Behandling ved akutt dislokasjon som blir stående ut av stilling:
Dersom leddet ikke går tilbake i korrekt posisjon må stillingen korrigeres av lege. Behandlingen utføres på legevakt eller sykehus. Hos de fleste pasienter kan dette gjennomføres uten narkose, men med lokalbedøvelse i ledd og/eller smertestillende medisiner. Etter at skulderen er satt på plass får du et fatle for smertelindring i en til to uker. Gradvis opptrening bør så gjennomføres i samarbeid med fysioterapeut for å oppnå normal bevegelighet, kraft og koordinering. Ekstreme leddutslag og idrettsaktivitet med risiko for nye skader bør unngås i minimum seks uker. Ved uttalt redusert førlighet etter at skulderen er satt på plass bør man utelukke avriving av sener i skulderen med MR.
Behandling ved gjentatt dislokasjon av skulderledd:
For personer med medfødt overbevegelige ledd som går ut av stilling ved hverdagsaktivitet er fysioterapi første behandlingsvalg. Ved skadeutløst skulderinstabilitet har du mindre sjanse for å oppnå en stabil skulder ved hjelp av fysioterapi. Operasjonsindikasjon avgjøres av hvor mye skulderfunksjonen er påvirket av instabiliteten og effekten av behandling hos fysioterapeut. Du vurderer sammen med lege fordeler med operasjon mot ulemper knyttet til rekonvalesens og komplikasjonsrisiko.
Behandling ved dislokasjon og forstrekking av kragebeinsledd:
Etter akutt skade er graden av feilstilling i leddet avgjørende for videre behandling. Ved liten feilstilling er leddbåndene kun delvis revet av og de gror vanligvis uten at du trenger operasjon. Smerte i leddet er dog vanlig og kan vedvare det første året etter skaden.
Hos ortoped vil du gjennomgå en grundig klinisk undersøkelse. Ortopeden vurderer behov for tilleggsundersøkelser som for eksempel røntgen, ultralyd eller MR. Basert på funn i undersøkelse og samtale vil dere bli enige om videre behandlingsplan.
Dersom du blir anbefalt operasjon må du forberede deg på ventetid. I denne perioden er det en fordel at du får behandling hos fysioterapeut eller gjør øvelser på egenhånd. Formålet med behandlingen/øvelsene er å redusere smerte og forberede deg til operasjon og trening du må gjøre etterpå.
Røntgenundersøkelse - generell
Røntgenundersøkelse
Ved en røntgenundersøkelse lar vi elektromagnetiske stråler trenge gjennom den kroppsdelen som vi ønsker å studere. På denne måten får vi bilder som er svært viktige for å bestemme en eventuell diagnose og om du trenger behandling.
Røntgenstråler har en viss evne til å trenge igjennom menneskelig vev. Hvor mye av strålingen som trenger gjennom avhenger av vevets sammensetning (muskel, bein, fett) og tykkelse.
Når vi tar et røntgenbilde lar vi strålingen passere gjennom den kroppsdelen vi vil studere. Kroppsdelene har ulik evne til å stoppe strålingen. Strålingen som kommer gjennom kroppen, treffer en digital opptaksplate. Det oppstår svertning, og det blir mørkest der det er mest stråling. På denne måten får vi et skyggebilde på skjermen: Det blir lysest bak organer som absorberer mye stråling, og mørkest bak organer som absorberer lite.
-
Før
- Du må fjerne metallgjenstander for å unngå forstyrrelser på bildet.
- Hvis du skal undersøke korsrygg og bekken kan det hende du må tømme tarmen. Dette kommer an på hvor du blir undersøkt. Du vil få beskjed om eventuelle forberedelser i innkallingsbrevet, eller på avdelingen dersom du er inneliggende.
- Er du gravid, må du gi beskjed om dette når du har mottatt innkallingen og når du møter opp til timen, slik at vi kan tilpasse undersøkelsen.
-
Under
Som hovedregel tar vi to bilder vinkelrett på hverandre av den kroppsdelen vi skal undersøke. Noen ganger tar vi flere bilder. Når vi tar røntgenbildene er det viktig at du holder den kroppsdelen vi skal ta bilde av i ro. Enkelte ganger blir du bedt om å holde pusten.
Undersøkelsen kan ta noen få minutter eller opptil 1 time, avhengig av hvor mange bilder vi tar.
-
Etter
Bildene blir beskrevet av en røntgenlege (radiolog), og svaret sendes til legen som har henvist deg.
Vær oppmerksom
Gå til
Røntgenundersøkelse - generell
MR-undersøkelse
MR
Ved MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.
MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystem. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelett, hjerte, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inkludert tarmsystemet.
-
Før
På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du:
- har pacemaker
- har innoperert høreapparat
- har annet innoperert metall og elektronikk
- har klips på blodkar i hodet
- har metallsplint i øye
- er gravid
Sjekkliste: Dette må fjernes før undersøkelsen:
- Klokker, bank- og kredittkort. Disse kan bli ødelagt av magnetfeltet
- Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker. Disse kan trekkes inn mot apparatet i stor fart.
- Høreapparat. Det kan bli påvirket av magnetfeltet.
- Tannproteser. De kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis du skal undersøke hode/halsområdet.
- Øyesminke. Den kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.
