HELSENORGE
Kirurgisk klinikk

Skulder, forstuvning, forstrekking og dislokasjon av ledd og leddbånd i skulder

Skulderleddet kan i spesielle tilfeller gå helt eller delvis ut av normal stilling, dette kalles dislokasjon eller luksasjon. Dette forårsakes vanligvis av en skade, men hos personer med medfødt overbevegelige ledd forekommer det at leddene går ut av stilling uten en utløsende skade.

Innledning

Vi skiller mellom akuttbehandling av skulder som blir stående ut av ledd (dislokert) og kroniske tilstander med gjentatte dislokasjoner. Behandlingen må tilpasses hver enkelt. Valg av behandling avhenger av type skade, hvilke plager du har og hvor store forandringer som påvises i bløtdeler og bein. Din alder, mykhet/bevegelighet i ledd og ditt aktivitetsnivå påvirker også resultatet etter de forskjellige behandlingsalternativene.

Henvisning og vurdering

Ved akutt skade mot skulderen med dislokasjon som blir stående ut av stilling eller som medfører uttalt redusert førlighet, må skulderen undersøkes akutt ved fastlege eller legevakt. Ofte er akutt røntgenundersøkelse og i noen tilfeller magnetrøntgen (MR) av skulderen aktuelt.

Ved kroniske smerter som følge av skade eller gjentatte luksasjoner i skulderen, starter utredning hos fastlege. Fastlegen vil vurdere ditt behov for røntgen og/eller magnetrøntgen (MR) og henviser til spesialist i ortopedisk kirurgi eller fysioterapeut ved behov.

Utredning

Behandling ved akutt dislokasjon som blir stående ut av stilling:

Dersom leddet ikke går tilbake i korrekt posisjon må stillingen korrigeres av lege. Behandlingen utføres på legevakt eller sykehus. Hos de fleste pasienter kan dette gjennomføres uten narkose, men med lokalbedøvelse i ledd og/eller smertestillende medisiner. Etter at skulderen er satt på plass får du et fatle for smertelindring i en til to uker. Gradvis opptrening bør så gjennomføres i samarbeid med fysioterapeut for å oppnå normal bevegelighet, kraft og koordinering. Ekstreme leddutslag og idrettsaktivitet med risiko for nye skader bør unngås i minimum seks uker. Ved uttalt redusert førlighet etter at skulderen er satt på plass bør man utelukke avriving av sener i skulderen med MR.

Behandling ved gjentatt dislokasjon av skulderledd:

For personer med medfødt overbevegelige ledd som går ut av stilling ved hverdagsaktivitet er fysioterapi første behandlingsvalg. Ved skadeutløst skulderinstabilitet har du mindre sjanse for å oppnå en stabil skulder ved hjelp av fysioterapi. Operasjonsindikasjon avgjøres av hvor mye skulderfunksjonen er påvirket av instabiliteten og effekten av behandling hos fysioterapeut. Du vurderer sammen med lege fordeler med operasjon mot ulemper knyttet til rekonvalesens og komplikasjonsrisiko.

Behandling ved dislokasjon og forstrekking av kragebeinsledd:

Etter akutt skade er graden av feilstilling i leddet avgjørende for videre behandling. Ved liten feilstilling er leddbåndene kun delvis revet av og de gror vanligvis uten at du trenger operasjon. Smerte i leddet er dog vanlig og kan vedvare det første året etter skaden.

Hos ortoped vil du gjennomgå en grundig klinisk undersøkelse. Ortopeden vurderer behov for tilleggsundersøkelser som for eksempel røntgen, ultralyd eller MR. Basert på funn i undersøkelse og samtale vil dere bli enige om videre behandlingsplan.

Dersom du blir anbefalt operasjon må du forberede deg på ventetid. I denne perioden er det en fordel at du får behandling hos fysioterapeut eller gjør øvelser på egenhånd. Formålet med behandlingen/øvelsene er å redusere smerte og forberede deg til operasjon og trening du må gjøre etterpå.

