Skulder, forstuvning, forstrekking og dislokasjon av ledd og leddbånd i skulder

Behandlingsprogram, Kirurgisk klinikk

 

Dislokasjon av skulderen innebærer at et av skulderens ledd går helt eller delvis ut av normal stilling. Det skilles mellom dislokasjon av skulderleddet, der leddkulen til overarmen går ut av stilling i forhold til skulderbladet, og dislokasjon av kragebeinsledd, der kragebeinet går ut av stilling i forhold til skulderbladet eller brystbeinet. Dislokasjon av ledd forårsakes vanligvis av en skade, men hos personer med medfødt overbevegelige ledd forekommer det at leddene går ut av stilling uten utløsende skade.

Innledning

 

Dislokasjon og forstrekking av skulderledd- og leddbånd:

Skulderleddet skiller seg fra kroppens øvrige store ledd i det at det tillater ekstremt store leddutslag. Dette er en forutsetning for bruk av armen slik mennesket bruker den. Bevegelighet oppnås på bekostning av stabilitet, og skulderen er derfor det av kroppens store ledd som oftest går ut av ledd (dislokerer). Årlig forekomst er ca. 23 nye tilfeller per 100.000 innbyggere. I ca. 85% av tilfellene går skulderen ut av ledd fremover, men det forekommer også at skulderen går ut av ledd bakover eller i begge retninger.

I forbindelse med skaden revner innfestning av leddbånd mot bein og gir en svakhet med risiko for nye dislokasjoner. Andre pasienter opplever smerte fra de skadede leddbåndene uten dislokasjoner. Ofte blir skulderen stående ut av ledd og må hjelpes på plass. I andre tilfeller glipper skulderen på plass av seg selv eller går ikke ut av ledd, til tross for at leddbånd skades. Risikoen for nye dislokasjoner avhenger først og fremst av pasientens alder. Pasienter under 30 år har stor risiko for nye dislokasjoner, opp mot 70% får ny dislokasjon etter førstegangs-dislokasjon. Eldre pasienter oppnår i større grad en stabil skulder uten behandling, men har ofte tilleggsskader, som beinbrudd og avrivning av sener. I kompliserte tilfeller forekommer skade på nerver ut til armen som kan gi kronisk redusert kraft og følelse i armen.

Dislokasjon og forstrekking av kragebeinsledd- og leddbånd:

Kragebeinet har som oppgave å holde skulderen ut fra brystkassen og å gi muskulaturen et bedre moment ved bruk armen. For å muliggjøre bevegelse mellom brystkasse og skulderblad, noe som utgjør ca. halvparten av skulderens leddutslag, er kragebeinet forbundet til brystbein og skulderblad med ledd og tilhørende stabiliserende leddbånd. Ved et fall mot skulderen risikerer man at leddbånd rundt et av disse ledd overbelastes og revner, samtidig som leddet går ut av stilling (dislokerer) i større eller mindre grad. Ubehandlet blir leddet vanligvis stående ut av stilling og kan da gi smerter og redusert funksjon, spesielt ved aktivitet over skulderhøyde.

Ved dislokasjon, forstuing og forstrekking av ledd og leddbånd i skulderen, må det gjennomføres en utredning for å sikre korrekt diagnose og det må legges en behandlingsplan. Utredning innbefatter klinisk undersøkelse og billeddiagnostikk. Man skiller på akuttbehandling av skulder som blir stående ut av ledd (dislokert) og kroniske tilstander med gjentatte dislokasjoner. Avhengig av skadetype, tilleggsskader i bløtdeler/beinstruktur og pasientens alder/aktivitetsnivå må behandlingen individualiseres.

Henvisning og vurdering

 

Ved akutt skade mot skulderen med dislokasjon som blir stående ut av stilling eller som medfører uttalt redusert førlighet, må skulderen undersøkes akutt ved fastlege eller legevakt. Ofte er akutt røntgenundersøkelse og i noen tilfeller magnetrøntgen (MR) av skulderen aktuelt.

Ved kroniske smerter som følge av skade eller gjentatte luksasjoner i skulderen, starter utredning hos fastlege. Han/hun vurderer behov for røntgen og/eller magnetrøntgen (MR) og henviser til spesialist i ortopedisk kirurgi eller fysioterapeut ved behov.

