

Telefon: 55207240 
Telefaks: 55207241 
E-post: apotek1.ulriksdalen@apotek1.no

Besøk apotekets hjemmeside her (ekstern lenke).​

Besøkstider og telefontider

​Besøkstider

For å redusere smittefare i sykehuset oppfordrer vi alle til å tenke over om besøket kan vente til pasienten er utskrevet fra sykehuset.

Ved behov er det kun nærmeste pårørende, 1-2 personer, som kan besøke pasienter i denne perioden. Alle besøk skal avtales med aktuell avdeling i forkant av besøket.

Besøkstid ved sykehuset er mellom 17.00 og 20.00, alle ukedager. Pasienter kan også ta i mot besøk i sykehusets fellesrom utenom visittidene.

Barn er velkommen sammen med voksne. Personer med feber, forkjølelse eller andre infeksjoner bør ikke besøke innlagte pasienter. Ved tvil kan personalet rådspørres.

For enkelte avdelinger gjelder egne besøksregler.

Telefontider

Resepsjonen er åpen mellom 06:30 og 22:30 på hverdager, og mellom 07:00 og 22:00 på lørdag og søndag.

Internett

​Pasienter og besøkende kan bruke gratis trådløst internett på sykehuset.

​Tilgang til gjestenettet på sykehuset

  • Koble til nettverket "gjest.ihelse.net".

  • Åpne nettleseren din (Safari, Chrome, Firefox, Internet Explorer etc.) for å få opp påloggingssiden.

Slik kobler du deg på som ny bruker

  • Velg «registrer deg».

  • Les gjennom vilkårene og godkjenn.

  • Skriv inn mobilnummeret du ønsker påloggingsinformasjon sendt til og opprett konto. 

  • Du vil motta en SMS og blir automatisk sendt til påloggingssiden. Her kan du logge inn med ditt brukernavn og passord.

  • Tilgangen du får til internett varer i 24 dager. Etter det må du be om nytt brukernavn og passord. 

For eksisterende bruker (siste 24 dager)

  • Se tekstmelding du har fått med brukernavn og passord

  • Skriv inn brukernavn og passord og trykk send inn

Årsaken til at du må logge inn er krav til sikkerhet i sykehusnettverket.

Sykehuset benytter samme type løsning som flyplasser og hotell.

Kiosk, kantine og mattilbud

​​Pasienter og pårørende er hjertelig velkomne til å bruke kantinen i 7. etasje. Sykehuset har også Narvesen kiosk i plan U2 i nybygget, der du kan få kjøpt noe mat, i tillegg til vanlige kioskvarer, blomster og kort.

​Åpningstider, kantine: 
Mandag-fredag: 08:00-14:30 
Lørdag og søndag: stengt.

Åpningstider, kiosk: 
Mandag-fredag: 07:00-21:00
Lørdag og søndag: 08:00-20:00

Dagligvarebutikk i nærområdet:

Rema1000 Haukelandsveien (ekstern lenke).

Ca. 5 minutters gange fra sykehusets hovedinngang.

Mandag-fredag: 07:00-22:00

Lørdag: 08:00-20:00

Søndag: Stengt

Prestetjenester

​​​​​​​​Vi ønsker å møte den enkelte med respekt. Som sykehusprester har vi bred erfaring og høy kompetanse i å samtale med mennesker i ulike livssituasjoner.
​

Her kan du lese mer om prestetjenester.​

Sist oppdatert 21.09.2020
Fant du det du lette etter?