Les mer om Røntgenundersøkelse - generell

Røntgenundersøkelse - generell

Røntgenundersøkelse

 

Ved en røntgenundersøkelse lar vi elektromagnetiske stråler trenge gjennom den kroppsdelen som vi ønsker å studere. På denne måten får vi bilder som er svært viktige for å bestemme en eventuell diagnose og om du trenger behandling.

Røntgenstråler har en viss evne til å trenge igjennom menneskelig vev. Hvor mye av strålingen som trenger gjennom avhenger av vevets sammensetning (muskel, bein, fett) og tykkelse.

Når vi tar et røntgenbilde lar vi strålingen passere gjennom den kroppsdelen vi vil studere. Kroppsdelene har ulik evne til å stoppe strålingen. Strålingen som kommer gjennom kroppen, treffer en digital opptaksplate. Det oppstår svertning, og det blir mørkest der det er mest stråling. På denne måten får vi et skyggebilde på skjermen: Det blir lysest bak organer som absorberer mye stråling, og mørkest bak organer som absorberer lite.

  1. Før

    • Du må fjerne metallgjenstander for å unngå forstyrrelser på bildet.
    • Hvis du skal undersøke korsrygg og bekken kan det hende du må tømme tarmen. Dette kommer an på hvor du blir undersøkt. Du vil få beskjed om eventuelle forberedelser i innkallingsbrevet, eller på avdelingen dersom du er inneliggende.
    • Er du gravid, må du gi beskjed om dette når du har mottatt innkallingen og når du møter opp til timen, slik at vi kan tilpasse undersøkelsen.

  2. Under

    Som hovedregel tar vi to bilder vinkelrett på hverandre av den kroppsdelen vi skal undersøke. Noen ganger tar vi flere bilder. Når vi tar røntgenbildene er det viktig at du holder den kroppsdelen vi skal ta bilde av i ro. Enkelte ganger blir du bedt om å holde pusten.

    Undersøkelsen kan ta noen få minutter eller opptil 1 time, avhengig av hvor mange bilder vi tar.

  3. Etter

    Bildene blir beskrevet av en røntgenlege (radiolog), og svaret sendes til legen som har henvist deg.

Vær oppmerksom

Gå til Røntgenundersøkelse - generell

Les mer om MR-undersøkelse

MR-undersøkelse

MR

 

Ved MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.

 

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystem. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelett, hjerte, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inkludert tarmsystemet.

  1. Før

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du:

    • har pacemaker
    • har innoperert høreapparat
    • har annet innoperert metall og elektronikk
    • har klips på blodkar i hodet
    • har metallsplint i øye
    • er gravid
    Sjekkliste: Dette må fjernes før undersøkelsen:
    • Klokker, bank- og kredittkort. Disse kan bli ødelagt av magnetfeltet
    • Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker. Disse kan trekkes inn mot apparatet i stor fart.
    • Høreapparat. Det kan bli påvirket av magnetfeltet.
    • Tannproteser. De kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis du skal undersøke hode/halsområdet.
    • Øyesminke. Den kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.
    Dersom du bruker medisiner kan du ta dem på vanlig måte.
    Skal du undersøke magen må du ofte faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Hvis du ikke skal faste, kan du spise og drikke som du pleier.

    Om du ammer ber vi deg ta kontakt med oss før du kommer til timen.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på en benk som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Du ligger med hodet eller bena først avhengig av hvilket område på kroppen du skal undersøke. Det vi skal undersøke må ligge midt i magnetfeltet. Det er viktig at du ligger helt stille for at kvaliteten på bildene skal bli bra.

    Mens bildetakingen pågår hører du en rekke bankelyder. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du får ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden.

    Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår. MR sjekklista gjelder også for pårørende som skal være i rommet.

    Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan gi forstyrrelser i bildene.