1. Utredning

 

Valg av behandlingsmetode avhenger av symptomer og hvor uttalte forandringer som påvises i bløtdeler og beinstruktur. Pasientens alder, mykhet i ledd og aktivitetsnivå påvirker også resultatet for de forskjellige behandlingsalternativene. Utredning i form av samtale, klinisk undersøkelse og vurdering av billeddiagnostikk er derfor avgjørende for å kunne gi gode behandlingsanbefalinger.

Røntgen av skjelettet

Røntgen av skjelettet

Røntgenundersøkelse

 

Røntgen av skjelettet gir en fremstilling av en eller flere knokler eller av ledd.

 

Skjelettundersøkelser tas for å avklare om det foreligger skade eller sykdom i beinvevet.
Skjelettundersøkelser er også ofte kontroller på innopererte proteser, gamle brudd, tidligere forandringer osv.

1. Før

 

Undersøkelsen krever ingen spesiell forberedelse. Unntak kan være undersøkelser av korsrygg og bekken som kan kreve tømming. Dette vil variere fra hvor du blir undersøkt. Du vil få beskjed om eventuelle forberedelser i innkallingsbrevet, eller på avdelingen dersom du er inneliggende.

Er du gravid bes du kontakte oss i god tid før undersøkelsen.

2. Under

 

Som hovedregel tas det 2 bilder vinkelrett på hverandre av aktuelt sted. I enkelte tilfeller kan det bli flere bilder, avhengig av lokalisasjon og problemstilling.   

Metallgjenstander over aktuelt sted fjernes for å unngå forstyrrelser på bildet.
Når bildet tas er det viktig å holde det aktuelle stedet i ro. Enkelte ganger vil du bli bedt om å holde pusten.
Hvor lang tid undersøkelsen tar varierer fra 3 min til 20 min, avhengig av hvor mange bilder man skal ta.

 

3. Etter

 

Undersøkelsen krever ingen spesiell oppfølging. Bildene blir beskrevet av ein røntgenlege og svaret sendes henvisende lege.

 

Haraldsplass Diakonale Sykehus

Besøksadresse
Ulriksdal 8 (Google maps)
5009 Bergen
Telefon
55978500
mandag06:30-22:30
tirsdag06:30-22:30
onsdag06:30-22:30
torsdag06:30-22:30
fredag06:30-22:30
lørdag07:00-22:00
søndag07:00-22:00
Resepsjonen er åpen mellom 6.30 og 22.30 på hverdager, og mellom 7.00 og 22.00 på lørdag og søndag.

Radiologisk avdeling

Telefon
55979247
mandag08:00-14:30
tirsdag08:00-14:30
onsdag08:00-14:30
torsdag08:00-14:30
fredag08:00-14:30
E-post
Postadresse

Radiologisk avdeling
Postboks 6165
5892 Bergen

CT

CT

 

CT er tverrsnittfotografering av aktuelle områder i kroppen med bruk av røntgenstråler. Bildene lages ved hjelp av et dataprogram. CT-undersøkelser har ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal  undersøkes.

 

 

CT-undersøkelsen er særlig nyttig for å:

  • undersøke blødninger, aneurismer (utposninger på blodkar), hjernesvulster og hjerneskader.
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen.
  • kontroll under og etter kreftbehandling, for å vurdere om behandlingen virker.
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander, samt vurdering av lungevev.
  • vurdere organskader ved traumer.

1. Før

 

Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Eksakt informasjon om forberedelser til undersøkelsen sendes deg ved innkalling eller gis ved avdeling når time blir avtalt. 

2. Under

 

Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes. 

Som regel tar undersøkelsen mellom 10 - 30 minutter, og er smertefri bortsett fra at en eventuell plastnål legges inn i en blodåre. Dette blir gjort hvis du skal ha kontrast i en blodåre. Denne tas ut etter endt undersøkelse. Man vil på forhånd bli spurt om eventuelle tidligere reaksjoner på kontrastmiddel, om allergier eller astma, og sukkersyke (diabetes). Kontrasten medfører svært sjelden ubehag, men mange føler en forbigående varme gjennom kroppen.