Dersom du bruker medisiner kan du ta dem på vanlig måte.
Skal du undersøke magen må du ofte faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Hvis du ikke skal faste, kan du spise og drikke som du pleier.
Om du ammer ber vi deg ta kontakt med oss før du kommer til timen.
-
Under
Under undersøkelsen ligger du på en benk som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Du ligger med hodet eller bena først avhengig av hvilket område på kroppen du skal undersøke. Det vi skal undersøke må ligge midt i magnetfeltet. Det er viktig at du ligger helt stille for at kvaliteten på bildene skal bli bra.
Mens bildetakingen pågår hører du en rekke bankelyder. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du får ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden.
Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår. MR sjekklista gjelder også for pårørende som skal være i rommet.
Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan gi forstyrrelser i bildene.
Undersøkelsestiden varierer fra 15 minutter til 1 1/2 time, avhengig av hvilket område du skal undersøke og hvor mange bilder vi skal ta.
Gjør det vondt?
Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Du får puter og annen støtte slik at du klarer å ligge stille.
Du kan oppleve å bli varm under undersøkelsen. Dette er ikke vondt eller farlig. Denne følelsen gir seg når undersøkelsen er over.
Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.
-
Etter
Dersom du er innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen. Hvis du har fått kontrastvæske, må du vente til det har gått 30 minutter. Ellers kan du reise rett hjem når du er ferdig. Har du brukt beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.
Resultatet av undersøkelsen
Bildene blir gransket av en radiolog (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt til legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt.
Vær oppmerksom
MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel
Har du sterkt redusert nyrefunksjon, kan du få alvorlige bivirkninger etter av bruk av MR-kontrastmidler. Derfor tas det særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. MR-kontrastmidler kan brukes etter nøye medisinsk vurdering, i tilfeller der det er nødvendig for å påvise sykdomstilstander.
Dersom det er aktuelt å gi deg kontrast i forbindelse med undersøkelsen vil det i noen tilfeller være behov for å avklare nyrefunksjon ved hjelp av en blodprøve.
Gå til
MR-undersøkelse
Ultralydundersøkelse
Ultralydundersøkelse blir gjort for å stille diagnose, kartlegge utbredelse av en sykdom eller for å vurdere effekten av en behandling. Bruk av ultralyd er ikke skadelig for kroppen.
Ultralyd er høyfrekvente lydbølger og fungerer i prinsippet som et ekkolodd. Ultralydapparatet sender lydbølger inn i kroppen. Når lyden passerer forskjellige vev i kroppen, blir litt av lyden reflektert tilbake som ekko. Denne lyden blir fanget opp av et lydhode og lydbølgene blir omdannet til bilder i ultralydmaskinen.
-
Før
Forberedelsene til en ultralydundersøkelse varierer ut fra hva du skal undersøke.
Ved
undersøkelse av mageregionen skal du ikke spise mat eller drikke de siste 4 timene før undersøkelsen. Du skal heller ikke tygge tyggegummi eller spise pastiller. Er du avhengig av medisiner, skal du ta disse som vanlig med lite vann.
Ved
undersøkelse av urinblæren skal du drikke rikelig i forkant og møte med full urinblære.
For
andre ultralydundersøkelser er det ingen forberedelser.
Du får informasjon om nødvendige forberedelser i innkallingsbrevet du mottar i forkant av undersøkelsen.
-
Under
Vanligvis utfører vi undersøkelsen mens du ligger på en benk. Du må være avkledd på det området vi skal undersøke. For å kunne lage bilder må det være god kontakt mellom huden og lydhodet. Derfor bruker vi alltid en kontaktgelé på huden. Du kan ofte føle at det blir litt kaldt med en gang. Vi beveger lydhodet frem og tilbake i det aktuelle området og det blir tatt en rekke bilder.
Undersøkelsen gjør ikke vondt. Av og til må den som undersøker deg trykke litt ekstra på lydhodet for å få bedre innsyn. Det kan føles litt ubehagelig, spesielt hvis du allerede har smerter eller er øm i området.
I noen få tilfeller er det aktuelt å gi kontrast i blodåren din (mikro-gassbobler). Du får lagt inn et lite plastrør i en blodåre (venekanyle) i albuen eller på håndryggen. Venekanylen blir fjernet etter undersøkelsen. Du vil på forhånd bli spurt om du har alvorlig hjertesykdom. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag.
I andre tilfeller er det aktuelt å måle stivhet i et organ, for eksempel lever, ved hjelp av ultralyd elastografi. Denne tilleggsundersøkelsen varer 3-5 minutter og har ingen bivirkninger.
Undersøkelsen tar 10-30 minutter avhengig av hva som blir undersøkt.
-
Etter
Pasienter som er innlagt på sykehuset kan dra tilbake til avdelingen. Andre kan reise hjem etter undersøkelsen.
Ved ultralydundersøkelse der kontrast blir satt i blodåren din, ber vi deg vente på avdelingen en liten stund etter at kontrasten er satt inn.
Enkelte ganger kan den som undersøker deg gi svar direkte, men oftest vil du få svar fra den legen som henviste deg til undersøkelsen. Pasienter som er innlagt på sykehuset får som regel svaret neste dag.
Vær oppmerksom
Ultralydundersøkelsen medfører ingen komplikasjoner.
Gå til
Ultralydundersøkelse