    Undersøkelsestiden varierer fra 15 minutter til 1 1/2 time, avhengig av hvilket område du skal undersøke og hvor mange bilder vi skal ta.

    Gjør det vondt?
    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Du får puter og annen støtte slik at du klarer å ligge stille.
    Du kan oppleve å bli varm under undersøkelsen. Dette er ikke vondt eller farlig. Denne følelsen gir seg når undersøkelsen er over.

    Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

  3. Etter

    Dersom du er innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen. Hvis du har fått kontrastvæske, må du vente til det har gått 30 minutter. Ellers kan du reise rett hjem når du er ferdig. Har du brukt beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.

    Resultatet av undersøkelsen
    Bildene blir gransket av en radiolog (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt til legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

Har du sterkt redusert nyrefunksjon, kan du få alvorlige bivirkninger etter av bruk av MR-kontrastmidler. Derfor tas det særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. MR-kontrastmidler kan brukes etter nøye medisinsk vurdering, i tilfeller der det er nødvendig for å påvise sykdomstilstander.

Dersom det er aktuelt å gi deg kontrast i forbindelse med undersøkelsen vil det i noen tilfeller være behov for å avklare nyrefunksjon ved hjelp av en blodprøve.

Gå til MR-undersøkelse

Les mer om Ultralydundersøkelse

Ultralydundersøkelse

 

Ultralydundersøkelse blir gjort for å stille diagnose, kartlegge utbredelse av en sykdom eller for å vurdere effekten av en behandling. Bruk av ultralyd er ikke skadelig for kroppen.

Ultralyd er høyfrekvente lydbølger og fungerer i prinsippet som et ekkolodd. Ultralydapparatet sender lydbølger inn i kroppen. Når lyden passerer forskjellige vev i kroppen, blir litt av lyden reflektert tilbake som ekko. Denne lyden blir fanget opp av et lydhode og lydbølgene blir omdannet til bilder i ultralydmaskinen.

  1. Før

    Forberedelsene til en ultralydundersøkelse varierer ut fra hva du skal undersøke.

    • Ved undersøkelse av mageregionen skal du ikke spise mat eller drikke de siste 4 timene før undersøkelsen. Du skal heller ikke tygge tyggegummi eller spise pastiller. Er du avhengig av medisiner, skal du ta disse som vanlig med lite vann.

    • Ved undersøkelse av urinblæren skal du drikke rikelig i forkant og møte med full urinblære.

    • For andre ultralydundersøkelser er det ingen forberedelser.

    Du får informasjon om nødvendige forberedelser i innkallingsbrevet du mottar i forkant av undersøkelsen.

  2. Under

    Vanligvis utfører vi undersøkelsen mens du ligger på en benk. Du må være avkledd på det området vi skal undersøke. For å kunne lage bilder må det være god kontakt mellom huden og lydhodet. Derfor bruker vi alltid en kontaktgelé på huden. Du kan ofte føle at det blir litt kaldt med en gang. Vi beveger lydhodet frem og tilbake i det aktuelle området og det blir tatt en rekke bilder.

    Undersøkelsen gjør ikke vondt. Av og til må den som undersøker deg trykke litt ekstra på lydhodet for å få bedre innsyn. Det kan føles litt ubehagelig, spesielt hvis du allerede har smerter eller er øm i området.

    I noen få tilfeller er det aktuelt å gi kontrast i blodåren din (mikro-gassbobler). Du får lagt inn en plastnål i albuen eller på håndryggen. Nålen blir fjernet etter undersøkelsen. Du vil på forhånd bli spurt om du har alvorlig hjertesykdom. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag.

    I andre tilfeller er det aktuelt å måle stivhet i et organ, for eksempel lever, ved hjelp av ultralyd elastografi. Denne tilleggsundersøkelsen varer 3-5 minutter og har ingen bivirkninger.

    Undersøkelsen tar 10-30 minutter avhengig av hva som blir undersøkt.