Du undersøkes liggende på ett motorisert bord som forflytter deg inn i åpningen på røntgenapparatet. Dette er en runding som er åpen fra begge sider. Du blir ikke stengt inne i en "tunnel". Bordet beveger seg litt når bildene tas. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger i ro under hele undersøkelsen. Noen vil også bli bedt om å holde pusten noen ganger. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge - og mageregionen. 

Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. Du blir observert gjennom et vindu og kan høres gjennom en mikrofon i maskinen. 

 

3. Etter

 

Hjemreise

Ved CT-undersøkelser der kontrast er gitt intravenøst (i blodet), vil vi be deg vente i 30 minutter etter at kontrast er satt inn. For andre pasienter gjelder ingen spesiell oppfølging, dersom dette ikke er spesifisert i innkallingsbrevet. 

Resultat av undersøkelsen

Resultatet av undersøkelsen kan du dessverre ikke få med en gang. Bildene skal granskes av en røntgenlege og svar vil bli sendt legen som henviste deg. Ved akutte tilstander vil det bli gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen. 

Vær oppmerksom

 

Normalt sett er det ingen risikoforhold forbundet med denne undersøkelsen. Ved CT undersøkelse benytter man ioniserende stråling og undersøkelsene skal være optimalisert med hensyn til dette. 

  

Haraldsplass Diakonale Sykehus

Besøksadresse
Ulriksdal 8 (Google maps)
5009 Bergen
Telefon
55978500
mandag06:30-22:30
tirsdag06:30-22:30
onsdag06:30-22:30
torsdag06:30-22:30
fredag06:30-22:30
lørdag07:00-22:00
søndag07:00-22:00
Resepsjonen er åpen mellom 6.30 og 22.30 på hverdager, og mellom 7.00 og 22.00 på lørdag og søndag.

Radiologisk avdeling

Telefon
55979247
mandag08:00-14:30
tirsdag08:00-14:30
onsdag08:00-14:30
torsdag08:00-14:30
fredag08:00-14:30
E-post
Postadresse

Radiologisk avdeling
Postboks 6165
5892 Bergen

CT

 

2. Behandling

 

Ved akutt dislokasjon som blir stående ut av stilling:

Dersom leddet ikke går tilbake i korrekt posisjon må stillingen korrigeres av lege. Behandlingen utføres på legevakt eller sykehus avhengig av lokal organisering. Hos de fleste pasienter kan dette gjennomføre uten narkose men med lokalbedøvelse i ledd og/eller smertestillende medisiner. I noen tilfeller må pasienten legges i narkose for å gjennomføre behandlingen. Røntgen bør tas for å sikre korrekt posisjonering av leddet og fravær av beinbrudd som kan oppstå i forbindelse med skaden. Etter at skulderen er satt på plass gis en enkel slynge som smertelindring i 1-2 uker. Gradvis rehabilitering bør så gjennomføres i samarbeid med fysioterapeut for å opp normal bevegelighet, kraft og koordinering. Ekstreme leddutslag og idrettsaktivitet med risiko for nye skader bør unngås i minimum 6 uker. Ved uttalt redusert førlighet etter at skulderen er satt på plass bør man utelukke avriving av sener i skulderen med magnetrøntgen (MR).


Ved gjentatt dislokasjon av skulderledd:

For personer med medfødt overbevegelige ledd som går ut av ledd uten forutgående skade er fysioterapi første behandlingsvalg. Ved skadeutløst skulderinstabilitet har fysioterapi mindre mulighet for å gi en stabil skulder, men kan i tilfeller med lettere symptomer vurderes. Operasjonsindikasjon avgjøres av hvor mye skulderfunksjonen er påvirket av instabiliteten og effekten av behandling hos fysioterapeut. Ofte er dette relatert til hvor ofte og hvor lett skulderen går ut av ledd. Pasient og lege må sammen vurdere fordeler med operasjon mot ulemper knyttet til rekonvalesens og komplikasjonsrisiko.

Tradisjonell operativ behandling har bestått i åpen stabiliserende operasjon der leddbånd og leddleppe (labrum) refikseres til sin anatomiske plassering. Behandlingen har vært rimelig effektiv i å forhindre nye luksasjoner, med god forbedring av funksjon men med risiko for ny dislokasjon på ca. 10%.