  3. Etter

    Pasienter som er innlagt på sykehuset kan dra tilbake til avdelingen. Andre kan reise hjem etter undersøkelsen.

    Ved ultralydundersøkelse der kontrast blir satt i blodåren din, ber vi deg vente på avdelingen en liten stund etter at kontrasten er satt inn.

    Enkelte ganger kan den som undersøker deg gi svar direkte, men oftest vil du få svar fra den legen som henviste deg til undersøkelsen. Pasienter som er innlagt på sykehuset får som regel svaret neste dag.

Vær oppmerksom

Ultralydundersøkelsen medfører ingen komplikasjoner.

Gå til Ultralydundersøkelse

 

Behandling

Før operasjon vil du gjennomgå de siste forberedende undersøkelsene du trenger og få mer informasjon om hva som skal skje når du innlegges.

Skulderleddet: Operasjonen foregår vanligvis artroskopisk (kikkhullskirurgi). Leddbånd og leddleppe (labrum) festes tilbake på plass. Alternative operasjonsmetoder kan anbefales til pasienter som har økt risiko for tilbakefall.

Kragebeinet: Ved kroniske smerter etter dislokasjon av kragebeinet, men liten feilstilling, blir de ytterste millimeterne i kragebeinet fjernet ved kikkhullskirurgi(artroskopi) for å bedre plagene. Ved større feilstilling i leddet mellom kragebein og skulderblad kan man vurdere å fiksere leddet i korrekt stilling akutt, for å tillate nærliggende leddbånd å gro med riktig lengde. Fiksasjonen gjøres ved en kombinasjon av kikkhullskirurgi og åpen kirurgi. Dette bør gjøres innen to uker etter skaden for å gi et godt resultat. Ved kronisk feilstilling i kragebeinsledd og skader i leddet mellom brystbeinet og kragebeinet benyttes vanligvis åpen kirurgi, der leddbånd forsterkes med sene fra annen del av kroppen (normalt sene fra låret) eller ved bruk av kunstig materiale.

Noen pasienter skrives ut operasjonsdagen, andre trenger å bli en dag eller to.

Ortoped avgjør behov for fatle i hvert enkelt tilfelle. De fleste må bruke fatle i to til seks uker. Noen pasienter får i tillegg beskjed om å unngå visse bevegelser og aktiv bruk av armen en periode etter operasjonen. Du må alltid følge beskjeder gitt i operasjonsbeskrivelsen.

Oppfølging

Er du på sykehuset dagen etter operasjonen, kommer fysioterapeut til deg og går gjennom informasjon, øvelser og bruk av fatle . Vi anbefaler at du starter opptrening hos fysioterapeut en til to uker etter hjemreise. Opptrening og behandling skjer gradvis og i henhold til operasjonsbeskrivelsen. Fysioterapi og egentrening er helt nødvendig for å få et godt resultat etter operasjonen. Du må trene intensivt i minimum fire til seks måneder før du kan vende tilbake til idrett eller annen aktivitet med risiko for å pådra deg ny skulderskade.

Ved behov vil du få resept på smertestillende når du reiser fra sykehuset.

Lengde på sykemelding avhenger av blant annet restriksjoner gitt i operasjonsbeskrivelsen, arbeidssituasjon og omfang av plager. Vanligvis skriver ortoped ut den første sykemeldingen og fastlege kan forlenge denne ved behov.

Du vil bli innkalt til kontroll etter operasjonen.

Faresignaler

Sårinfeksjon er en sjelden komplikasjon etter operasjon.

Ta kontakt med sykehuset dersom du opplever følgende symptomer:

  • Feber
  • Frostanfall
  • Rødhet eller puss fra sårene

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

Sykehusapoteket på Haraldsplass

Det nye sykehusapoteket ligger sentralt plassert rett innenfor døren ved den gamle hovedinngangen til sykehuset.

Apoteket er åpent mandag til fredag fra 08:30 - 16:00.