Siden slutten av 1990-tallet har artroskopisk (kikkhullskirurgisk) stabilisering av skulderleddet blitt mye vanligere, og dominerer siden midten av 2000-tallet behandlingen i Norge. Fordelen er en mer anatomisk reparasjon av skaden, mindre arr, kortere operasjonstid og raskere rehabilitering. Behandlingen kan ofte utføres dagkirurgisk. Det funksjonelle resultatet og risiko for nye dislokasjoner på kort sikt, er på nivå med resultatene ved åpen kirurgi. Langtidsresultatene er imidlertid mer usikre, der risikoen for nye dislokasjoner er rapportert å være opp mot 30% etter 10 år.

Grunnet usikkerheten vedrørende langtidsresultat ved kikkhullsoperasjon anbefales alternative operasjonsmetoder hos pasienter med økt risiko for tilbakefall. Disse metoder har dog noe høyere risiko for komplikasjoner. De egner seg derfor kun for en undergruppe av pasienter, der kikkhullskirurgi enten har sviktet eller ikke vurderes å ha forutsetninger for å gi en stabil skulder.

Dislokasjon og forstrekking av kragebeinsledd:

Etter akutt skade er graden av feilstilling i leddet avgjørende for videre behandling. Ved liten feilstilling er leddbåndene kun delvis overrevet og tilheler vanligvis uten spesifikk operativ behandling. Smerte i affisert ledd er dog vanlig og kan ofte vedvare det første året etter skaden. Ved kroniske smerter kan bløtdeler i leddet (menisken) fjernes ved artroskopi(kikkhullskirurgi) for å bedre plagene.

Ved større feilstilling i leddet mellom kragebein og skulderblad kan man vurdere å akutt fiksere leddet i korrekt stilling, for å tillate nærliggende leddbånd å tilhele med korrekt lengde. Fiksasjonen gjøres normalt ved artroskopi (kikkhullskirurgi), men ved enkelte sykehus benyttes åpen operasjon med plate og skruer. Akutt fiksasjon bør gjennomføres innen 2 uker etter skaden for å gi et godt resultat.

Ved kronisk feilstilling i kragebeinsledd og for skader i leddet mellom brystbeinet og kragebeinet benyttes vanligvis åpen kirurgi, der leddbånd forsterkes med sene fra annen del av kroppen (normalt sene fra låret) eller ved bruk av kunstig materiale.

 

Avhengig av behandlingstype og lokal organisering gjennomføres behandling enten inneliggende eller som dagkirurgi. Vanligvis kan man utskrives dagen etter operasjon ved inneliggende kirurgi. Ofte brukes fatle i 2-6 uker. Rehabiliteringstid etter operasjon er minimum 4-6 måneder før tilbakegang til idrett og annen aktivitet med risiko for å pådra seg ny skulderskade. I denne perioden må man påberegne intensiv trening under overoppsyn av en fysioterapeut.

3. Oppfølging

 

I forbindelse med utskrivning fra sykehus må der foreligge en plan for videre rehabilitering sammen med fysioterapeut, evt. restriksjoner for bruk av armen og resept på adekvat smertestillende medisinering. Sykemelding må vurderes opp mot hvilket inngrep som er utført, pasientens arbeidstype og mulighet for tilrettelegging av arbeidsoppgaver.

Man forventer at operasjonssåret er tørt uten sekresjon ca. 7 dager etter operasjonen. Lokal rødme rundt sårkanter, sekresjon fra såret eller feber er faresignaler for infeksjon og må vurderes av lege.

Oppfølgingsrutiner varierer mellom sykehus og operasjonstyper. Man må forvente en normalisering av skulderfunksjon 4-6 måneder etter de fleste operasjonstypene.

Faresignaler

 

Ved mistanke om infeksjon bør man kontakte behandlende sykehus direkte. Alternativt må lokal legevakt eller fastlege benyttes. Ved manglende fremgang i opptreningen bør man sammen med behandlende fysioterapeut vurdere behov for å kontakte behandlende sykehus.

Arrangementer

Kontakt

Kirurgisk klinikk

Telefon
55978500
Postadresse
Postboks. 6165

5892 Bergen

Programansvarlig
Jesper Blomquist

Haraldsplass Diakonale Sykehus

Besøksadresse
Ulriksdal 8(Google maps)
5009 Bergen
Telefon
55978500
mandag06:30-22:30
tirsdag06:30-22:30
onsdag06:30-22:30
torsdag06:30-22:30
fredag06:30-22:30
lørdag07:00-22:00
søndag07:00-22:00
Resepsjonen er åpen mellom 6.30 og 22.30 på hverdager, og mellom 7.00 og 22.00 på lørdag og søndag.

Praktisk informasjon

Apotek

Nærmeste apotek til Haraldsplass Diakonale Sykehus er Apotek1 Ulriksdal.      

Adresse: Ulriksdal 2, 5009 Bergen.

Gratis parkering i 30 minutter.  Begrenset antall plasser.

Finn Apotek 1 Ulriksdal på kartet (ekstern lenke).

Telefon: 55207240 
Telefaks: 55207241 
E-post: apotek1.ulriksdalen@apotek1.no

Besøk apotekets hjemmeside her (ekstern lenke).​

Besøkstider og telefontider

​Besøkstider

Besøkstid ved sykehuset er mellom 17.00 og 20.00, alle ukedager. Pasienter kan også ta i mot besøk i sykehusets fellesrom utenom visittidene.

Barn er velkommen sammen med voksne. Personer med feber, forkjølelse eller andre infeksjoner bør ikke besøke innlagte pasienter. Ved tvil kan personalet rådspørres.

For enkelte avdelinger gjelder egne besøksregler.

Telefontider

Resepsjonen er åpen mellom 06:30 og 22:30 på hverdager, og mellom 07:00 og 22:00 på lørdag og søndag.

Internett

Pasienter og besøkende kan bruke gratis trådløst internett på sykehuset.

​Tilgang til gjestenettet på sykehuset

  • Koble til nettverket "gjest.ihelse.net".

  • Åpne nettleseren din (Safari, Chrome, Firefox, Internet Explorer etc.) for å få opp påloggingssiden.

Slik kobler du deg på som ny bruker

  • Velg «registrer deg».

  • Les gjennom vilkårene og godkjenn.

  • Skriv inn mobilnummeret du ønsker påloggingsinformasjon sendt til og opprett konto. 

  • Du vil motta en SMS og blir automatisk sendt til påloggingssiden. Her kan du logge inn med ditt brukernavn og passord.

  • Tilgangen du får til internett varer i 24 dager. Etter det må du be om nytt brukernavn og passord. 

For eksisterende bruker (siste 24 dager)

  • Se tekstmelding du har fått med brukernavn og passord

  • Skriv inn brukernavn og passord og trykk send inn

Årsaken til at du må logge inn er krav til sikkerhet i sykehusnettverket.

Sykehuset benytter samme type løsning som flyplasser og hotell.

Kart over sykehusområdet

Kart over sykehusområdet ved Haraldsplass Diakonale Sykehus

1. Søstrenes borettslag
2. Betjeningsbolig, administrasjon
3. Appendix
4. Haraldsplass Diakonale Sykehus
5. Hovedinngang
6. Sjelesorgsenteret og Søsterhjemmet
7. Bårekapellet
8. Drengestuen
9. Administrasjon for Bergen Diakonissehjem
10. Lysthuset 
11. Regines Minne, utleierom 
12. Diakonissehjemmets Høgskole​

Kiosk, kantine og mattilbud

​​Pasienter og pårørende er hjertelig velkomne til å bruke kantinen i 7. etasje. Sykehuset har også en kiosk i 1. etasje, der du kan få kjøpt noe mat, i tillegg til vanlige kioskvarer, blomster og kort.

​Åpningstider, kantine: 
Mandag-fredag: 08:00-14:30 
Lørdag og søndag: stengt.

Åpningstider, kiosk: 
Mandag-fredag: 10:20-20:00
Lørdag: 11:00-19:30
Søndag: 12:00-20:00

Dagligvarebutikk i nærområdet:

Rema1000 Haukelandsveien (ekstern lenke).

Ca. 5 minutters gange fra sykehusets hovedinngang.

Mandag-fredag: 07:00-22:00

Lørdag: 08:00-20:00

Søndag: Stengt

Overnatting

Prestetjenester

​​​​​​​​Vi ønsker å møte den enkelte med respekt. Som sykehusprester har vi bred erfaring og høy kompetanse i å samtale med mennesker i ulike livssituasjoner.

Her kan du lese mer om prestetjenester.​