E-post: haraldsplass@sav.no

Telefon: 91559251

Telefaks: 55978581


Hjemmeside: Sjukehusapoteket Haraldsplass - Sjukehusapoteka Vest (sjukehusapoteka-vest.no)

Besøkstider og telefontider

​Besøkstider

For å redusere smittefare i sykehuset oppfordrer vi alle til å tenke over om besøket kan vente til pasienten er utskrevet fra sykehuset.

Ved behov er det kun nærmeste pårørende, 1-2 personer, som kan besøke pasienter i denne perioden. Alle besøk skal avtales med aktuell avdeling i forkant av besøket.

Besøkstid ved sykehuset er mellom 17.00 og 20.00, alle ukedager. Pasienter kan også ta i mot besøk i sykehusets fellesrom utenom visittidene.

Barn er velkommen sammen med voksne. Personer med feber, forkjølelse eller andre infeksjoner bør ikke besøke innlagte pasienter. Ved tvil kan personalet rådspørres.

For enkelte avdelinger gjelder egne besøksregler.

Dersom pårørende har noe de skal levere til inneliggende pasienter, må dette leveres før kl 21:00.

Telefontider

Resepsjonen er åpen mellom 06:30 og 21:00 på hverdager, og mellom 07:00 og 21:00 på lørdag og søndag / helligdager. 

Åpningstider telefonhenvendelser til poliklinikken: 

08:30 - 11:00 og 13:00 - 14:00​

Avvikende telefontider i ferie og høytider 

Internett

Pasienter og besøkende kan bruke gratis trådløst internett på sykehuset.

​Tilgang til gjestenettet på sykehuset

  • Koble til nettverket "gjest.ihelse.net".

  • Åpne nettleseren din (Safari, Chrome, Firefox, Internet Explorer etc.) for å få opp påloggingssiden.

Slik kobler du deg på som ny bruker

  • Velg «registrer deg».

  • Les gjennom vilkårene og godkjenn.

  • Skriv inn mobilnummeret du ønsker påloggingsinformasjon sendt til og opprett konto. 

  • Du vil motta en SMS og blir automatisk sendt til påloggingssiden. Her kan du logge inn med ditt brukernavn og passord.

  • Tilgangen du får til internett varer i 24 dager. Etter det må du be om nytt brukernavn og passord. 

For eksisterende bruker (siste 24 dager)

  • Se tekstmelding du har fått med brukernavn og passord

  • Skriv inn brukernavn og passord og trykk send inn

Årsaken til at du må logge inn er krav til sikkerhet i sykehusnettverket.

Sykehuset benytter samme type løsning som flyplasser og hotell.

Kiosk, kantine og mattilbud

​​Pasienter og pårørende er hjertelig velkomne til å bruke Café Linde og kaffebaren Haralds som ligger like innenfor den gamle hovedinngangen til sykehuset. 

Sykehuset har også Narvesen kiosk i plan U2 i nybygget, der du kan få kjøpt noe mat, i tillegg til vanlige kioskvarer, blomster og kort.

​Åpningstider, Café Linde: 
Mandag-fredag: 07:30-16:00 
Lørdag og søndag: stengt.

Åpningstider, Haralds

Mandag-fredag 06:45-18.00

​Lørdag og søndag: stengt. 

Åpningstider, kiosk: 
Mandag-fredag: 07:00-21:00
Lørdag og søndag: 08:00-20:00

Dagligvarebutikk i nærområdet:

Rema1000 Haukelandsveien (ekstern lenke).

Ca. 5 minutters gange fra sykehusets hovedinngang.

Mandag-fredag: 07:00-22:00

Lørdag: 08:00-20:00

Søndag: Stengt

Prestetjenester

​​​​​​​​Vi ønsker å møte den enkelte med respekt. Som sykehusprester har vi bred erfaring og høy kompetanse i å samtale med mennesker i ulike livssituasjoner.

Her kan du lese mer om prestetjenester.​

Fant du det du lette etter?